Marie Curie – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Marie Curie

Marie Sklodowska Curie

Polsk: Maria Skłodowska-Curie

Uttale

kyrˈi

Født

7. november 1867, Warszawa

Død

4. juli 1934, Passy, Haute-Savoie i Frankrike

Virke

kjemiker

Marie Curie

Marie Curie

Marie Curie var en polskfødt fysiker som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium sammen med sin mann, Pierre Curie. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap, og den første som fikk Nobelprisen to ganger: Nobelprisen i fysikk i 1903 og Nobelprisen i kjemi i 1911.

Oppdagelsene hun gjorde innen radioaktivitet ble grunnleggende for forståelsen av atomkjernens oppbygning. Hun bidro også i høy grad med å finne ut hvordan ioniserende stråling kan brukes innen kjemi, biologi og medisin.

Under første verdenskrig fikk Curie opprettet nærmere 200 røntgenapparater ved fronten for å undersøke og behandle sårede, et arbeid hun selv deltok i. Etter krigen gjenopptok hun sin forskning.

Curie døde av en anemi, antakelig på grunn av de store stråledosene hun ble eksponert for i sitt arbeid.

Grunnstoffet curium og den tidligere brukte enheten for radioaktivitet, curie, er oppkalt etter ekteparet Curie.

Oppvekst

Marie Sklodowska vokste opp som yngste barn i en søskenflokk på fem i Warszawa i Polen. Polen var den gang delt, og Warszawa var under russisk styre. Faren var fysiker, utdannet ved universitetet i Sankt Petersburg, og underviste på en statlig realskole. Moren var lærer og bestyrer på en privatskole. Hun døde av tuberkulose da Curie var elleve år.

Curie avsluttet videregående med utmerkelse i Warszawa i 1883. I de neste åtte årene var hun guvernante og studerte privat i Polen. Hun bidro økonomisk til søsteren Bronias legestudier i Paris. Da søsteren var gift og ferdig lege, inviterte hun Curie til Paris, slik at også hun kunne få en utdannelse.

Studier i Paris

Marie og Pierre Curie

Marie og Pierre Curie i laboratoriet i Paris. Her fant de grunnstoffene polonium og radium (1898).

Curie kom i 1891 til Paris med stipend for å studere realfag ved universitetet La Sorbonne. I 1893 ble hun tildelt graden licence ès sciences som den beste i sitt kull, og året etter licence ès mathématiques som nummer to i kullet.

Etter hun var ferdig med studiene, dro hun tilbake til Polen for å slå seg ned der. Hun hadde imidlertid truffet den åtte år eldre, etablerte fysikeren Pierre Curie, og han overtalte henne til å komme tilbake til Paris. De giftet seg i 1895.

Arbeid med radioaktivitet

Både Marie og Pierre ville forske. Han tok sin doktorgrad like før de giftet seg, og hun lette etter et felt hvor hun kunne ta sin. Wilhelm von Röntgen hadde nettopp oppdaget strålene som ble hetende røntgenstråler, og Henri Becquerel oppdaget året etter at også uranmineraler sendte ut noen stråler som han ikke klarte å forklare hvor kom fra. Curie bestemte seg for å studere dette fenomenet nærmere med eksperimenter.

Ekteparet arbeidet sammen. Pierre hadde konstruert utstyret som de brukte til å måle strålingen, og Marie var kjemikeren. De fant ut at strålingsevne, eller radioaktivitet, som de kalte det, måtte være en egenskap ved selve atomene fordi den bare var avhengig av mengden uran og helt uavhengig av hvilken kjemisk forbindelse eller mineral uranet var i. De fant også ut at mineraler som inneholder thorium er radioaktive. Ettersom uranmineraler gav større radioaktivitet enn deres innhold av uran tilsa, sluttet de at mineralene måtte inneholde ett eller flere ukjente radioaktive stoffer.

Oppdagelsen av polonium og radium

Ved å bruke teknikker som var godt kjent fra kvalitativ analyse, fant ekteparet Curie nye radioaktive grunnstoffer som de døpte polonium og radium. De fant ut at polonium hører til gruppe 16 (kalkogenene) i periodesystemet, mens radium hører til gruppe 2, jordalkalimetallene.

Etter et omfattende arbeid gjennom flere år greide Curie å fremstille så store mengder rent radiumklorid at hun kunne bestemme atomvekten for radium til 225. Grunnstoffet ble isolert fra avfallet etter uranfremstilling fra uranbekerts fra en gruve i Joachimsthal i dagens Tsjekkia. Disse arbeidene ga materiale til Maries doktoravhandling, Undersøkelse av radioaktive stoffer, som hun avla ved La Sorbonne i 1903.

Like etter kom meldingen fra Stockholm at Henri Becquerel og Marie og Pierre Curie hadde blitt tildelt Nobelprisen i fysikk for 1903. Becquerel fikk halvparten av prisen for å ha oppdaget spontan radioaktivitet, og ekteparet delte den andre halvparten for sine studier av denne radioaktiviteten.

Diplom

Professorat i fysikk og nobelpris i kjemi

Pierre døde i en trafikkulykke i 1906, og Becquerel døde i 1908.

Marie ble en verdensberømt forsker på området radioaktivitet. Selv om helsen var svekket, etterfulgte hun ektemannen som professor i fysikk ved Sorbonne, en stilling hun hadde til sin død. I 1910 klarte hun i samarbeid med André Louis Debierne å fremstille selve metallet radium. Videre utarbeidet hun metoder til å bestemme radium kvantitativt.

I 1911 ble hun tildelt Nobelprisen i kjemi for «å ha oppdaget grunnstoffene radium og polonium, for å ha isolert radium og for å ha kartlagt egenskapene og forbindelsene til dette bemerkelsesverdige grunnstoff».

Nobelprisen ble tildelt henne i en vanskelig tid. Hun ble ikke innvalgt i Det franske vitenskapsakademi (Académie des Sciences). Det var blitt avslørt at hun hadde et forhold til en gift mann, Paul Langevin. Dette ble en skandale som til og med gjorde nobelkomitéen i Stockholm betenkt. Men hun reiste, holdt sitt foredrag og mottok sin pris. Skandalen gjorde henne syk, og det tok tid før hun kom tilbake i laboratoriet.

Fremstilling av og arbeid med radium

Marie Curie

Marie Curie i arbeid i Paris i 1923.

Etterspørselen etter radium økte, og etter hvert brukte hun mer tid for å få fremstilt mer. Den første radiumfabrikken ble anlagt i Frankrike med et spesiallaboratorium for ekteparet Curie allerede i 1904. De var idealister og hadde ikke patentert fremstillingsmetoden. Dette angret de på senere, da prisen på radium ble kjempehøy, og de hadde store vansker med å finansiere sin forskning.

I 1911 fikk Curie oppdraget å fremstille den internasjonale radiumstandarden, som blir oppbevart i Paris. Videre planla hun radiuminstituttet i Paris og bestyrte det fra 1915. Instituttet hadde to avdelinger: en for fysikk og kjemi og en for medisinske anvendelser av radium.

I de følgende årene fremstilte hun, sammen med Debierne, av bekerts et meget poloniumrikt preparat, bestemte poloniums spektrum, og påviste at det ved sin transformasjon gir en blyisotop (se radioaktivitet).

Første verdenskrig

Under første verdenskrig arbeidet Curie med å finansiere og få bygget cirka 150 biler utstyrt med røntgenutstyr til bruk ved fronten. Hun deltok også aktivt både i å konstruere, installere og bruke utstyret.

Undervisning og siste år

Etter krigen dro Curie to ganger til USA, i 1921 og 1929. Her ble hun hyllet og blant annet mottatt av president Herbert Clark Hoover. Målet hennes for besøket var å samle inn penger til forskningen sin.

I tillegg til sitt rent vitenskapelige arbeid ga Curie også råd og veiledning i forbindelse med industriell fremstilling av radium. Hun arbeidet aktivt for radiums anvendelse i medisinen, og hadde vansker med å innse at radioaktiviteten også hadde sine skyggesider. Som lærer påvirket hun mange studenter ettersom laboratoriet hennes ble et sentrum for vitenskapelig forskning med elever praktisk talt fra hele verden. En av elevene hennes var Ellen Gleditsch, Norges første spesialist innen radioaktivitet.

Curie døde 67 år gammel på et sanatorium i Passy i Haute-Savoie i Frankrike. Dødsårsaken var anemi, som høyst sannsynlig skyldtes hennes eksponering for radioaktive stoffer. Hun ble begravet ved sin mann i Sceaux, og de ble overført til Panthéon i Paris i 1995. Hennes laboratorium er bevart i Musée Curie i Paris.

Æresbevisninger

Curie fikk utallige ærebevisninger. Grunnstoffet curium og den tidligere brukte enhet for radioaktivitet, curie, er oppkalt etter ekteparet Curie.

Hun ble medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1921, etter forslag fra Ellen Gleditsch og Heinrich Goldsmith.

Familie

Marie og Irène Curie

Ekteparet Curie fikk to døtre: Irène i 1897 og Eve i 1904. Den eldste ble fysiker og er kjent som Irène Joliot-Curie. Nobelprisen i kjemi for 1935 ble delt mellom henne og mannen Jean Frédéric Joliot for deres oppdagelse og kunstig fremstilling av radioaktive grunnstoffer.

Eve Curie ble konsertpianist, journalist og forfatter og skrev en kjent biografi om sin mor.

Utgivelser

I doktoravhandlingen fra 1903 ga Marie Curie den første samlede fremstillingen av radiums oppdagelse og dets egenskaper. Hun fulgte opp med Traité de radioactivité i 1910 og L'Isotopie et les éléments isotopes i 1923. I 1935 kom Radioactivité posthumt. Alle bøkene er publisert under navnet Madame Pierre Curie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (12)