Aftenposten – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

AFTENPOSTEN AS

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Eid av

Schibsted ASA, Stiftelsen Tinius

Forretningsadresse

Oslo

Daglig leder

Trine Eilertsen (sjefredaktør)

Styreleder

Siv Tveitnes

A-magasinet, 33/1935.

Opplagstall for Aftenposten, 1986-2023

Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Aftenposten er en norsk dagsavis med hovedredaksjon i Oslo. Den kommer ut på papir alle hverdager og er Norges nest største avis målt i papiropplag. Avisen er en del av Schibsted Media, som er eid av Stiftelsen Tinius. I tillegg til det daglige hovedproduktet på papir utgir Aftenposten en egen avis rettet mot barn, Aftenposten junior, videre månedsmagasinet Aftenposten Historie og det populærvitenskapelige magasinet Innsikt. A-magasinet er et ukentlig bilag til hovedavisen.

Digitalt

Aftenposten begynte med nettutgave (Aftenposten.no) i 1995. Ordningen med såkalt betalingsmur for å gi ikke-abonnenter adgang til å lese avisen ble innført i 2013. Mens betalende abonnenter på papir og nett var totalt 248 595 i andre halvår 2023, var antall daglige lesere i gjennomsnitt 524 501, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Aftenposten produserer flere podkaster; Aftenpodden og Forklart er blant de mest populære.

Historie

Oda Krohg malte i 1887 dette bildet av sin datter i ferd med å klippe i stykker Aftenposten. Motivet er tolket som en humørfylt «straff » fra kunstneren, fordi hennes svoger, maleren Frits Thaulow, måtte sone 64 dager i fengsel for å ha gitt Aftenpostens eier og redaktør, Amandus Schibsted, en ørefik. Det skjedde fordi Schibsted hadde slaktet det storstilte arrangementet «Borgen» i Slottsparken i 1887 – til inntekt for et kunstnerhus. Fengselsoppholdet ble forholdsvis komfortabelt. Thaulow fikk med egne møbler, staffeli og malersaker til Møllergata nr. 19, og han fikk besøk hele dagen gjennom. Han hadde dessuten sørget for å starte soningen på en dag som innebar at han ble satt fri på selveste 17. mai. Da ble Thaulow hentet av en stor deputasjon med Bjørnson i spissen. Og frihetsdagen ble i vittighetsbladene omdøpt til Fritsdagen. Maleri fra 1887, Nasjonalmuseet.

Avisen ble grunnlagt i 1860 av boktrykker Christian Schibsted under navnet Christiania Adresseblad. Nåværende navn ble tatt i bruk i 1861. Aftenposten, og senere Schibsted-konsernet, var fram til 1980-årene en personlig eid bedrift med Schibsted-familien og dens etterkommere som dominerende eiere. I 1983 ble konsernet omgjort til aksjeselskap.

Aftenposten var til å begynne med et upolitisk nyhets- og annonseblad, men fikk fra slutten av 1880 et konservativt preg. I den lange perioden fram til rundt 1990, som ble avsluttet med sjefredaktør Egil Sundars avgang, var Aftenposten en såkalt høyreavis som også arbeidet for at Norge skulle få borgerlige regjeringer. I årene etter har avisen redaksjonelt hatt en profil som best kan karakteriseres som politisk uavhengig, men liberal-konservativ.

Avisen fikk sitt store oppsving under redaktør Amandus Theodor Schibsted (1879–1913). Han var en fremragende journalist med sans for aktuell nyhetsreportasje. I dette tidsrommet ble avisen et ledende annonseorgan, noe som skapte en solid økonomisk basis. Aftenpostens vekst fortsatte i mellomkrigsårene og etter andre verdenskrig. Grunnlaget for veksten i årene etter 1945 ble i noen grad lagt ved at Aftenposten utkom under hele okkupasjonstiden.

Krigsår

Som alle andre aviser som utkom i Norge under andre verdenskrig måtte også Aftenposten underkaste seg streng sensur og rette seg etter direktiv fra den tyske okkupasjonsmakten. Men allerede i 1930-årene, etter at nazistene grep makten i Tyskland, viste Aftenpostens redaksjonelle ledelse stor sympati med dette regimet og den ideologien det forfektet.

Teknologisk utvikling

I 1966 overtok Aftenpostens eiere dagsavisen Verdens Gang (VG). Dette innebar i første rekke et trykkteknisk samarbeid. I 1976 gikk Aftenposten og Verdens Gang over til offsettrykk, og samtidig med overgangen til fotosats tok avisene i bruk laserteknikk ved helsides radiolinkoverføring fra setteriet i Akersgata til trykkeriet på Linderud. I 1999 tok avisen i bruk sitt nåværende trykkeri i Nydalen. I 2003 flyttet avisen fra sin tradisjonsrike beliggenhet i Akersgata, der den hadde holdt til i 127 år, til åtte etasjer i det ombygde Postgirobygget ved Oslo Sentralstasjon. I 2014 flyttet de tilbake til Akersgata.

Flere utgaver

Avisen kom inntil desember 2012 i to utgaver: en morgenutgave, som kom alle ukens dager, og en aftenutgave, Aften, som ble distribuert i Oslo-området med hovedvekt på lokalt stoff. Aftenutgaven ble avviklet i 2012. Aftennummeret kom i tabloidformat fra 1997. I 2003 kom én av seksjonene i morgenutgaven i tabloidformat, mens hele morgenutgaven fulgte i 2005. Fra 1990 har Aftenposten også hatt søndagsutgave.

Aftenposten utgav landsutgaven Ukens Nytt tre ganger ukentlig i perioden 1890–1989. Ukebilaget A-magasinet har blitt gitt ut i 1926–1943, 1963–1993 og siden 2005.

Redaktører

Opplag

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement i andre halvår, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Wasberg, Gunnar Christie: Aftenposten i hundre år, 1960

Faktaboks

Organisasjonsnummer

890412882

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer (4)