Breviarium Nidrosiense – Store norske leksikon (original) (raw)

Breviarium Nidrosiense

Fra Breviarium Nidrosiense, s. 2–3 (signatur NB D Pal 44). Til venstre Olav den hellige med øks på en trone; til høyre første side av erkebiskopens fortale om at boken skulle benyttes av geistligheten i hele Nidaros-provinsen. E. W. A. N. A. S. L. = Ericus Walkendorf archiepiscopus Nidrosiensis apostolice sedis legatus (‘Erik Walkendorf, erkebiskop av Nidaros, Det apostoliske setes legat’).

Side 18

Breviarium Nidrosiense er i et lite oktavformat (sidestørrelse 15,3 x 10,7 cm), slik at den var enkel å ta med seg. Teksten er tospaltet med få unntak. Mindre initialer, rubrikker (ruber, ‘rød’), instruksjoner og løpende titler på toppen av sidene er trykt i rødt.

Breviarium Nidrosiense er et breviarium, det vil si en samling bønner, nødvendige tekster og instruksjoner for prester og andre geistlige til bruk i den norske kirkeprovinsen. Boken var ment for de seremoniene de geistlige skulle feire utenfor messen (missalet var messens hovedbok). Verket ble trykket i Paris i 1519 på erkebiskop Erik Valkendorfs initiativ og bekostning. Sammen med Missale Nidrosiense (utgitt samtidig) er den den første boken trykt på norsk initiativ. Verket er en del av Norges dokumentarv.

Bakgrunn

Oppfinneren av boktrykkerkunsten, tyskeren Johann Gutenberg, fullførte sin trykte bibel i 1455. Inntil da måtte alle bøker fremstilles ved avskrift for hånd, noe som også førte til stor tekstvariasjon. I løpet av kort tid slo boktrykkerkunsten igjennom. Nå kunne man fremstille et stort antall identiske eksemplarer og unngå tekstvariasjon.

I tiårene etter Gutenberg sørget mange europeiske bispedømmer for å få trykket bøker med sin liturgiske praksis, og trykkerne fikk på denne måten et stort og lukrativt marked. Flere svenske og danske bispedømmer hadde fått trykket liturgiske bøker fra 1480-tallet av. Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense er de to første bøker trykt på norsk initiativ. Trykte bøker var kjent i Norge også før 1519; en rekke importerte liturgiske trykk var i bruk i Norge før reformasjonen kom til Norge i 1537.

Innholdet

Redaksjon og bruksområde

Teksten i Breviarium Nidrosiense ble samlet og redigert av dekanen Peter Stut og erkediakonen Eirik Jonsson i Trondheim før trykking. Breviariet ble trykket i Paris av Jean Bienayse og Jean Kerbriand. Boken forelå ferdig 4. juli 1519. Erkebiskopens sekretær Hans Rev overvåket trykkingen.

Boken skulle i følge Valkendorfs forord benyttes i hele Nidaros erkebispedømme, det vil si i hele Norge med Herjedalen og Bohuslen (men ikke Jemtland, som tilhørte Uppsala erkestift), samt i de to islandske bispedømmene (Holar og Skålholt) og på Færøyene.

En samling av det viktigste i Nidaros-liturgien

Breviarium Nidrosiense gav de nødvendige tekstene og instruksjonene for tidebønnene (officium divinum), som prester, ordensmedlemmer og andre geistlige skulle feire i de åtte kanoniske tider hvert døgn.

Den fulle tittelen er Breuiaria ad vsum ritumque sacrosancte Nidrosiensis ecclesie (‘Breviarier etter den hellige Nidaroskirkens bruk og forskrift’). Bruken av flertallsformen breuiaria er uvanlig. Sammen med Missale Nidrosiense dekker Breviarium Nidrosiense det vesentligste i Nidaros-liturgien.

Innholdet er tradisjonelt og er en videreutvikling av Nidaros-ordoen fra tidlig 1200-tall. Det er innslag av angelsaksisk liturgi eldre enn 1066.

Hovedinnholdet

Hovedinnholdet i Breviarium Nidrosiense er fordelt på de to hovedsyklusene i det liturgiske året, nemlig kirkeåret (temporale eller proprium de tempore) og helgenåret (sanctorale eller proprium de sanctis):

Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense

Format, trykk, innbinding og opplag

Format

Den er i et lite oktavformat (sidestørrelse 15,3 x 10,7 cm), slik at den var enkel for den enkelte geistlige å ta med seg.

Til tross for formatet omfatter den mer tekst enn Missale Nidrosiense, som er i folioformat. I den nye moderne, transkriberte utgaven omfatter Breviarium Nidrosiense 1341 sider og Missale Nidrosiense 534 sider (originalen: 606 sider).

Teksten er tospaltet med få unntak. Mindre initialer, rubrikker (ruber, ‘rød’), instruksjoner og løpende titler på toppen av sidene er trykt i rødt. Breviarium Nidrosiense har fire store heraldiske initialer dekorert med henholdsvis Nidaroskirkens våpenskjold, Valkendorfs våpenskjold, Valkendorfs og Nidaroskirkens våpen overfor hverandre, samt det norske riksvåpenet (Arma regni Norve(gie)). Boken er illustrert med tresnitt, fire av dem over en hel side.

Trykk

Trykkingen av Breviarium Nidrosiense ble påbegynt før Missale Nidrosiense og ble fullført sist.

Erkebiskopens innledning er datert 1. april 1516. Her forteller han at han har betrodd sin sekretær Hans Rev å besørge trykkingen i Paris mens han studerte der (Rev reiste til Paris i 1515). Rev engasjerte Bienayse og Kerbriand på anbefaling av humanisten og trykkeren Iodocus Badius (Josse Bade, 1462–1535) (se Hans Revs sluttord, originalens side 900; Sperber 2019a, 1349).

Boken forelå ferdig trykt i Paris 4. juli 1519. Skrifttypene som ble benyttet var vanlig for genren (en avrundet fransk-gotisk type).

Innbinding

Breviarium Nidrosiense er antatt innbundet i Paris på grunnlag av erkebiskopens innledning, hvor han sier at breviariene er vakkert innbundne (perpulchre religata, originalen s. 6). Det finnes i dag ett eksemplar som har en parisisk innbinding fra tidlig 1500-tall.

Opplag

De to trykkene var bøker med et offisielt stempel og skulle benyttes i hele kirkeprovinsen. Også tidligere hadde man engasjert seg sterkt i liturgiske bøker i Nidaros. Erkebiskop Eilivs tredje statutt fra 1320 forutsetter at alle prester i hans bispedømme skulle ha et breviarium etter fem år i tjenesten. Dette viser et behov for bøker i bispedømmet.

Det er en sammenheng mellom antallet kirker og geistlige på den ene siden og antallet liturgiske bøker på den andre. Man kan på dette estimere at det fantes 1500–1600 eksemplarer av Missale Nidrosiense og noe mer for Breviarium Nidrosiense. I dag finnes kun åtte eksemplarer av Breviarium Nidrosiense.

Det kom et opptrykk av Breviarium Nidrosiense på Island i 1534, noe som antyder at man på det tidspunktet ikke lenger kunne få eksemplarer fra Nidaros.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer