Knut Skram – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Knut Skram

Født

18. desember 1937, Ørsta

Virke

Sanger

Familie

Foreldre: Sogneprest Asbjørn Skram (1902–60) og Kari Totland (1915–).

Gift 9.4.1966 i Kaupanger med danser Hanne Marie Thorstensen (14.11.1937–11.1.2017).

Knut Skram

Knut Skram i Tosca på Opera Comique i Paris i 1999

Knut Skram er en norsk sanger (baryton) med godt over 50 år lang karriere, som utspilte seg på Den Norske Opera & Ballett i tillegg til operascener og konsertpodier verden over.

Utdannelse og debut

Skram utdannet seg først til arkitekt ved Montana State University i USA, parallelt med at han tok sangtimer. Han hadde flere konsertopptredener i USA, og etter å ha fullført arkitektstudiene i 1963 arbeidet han i en periode på et arkitektkontor i Montana før han bestemte seg for å satse på sangkarrieren.

Han vendte tilbake til Europa der han studerte med Paul Lohmann i Wiesbaden, Luigi Ricci i Roma og Kristian Riis i København. I 1963 mottok han Wallenbergstipendiet. I mars 1964 debuterte han som konsertsanger i Oslo, hvoretter han umiddelbart fikk engasjement på Den Norske Opera. Her debuterte han samme år i rollen som Amonastro i Aïda av Giuseppe Verdi, med Ingrid Bjoner i tittelrollen.

I 1968 vant Skram førstepris ved den Internasjonale musikkonkurranse i München og i 1971 ved Nordisk musikkonkurranse i Helsinki.

Karriere

Knut Skram

Knut Skram spilte tittelrollen i Eugen Onegin ved Den Norske Opera i 1966.

Knut Skram

Knut Skram

Skram ble en av de bærende kreftene ved Den Norske Opera, hvor han var fast ansatt fra 1964 til 1990. Her sang han hele det store baryton-repertoaret, men var fornuftig i valg av roller. Han begynte med verker av Wolfgang Amadeus Mozart og Gioachino Rossini og utvidet etter hvert til Verdi og Giacomo Puccini før han de senere årene gikk løs på de tunge partiene til Richard Wagner og Richard Strauss. Slik beholdt han kontroll over stemmen og kunne holde karrieren gående så lenge som han gjorde.

En viktig person for hans internasjonale karriere var dirigenten Heinz Fricke, musikksjef ved Den Norske Opera fra 1984 til 1990. Han var også ansatt ved Staatsoper i Øst-Berlin, dit han tok det norske ensemblet i 1985 med Anne Pedersdotter av Edvard Fliflet Bræin og Elektra av Strauss, der Ingrid Bjoner både regisserte og sang tittelrollen, mens Skram sang Orest. Besøket førte til at Skram ble invitert tilbake for å synge Kurwenal i Wagners Tristan og Isolde. Han gjestet Staatsoper årlig frem til 1989 og var med på teaterets turné til Japan i 1987 som Jochaanan i Strauss' Salome. Høsten 1989 hadde han sin første opptreden som Prus i Mysteriet Makropoulos av Leos Janáček ved Deutsche Oper i Vest-Berlin; byen sluttet å hete akkurat dét under hans opphold i og med Berlinmurens fall, som han ble vitne til.

Skram har spilt over 80 roller, 15 av dem satt godt nok til at han flere ganger gjorde raske innhopp for kolleger på scener rundt om i Europa – til dels uten prøver. I både inn- og utland har han spilt mot noen av verdens fremste sangere som Joan Sutherland, José Carreras, Ileana Cotrubas, Mirella Freni og Kiri Te Kanawa. Et høydepunkt i Oslo var da han i 1989 spilte i Verdis Tosca mot Placido Domingo og Helena Döse, der også Skrams skuespillerprestasjoner ble berømmet i pressen: Scarpia var «livsfarlig som en skorpion».

Gjennom hele sin karriere har Skram hatt gjesteopptredener, i tillegg til de to operahusene i Berlin som han besøkte mye i 1980–1990-årene, blant annet Opera Comique i Paris, De Flamse Oper og Theatre de Monnaie i Belgia, Teatro Colón i Buenos Aires og Bolsjoj-teatret i Moskva, i tillegg til festivaler som Arena di Verona, Aix en Provence og Glyndebourne, som han gjestet gjennom ni sesonger.

Etter sin avskjed ved Nasjonaloperaen gjestet han sin gamle arbeidsplass i Oslo en rekke ganger og hadde sin offisielle avskjedsforestilling i Tosca i 2000. Da kjente han at all reisingen hadde tatt på og tok langt færre oppdrag etter det.

Skram gjorde seg også bemerket som romansetolker og hadde et 30 år langt samarbeid med pianisten Robert Levin på Rikskonsertturneer, Festspillene i Bergen med mer. Han har spilt inn en rekke plater med norsk og internasjonalt repertoar med blant annet pianistene Levin og Eva Knardahl, Operaorkesteret og Royal Philharmonic Orchestra.

Annen virksomhet

Knut Skram

Skram satt i juryen for bygging av det nye operahuset i Bjørvika, der hans erfaring som sanger og utdannelse som arkitekt kom vel med: Hans hovedoppgave under studiene var å konstruere et operahus, der han fulgte grundig med på The Metropolitan Operas nybygg i New York som da var under planlegging. Han tok blant annet initiativ til studieturer til relevante operabygg for juryen. Han sang også Don Fernando i et utdrag av Ludwig van Beethovens Fidelio på åpningsgallaen til Den Norske Opera & Ballett 8. april 2008.

Skram var formann i Norsk Operasangerforbund fra 1979–1983. Han er Stormester i Kunsterforeningen og æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.

I 2019 kom boken Operasamtaler, der Skram, Terje Stensvold og Ragnar Ulfung portretteres av Frode Olsen og Trond Olav Svendsen.

Familie

Knut Skram var gift med ballettdanseren Hanne Skram (1937–2017). Han er far til filmkomponisten Henrik Skram og juristen Kristin Skram Brændvang.

Viktigste roller

Plateinnspillinger (et utvalg)

Video

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer