Missale Nidrosiense – Store norske leksikon (original) (raw)

Missale Nidrosiense, side 1

Missale Nidrosiense, 'tittelbladet' med Erik Valkendorfs våpenskjold, en rose omgitt av tre vinger. Nasjonalbiblioteket, D Pal 44.

Missale Nidrosiense er et missale; en samling bønner, nødvendige tekster og instruksjoner til bruk for messen i den norske kirkeprovinsen. Verket ble trykket i København i 1519 på erkebiskop Erik Valkendorfs initiativ. Sammen med Breviarium Nidrosiense (utgitt samtidig) er det den første boken trykt på norsk initiativ. Verket er en del av Norges dokumentarv.

Bakgrunn

Johann Gutenberg fullførte sin trykte bibel i 1455. Inntil da måtte alle bøker fremstilles ved avskrift for hånd, noe som også førte til stor tekstvariasjon. I løpet av kort tid slo boktrykkerkunsten igjennom. Nå kunne man fremstille et stort antall identiske eksemplarer og unngå tekstvariasjon.

I tiårene etter Gutenberg sørget mange europeiske bispedømmer for å få trykket bøker med sin liturgiske praksis, og trykkerne fikk på denne måten et stort og lukrativt marked. Flere svenske og danske bispedømmer hadde fått trykket liturgiske bøker fra 1480-tallet av. Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense er de to første bøker trykt på norsk initiativ. Trykte bøker var kjent i Norge også før 1519; en rekke importerte liturgiske trykk var i bruk i Norge før reformasjonen i 1537.

Innholdet

Redaksjon og bruksområde

Trykkeren Paul Revs forord til Missale Nidrosiense, s. 2. Nasjonalbiblioteket, D Pal 44.

Teksten i Missale Nidrosiense ble samlet og redigert av dekanen Olav Engelbrektsson og kantoren Peter Sigurdsson i Trondheim. Missalet ble trykket i København av Paul Rev (Poul Reff) (død omkring 1533), bror av erkebiskopens sekretær Hans Rev, kannik i Nidaros. Arbeidet ble påbegynt i 1516 og fullført 25. mai 1519, noen uker før Breviarium Nidrosiense forelå ferdig fra trykkeriet i Paris (4. juli 1519).

Missalet har ikke et tittelblad i moderne forstand, men følgende tekst: Missale pro vsu totius regni Noruegie secundum ritum sancte metropolitane Nidrosiensis ecclesie, correctum atque cum diligentia visum, castigatum et reuisum, incipit in nomine Domini (‘Messebok til bruk i hele kongeriket Norge i samsvar med ritus i det hellige erkebispedømme Nidaros, korrigert og gjennomsett med omhu, forbedret og revidert, begynner i Herrens navn’). I kolofonen bakerst kalles boken Missale secundum vsum ecclesie Nidrosiensis (‘Missale i samsvar med Nidaros-kirkens ritus’).

Boken skulle i følge trykkerens forord benyttes i hele Nidaros erkebispedømme, det vil si i hele Norge med Herjedalen og Bohuslen (men ikke Jemtland, som tilhørte Uppsala erkestift), samt i de to islandske bispedømmene (Holar og Skålholt) og på Færøyene.

Messeliturgien

Missale Nidrosiense gav de nødvendige tekster og instruksjoner for messebruk. Innholdet er tradisjonelt og er en videreutvikling av Nidaros-ordoen fra tidlig 1200-tall. Det er innslag av angelsaksisk liturgi eldre enn 1066. Sammen med Breviarium Nidrosiense dekket Missale Nidrosiense det viktigste i Nidaros-liturgien. Norske innslag i tekstene finner man først og fremst ved de norske helgenfestene, for St. Olav, Hallvard og Sunniva.

Hovedinnholdet

Fra messens kanon (Canon missae). Tresnittet med korsfestelsen er overtatt fra København-missalet (1510). Det utgjør første bokstav (T) i teksten som følger på siden etter øverst på følgende side (Te igitur). Nasjonalbiblioteket, D Pal 44.

Hovedinnholdet i Missale Nidrosiense er fordelt på de to hovedsyklusene i det liturgiske året, nemlig kirkeåret (temporale eller proprium de tempore) og helgenåret (sanctorale eller proprium de sanctis):

Format, trykk, innbinding og opplag

Musikknotasjon i Missale Nidrosiense. De røde notelinjene er trykt, mens selve notene er lagt til for hånd. Nasjonalbiblioteket, D Pal 44.

Blad fra Gutenbergs bibel med tekst fra Esekiel 4, 17-6, 6. Typene i Missale Nidrosiense står i tradisjonen fra Gutenbergs bibel. Nasjonalbiblioteket, Pal fragm. 1

Format

Missale Nidrosiense er i folioformat (sidestørrelse 33 x 23, 5 centimeter) og var ment å ligge i kirkene. Til tross for formatet omfatter Missale Nidrosiense i den nye transkriberte utgaven mindre tekst (534 sider; originalen: 606 sider) enn den tilsvarende utgaven av Breviarium Nidrosiense som er i oktavformat (1341 sider; 901 sider i originalen).

Trykk

Trykkingen av Missale Nidrosiense ble påbegynt etter Breviarium Nidrosiense og ble fullført først.

Trykkeren Paul Rev skrev innledningen, sikkert etter oppdragsgivers instruksjoner

Boken forelå ferdig trykt i København 25. mai 1519. Trykktypene var de vanlige vanlig for genren, en gotisk tekstur som fulgte tradisjonen fra Gutenbergs bibel. Skrifttypen har sitt forbilde i senmiddelalderens håndskrevne bibler og missaler.

Teksten er tospaltet med få unntak. De første sidene med ‘tittelblad’, forord og kalender, samt messens kanon har én spalte. Mindre initialer, rubrikker (ruber, ‘rød’), instruksjoner og løpende titler på øverst på sidene er trykt i rødt. Notelinjer er trykt i rødt og finnes kun i selve messeordningen (side 354–356, 359–365, 375–376, 378, 384). Antallet varierer fra tre til fem med fire som det vanligste. Selve musikknotasjonen er fylt i for hånd i noen av eksemplarene, mens den mangler i andre. Noe av utstyret, blant annet initialer og et helsides tresnitt av korsfestelsen hadde Paul Rev overtatt fra en annen trykker i København, tyskeren Matthæus Brandis (død etter 1512), som hadde trykt København-missalet (Missale Haffniense) i 1510.

Missale Nidrosiense er knyttet til Valkendorf ved at hans våpenskjold, en rose omgitt av tre vinger, finnes på første side og i enkelte initialer, for eksempel side 17. Det norske riksvåpenet som forekommer i Breviarium Nidrosiense, er ikke med i missalet.

Missale Nidrosiense er forøvrig blitt regnet som det ypperste danske trykk før Christian IIIs danske bibel av 1550 ved siden av Missale Haffniense (København 1510: Matthaeus Brandis) (Nielsen & Dal 1996, xxxi).

Innbinding

Tidlige boktrykk ble som regel levert uinnbundet som materie fra trykkeriet. I visse tilfeller kunne en del av opplaget leveres innbundet, men trykkeri og bokbinderi var vanligvis to adskilte virksomheter, og det er ikke kjent om Paul Rev kunne sørge for innbinding hos seg. Store opplag ble vanligvis transportert i materie i tønner. Missale Nidrosiense er antatt innbundet i Trondheim med permer av eik overtrukket med geiteskinn (Gjerløw 1986, 72–73; Schjoldager 1927, 54–55). I følge Schjoldager tyder de bevarte samtidige, temmelig identiske innbindingene av Missale Nidrosiense «på en dyktig bokbinder, som har været henvist til å utføre et større parti bind med et lite dekorasjonsmateriale på et sted hvor der ingen anledning var til å få tak i noget mere» (Schjoldager 1926: 55).

Opplag

De to trykkene fra 1519 var bøker med et offisielt stempel og skulle benyttes i hele kirkeprovinsen. Også tidligere hadde man engasjert seg sterkt i liturgiske bøker i Nidaros. Erkebiskop Eilivs tredje statutt fra 1320 forutsetter at alle prester i hans bispedømme skulle ha et missale til bruk i messen, et manuale (en håndbok for prester) og etter fem år i tjenesten et eget breviarium. Dette viser et behov for bøker i bispedømmet.

Det er en sammenheng mellom antallet kirker og geistlige på den ene siden og antallet liturgiske bøker på den andre. Kirkeprovinsen omfattet i 1519 Norge med Bohuslen og Herjedalen, Island og Færøyene. En boktrykkerkontrakt fra 1520 mellom erkebispesetet og en trykker i Amsterdam beregner et opplag på 1200 for en pasjonbønnebok i stort format, en bok som ikke var obligatorisk, slik som et missale eller breviarium var. Man kan denne bakgrunnen regne med 1500–1600 eksemplarer av Missale Nidrosiense på bakgrunn av antallet kirker i hele provinsen (Karlsen 2020, 185–186). I dag finnes er det bevart kun atten. Ni av dem er i norske offentlige samlinger. Et eksemplar som tilhørte Olav Engelbrektsson, befinner seg i dag i Vatikanbiblioteket (Pal. II. 419).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer