Filippa – dronning av Danmark, Norge og Sverige – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Filippa

Filippa av England, Philippa av England

Philippa of Lancaster

Uttale

filˈippa

Født

4. juli 1394, England

Død

5. januar 1430, Vadstena, Sverige

Virke

Dronning av Norge, Danmark og Sverige

Familie

Foreldre: Henry Bolingbroke, hertug av Lancaster (senere engelsk konge Henrik 4.; 1366–1413) og Marie Bohun (cirka 1360–1394).

Gift i 1406 i Lund med kong Erik (i Norge Eirik 3., i Danmark Erik 7., i Sverige Erik 13.) (cirka 1382–1459; se Erik av Pommern).

Søster av den engelske kongen Henrik 5. (1387–1422).

Erik og Filippa

Filippa giftet seg med Erik i 1406.

Statue av Filippa

Filippa var dronning av Danmark, Norge og Sverige gjennom sitt ekteskap med Erik av Pommern, som hun giftet seg med i 1406. De tre rikene var da forent i Kalmarunionen. Filippa var datter av Henrik 4. av England.

Filippa opptrådte som regent for alle de tre skandinaviske rikene under kong Eriks utenlandsfravær i 1423–1425 og senere i Sverige ved flere anledninger, men besøkte aldri Norge. Filippa var dypt religiøs og betenkte Birgittinerordenen med betydelige gaver. Hun var innskrevet som legsøster i birgittinerklosteret i Vadstena og ligger begravd der. Ekteskapet med Erik var barnløst.

Familie

Filippa var datter av Henrik 4. av England. Moren døde da Filippa ble født, og hennes eneste minne av moren var en illuminert bønnebok som hun arvet, og som i dag finnes i Det Kongelige Bibliotek i København. Filippa ble oppkalt etter oldemoren, Philippa av Hainaut (1314–1369), som var gift med den engelske kongen Edvard 3.

Ekteskap med Erik

Ekteskapsforhandlinger

Filippa var et fornemt gifte, særlig etter at faren besteg den engelske tronen i 1399 som den første kongen av huset Lancaster. Fra 1401 ble det ført forhandlinger om giftermål mellom henne og unionskongen Erik av Pommern. Samtidig ble det forhandlet om ekteskap mellom hennes bror og kong Eriks søster. Erkedegn Peder Lykke ble sendt til England for å forhandle, og i 1402 kom det befullmektigede engelske sendemenn til Danmark.

Sendemennene stilte en rekke betingelser, og dronning Margrete (kong Eriks adoptivmor og den reelle unionsregenten) avbrøt forhandlingene da hun ikke ville gå med på flere av betingelsene. Hun var blant annet ikke interessert i å forplikte seg militært, slik at hun kunne bli dratt med i kriger som var uvedkommende for de nordiske rikene. Forhandlingene om giftermål mellom kong Eriks søster og prinsen av Wales ble derfor skrinlagt, mens det ikke ble satt en stopper for Filippas giftermål.

Hjemføring

Høsten 1404 skulle en sendeferd på seks herrer – tre geistlige og tre verdslige – med biskop Øystein av Oslo som formann, reise til England for å hjemføre bruden. Været var imidlertid så ille at de måtte utsette reisen til våren 1405. Biskopen gjorde et godt inntrykk på Filippas far og hans hoff, da han først kom seg i vei. Planen var at Filippa skulle reise til Bergen, da kong Erik på dette tidspunktet oppholdt seg i Norge. Biskoper, riddere, fruer og jomfruer ble tilsagt å møte bruden i Bergen, og det ble utskrevet en landhjelpsskatt av Norge for å finansiere mottakelsen. Filippa reiste imidlertid ikke til Bergen, men ble proklamert som dronning over Danmark, Sverige og Norge 8. desember 1405 mens hun ennå var i England.

Vielse og kroning

Sommeren 1406 ankom Filippa omsider Danmark, medbringende et stort følge og rikt brudeutstyr. I slutten av oktober samme år ble hun – ennå bare tolv år gammel – i nærvær av blant andre dronning Margrete, viet til kong Erik i erkebispegården i Lund og samtidig kronet. Som hovmesterinne fikk hun Katarina Knutsdotter, som var barnebarn av den hellige Birgitta og enke etter den norske adelsmannen herr Ogmund Finnsson, men fru Katarina døde allerede året etter.

Det ble ikke barn i ekteskapet mellom Erik og Filippa, og kongen ønsket at hans slektning hertug Bogeslav av Pommern skulle arve hans riker. Derfor ble det i 1420 inngått en avtale mellom kongen og dronningen om hvilke deler av rikene som skulle tilfalle henne som livgeding («enkepensjon») dersom kongen døde før henne. Dette dreide seg i hovedsak om områder i det vanskeligst styrbare av rikene, nemlig Sverige. Dronningen skulle som enke råde over Stockholm slott, Uppland, Västmanland, Närke og Södertörn.

Regent

Filippa beordrer forsvaret av København

I 1427 angrep hansaen København, og Filippa opptrådte ved sin manns side som en energisk leder av forsvaret av byen.

De første årene etter bryllupet bodde Erik og Filippa mer eller mindre fast på slottet i Kalmar, men senere opptrådte de ofte hver for seg. Dronning Filippa var regent under kongens pilegrimsreise til Det hellige land i årene 1423–1425. Hun styrte da klokt og myndig og fikk blant annet i stand en avtale med hansestedene som brakte det danske myntvesen i orden. I 1426 var hun i Sverige for å dempe gemyttene der i landet og skaffe skatteinntekter. Året etter angrep hansaen København, og dronningen opptrådte ved sin manns side som en energisk leder av forsvaret av byen. I 1428 ville hun hevne seg og utrustet en flåte som ble sendt mot Stralsund, men dette var ikke et heldig tokt.

Vadstena kloster

Dronningen hadde fra sin tidlige ungdom vært opptatt av kultusen omkring den hellige Birgitta. Hun skjenket store gaver til klosteret i Vadstena, hvor hun selv var innskrevet i søsterfellesskapet. Filippa skal ha hatt innflytelse på grunnleggelsen av birgittinerklosteret Syon Abbey ved London, som hennes bror stiftet i 1415.

Død

Katarina og Filippa

Gravene til dronningene Filippa (fremst, med Kristus-skikkelse) og Katarina Karlsdatter (innerst) i Vadstena klosterkirke.

Dronning Filippa døde brått i 1430 i Vadstena. Gravsteinen hennes finnes i klosterkirken. Det var ingen barn i ekteskapet som kunne sikre tronfølgen, og da dronningen døde, tok det ikke lang tid før kong Erik ble utmanøvrert av stridende fraksjoner i Norden. Filippa var beskrevet som hans gode genius.

Til hennes minne lot Erik innstifte en «evig» sjelemesseordning i Vadstena og en tilsvarende i Kalmar, og han skjenket sin egen og dronningens perlebesatte gullkroner (fra kroningen i 1406) til klosteret i Vadstena. Derfra ble dronningkronen utlånt til Christoffer av Bayerns dronning Dorotheas kroning i København i 1445. Kronen ble senere kjøpt av kong Karl Knutsson Bonde og i 1461 konfiskert i Stockholm av Christian 1. og pantsatt i Lübeck.

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer