Drammens Tidende – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

DRAMMENS TIDENDE AS

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Eid av

Amedia

Forretningsadresse

Drammen

Stiftet

1832

Daglig leder

Øyvind Hagen

Styreleder

Morten Nilsen

Drammens Tidende – DT – er en lokalavis i Drammen. Den er eid av Amedia.

Drammens Tidende er en norsk lokalavis som utgis i Drammen. Den utkommer i papirformat tre ganger i uken, og ellers daglig som e-avis og nettavis. Avisen ble grunnlagt som Tiden i 1832 og eies av Amedia. Drammens Tidende dekker Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker, Holmestrand, Modum, Sigdal og Krødsherad. Avisen er Amedias eldste avis.

Digitalt

Drammens Tidende begynte med nettavis i 1997. Etter å ha vært en tradisjonell dagsavis gjennom mesteparten av historien, ble antallet ukentlige papirutgaver fra mars 2024 redusert fra seks til tre.

Avisen produserer flere podkaster, blant annet fotballpodden «_Feilkast_».

Det gjennomsnittlige antall daglige lesere på nett og papir var 67 875 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Historie

Redaktør Lars Raknerud og grosserer Axel Lyche skapte avishistorie da de på slutten av 1800-tallet kjøpte både Buskeruds Blad og Drammens Tidende, og samkjørte produksjonen. De ble på folkemunne kalt «tvillingavisene», men avisene var klart profilert mot henholdsvis landdistriktene og Drammen by. Men mye var også fellesstoff , og Lars Raknerud satset bevisst på lokalstoff et, samtidig som han dempet ned avisenes politiske forankring i Høyre. Det ga en sterk opplagsvekst, som fortsatte da sønnen Nils overtok redaktøransvaret i 1919. Raknerud-familien satt i redaktørstolen helt fram til annen verdenskrigs slutt i 1945.

Det første Drammens Tidende, som den danske boktrykker Fredrik Carl Ferdinand Rode sto bak, startet opp i 1816. Avisen ble allerede fra starten en torn i øyet på det lokale borgerskap med sine utfall mot embetsmannsveldet og den gamle overklassen. Men det gikk nesten 16 år før den kjente presten, bankmannen og avisgründeren Niels Wulfsberg sammen med sønnen Jacob satte inn sitt borgerlige motstøt. Fra nyttår 1832 kom Tiden ut i Drammen, og allerede året etter måtte Rodes avis gi opp. Her publiserte Henrik Wergeland i 1841 sitt dikt Mig Selv, etter å ha blitt refusert i Morgenbladet.

I 1845 overtok Tiden også navnet til den slagne konkurrenten, og i 1851 ble Paul Hjelm-Hansen redaktør i Drammens Tidende. Det ble et kortvarig gjestespill, men den nye redaktøren gjorde et viktig grep som sikret avisen en plass i litteraturhistorien. Han engasjerte unge Aasmund Olavsson Vinje som Kristiania-korrespondent. I nesten åtte år, fram til februar 1859, skrev Vinje nærmere tusen artikler i avisen og markerte seg raskt som en stilsikker nyhetsjournalist og observatør i hovedstaden. Han brøt over tvert ved årsskiftet 1858–59 for å starte Dølen.

Etter hyppige redaktørskifter og et opplag på bare rundt 500 aviser, skjedde det i 1897 et viktig eierskifte. Familien Wulfsberg solgte avisen til grosserer Axel Lyche, eieren av Buskeruds Blad. De to avisene innledet et nært samarbeid som ga rask vekst. I 1901 ble Lars Raknerud ansatt som redaktør for de to avisene, som begge var markante talerør for Høyre. Raskt tok han også grep for å utvikle det lokale informasjonsstoffet, og i pressehistorien har han fått sin plass som en av skaperne av den moderne nyhetsjournalistikken.

Arbeideravisen «Fremtiden» ble stoppet av tyskerne allerede i august 1940 og kom ikke på gaten igjen før i mai 1945. De to Høyre-avisene ble dermed enerådende som lokalaviser i nedre Buskerud, og de kom opplagsmessig styrket ut av krigen. Etter krigen ble det foretatt store investeringer i teknisk utstyr og et nytt avisbygg i bydelen Åssiden, men etter noen år flyttet mediehuset tilbake til Bragernes sentrum.

Høyre-organ

Drammens Tidendes politiske plassering var i den konservative leir like til årtusenskiftet. Avisen var en av Høyres trofaste støttespillere som argumenterte for borgerlig samarbeid og borgerlige regjeringer. I perioden 1994–1998 var avisens politiske redaktør formann i Den Konservative Presses Forening. Men med eierskifte og gradvis oppløsning av synlige og usynlige partibånd ble også Drammens Tidende en politisk uavhengig nyhetsavis.

Orkla, Edda og Amedia

Da Orkla kjøpte avisbedriften i 1993, ble konserntanken ytterligere utviklet med kjøp av etter hvert sju mindre lokalaviser, samtidig som man satset på nettaviser, lokalradio og lokal-TV. Etter at Orkla i 2006 solgte sine aviser til engelske eiere, fikk det tradisjonsrike mediehuset i Drammen navnet Edda Media Buskerud. Edda Media ble kjøpt opp av Amedia i 2011.

Omlegging

Nettavis ble startet i 1997, søndagsavis fra 2001 (vedtatt nedlagt 2009), og i 2004 gikk avisen over til tabloidformat. På 2000-tallet er Drammens Tidende bygd ut til et mediehus med avis, nett, radio og lokal-TV og med en høy grad av redaksjonell samordning.

Fakta

• Drammens Tidende: første nr. 21. november 1816, siste nr. 1. juli 1833, deretter opptatt i Tiden.
• Tiden: første nr. 2. januar 1832, siste nr. 31. desember 1844
• Skiftet navn til Drammens Tidende 1. januar 1845.
• Siste nr. 31. januar 1961, deretter sammenslått med Buskeruds Blad under tittelen Drammens Tidende og Buskeruds Blad.
• Endret navn til Drammens Tidende fra 2. januar 2000

Opplag

Opplagstall for Drammens Tidende, 1986-2023

Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Davidsen, Øyvind & Lars Sørensen: Drammens tidende og Buskeruds blad, 1975–81, 2 b.

Faktaboks

Organisasjonsnummer

911212900

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer