Den nemorale løvskogssonen – Store norske leksikon (original) (raw)
Eikeskogene i den nemorale sonen har ofte et rikt busksjikt. Her med hassel og leddved.
Bergflette er en varmekjær plante og vokser i den nemorale sonen. Her kan den krype opp langs trestammer og over steiner.
Den nemorale løvskogssonen er den sørligste av de seks vegetasjonssonene som Norge er delt inn i.
Faktaboks
Også kjent som
temperert løvskogssone, nemoral sone
Den nemorale løvskogssonen er dominert av sommergrønne løvtrær, mest eik, og finnes i Norge i et smalt belte ytterst på Sørlandet, fra Grimstad til grensa mot Rogaland, men er avgrenset til områder som ligger under 150 meter over havet.
Den nemorale løvskogssonen strekker seg ellers rundt hele den nordlige halvkule sør for den boreale barskogssonen; i hovedsak mellom cirka 30 og 50 grader nord, men sonen er klimatisk betinget av at nedbøren er jevnt fordelt i løpet av året.
Vintrene er, i motsetning til områder med middelhavsklima, så kalde at løvtrærne tar en hvileperiode. De assimilerende organene (bladene) faller av, og neste års knopper er beskyttet av tette, solide skjell.
Jordbunnsforholdene i den nemorale sonen er varierende, men stort sett dominerer brunjord, en humus- og mineralrik jord som er god og produktiv. Sørlandets eikeskoger har imidlertid ofte et skrint og næringsfattig jordsmonn.
Den nemorale løvskogssonen omfatter de viktigste jordbruksområdene i verden og de tettest befolkede områdene. Intens drift har derfor ført til at det i store deler av den nemorale sonen bare er rester igjen av løvskogen.
På grunn av stor etterspørsel etter eiketømmer ble de nemorale eikeskogene i Norge hardt utnyttet allerede fra begynnelsen av 1500-tallet.
Flora
De mest utbredte løvtreslektene i den nemorale sonen er lønn, lind, eik, bøk, agnbøk, alm, hassel, or og ask – karakteristiske arter fra edelløvskog. Edellauvskog, med eik, alm, ask og lind, har vært i tilbakegang etter at grana tok over mange av vokseplassene. Men det er fortsatt edellauvtrær i Norge, og disse finnes på lune, varme lokaliteter langs kysten opp til Nordland. Bildet viser blader av lind (Tilia cordata) fra Halden kommune i Østfold fylke.
De mest utbredte løvtreslektene i den nemorale sonen er lønn, lind, eik, bøk, agnbøk, alm, hassel, or og ask – karakteristiske arter fra edelløvskog.
I det lille norske delområdet (som utgjør kun 0,5 prosent av det norske skogarealet) er løvtrevegetasjonen først og fremst representert ved sommereik, vintereik og svartor. Furu kan inngå i tresjiktet der jorda er grunnlendt og tørr. Gran spiller liten rolle som naturlig treslag, men er plantet noen steder.
Sammenlignet med de nemorale løvskogene i Asia og Amerika er Europas nemorale løvskoger relativt artsfattige. Undervegetasjonen er preget av busker (mer påfallende enn i den boreale sonen) og ellers av varmekjære og frostømfintlige arter som oftest har en mer sørlig totalutbredelse enn de boreale artene.
Arter med tyngdepunkt i nemoral sone inkluderer vivendel, krattlodnegress og bergfaks, i tillegg til mange sopparter, moser og lav. Mange av disse regnes som truede arter. I Norge er for eksempel 281 lavarter funnet på eik, og ett eneste eiketre kan ha nesten 70 lavarter.
Fauna
I den nemorale løvskogssonen i Norge finner man mange av de samme pattedyrene og fuglene som i den boreale barskogssonen. Noen eksempler er elg, rådyr, bever, rødrev og mange spurvefugler. Grunnet bedre mattilgang og mildere vintre finnes imidlertid disse ofte i høyere tetthet i den nemorale sonen enn i den boreale barskogssone . I naturlig tilstand gjelder dette også store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv, men på grunn av høye tettheter av mennesker over tusenvis av år har store rovdyr blitt utryddet fra en stor del av denne sonen – både i Norge og Europa for øvrig.
En del fugler finnes primært i den nemorale løvskogssonen, for eksempel skogdue og kattugle.
Den nemorale løvskogssonen har også et større mangfold av invertebrater enn boreal sone; for eksempel er 520 billearter knyttet til død eik. I Norge er mange av disse artene truet eller uryddet. 35 prosent av truede insekter er tilknyttet døde trær i nemoral sone, selv om denne utgjør kun én prosent av skogarealet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Moen, A. 1998: Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss