Stor-Elvdal – kommune i Innlandet – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Koppang
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggertall
2 276 (2024)
Landareal
2 127 km²
Høyeste fjell
Gravskardhøgda (1767 moh.)
Innbyggernavn
storelvdøl
Målform
bokmål
3423 (fra 01.01.2020, tidligere 0430)
Kommunevåpen
Stor-Elvdal. Sollia kirke i Atndalen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Stor-Elvdal er en kommune i Innlandet fylke, sentralt i Østerdalen. Kommunen omfatter en lang strekning av Glommas dalføre i Midt-Østerdal, dessuten Atnas dalføre med fjellbygda Sollia. Nåværende grenser ble dannet i 1965 ved sammenslutning av tidligere Stor-Elvdal og Sollia kommuner.
Natur
Atnsjøen med Rondane i bakgrunnen.
I nord ligger Atnsjøen ved de høyeste fjellområdene, med Gravskardhøgda (1767 meter over havet) som høyest. Berggrunnen er i det vesentligste eokambrisk sparagmitt, med et grunnfjellsområde i nord. Den gir bare lokalt god forvitringsjord, kulturjorda er mest dannet av elvesand og myrjord, skogen vokser på bunnmorene.
Glomma faller fra 350 til 220 meter over havet i Stor-Elvdal, det meste av fallet i den nordre delen. Mellom Koppang og Stai vider elva seg ut og har en stor mengde oppdyrkede sandøyer med karakteristiske utløer. Disse øyene oversvømmes ofte. Glomma er ikke utbygd i Stor-Elvdal, men noe av fallet utnyttes ved at vann føres i tunnel til Rendalen.
Lengst nordvest i kommunen strekker Rondane nasjonalpark seg inn i Stor-Elvdal. Ellers er store villmarksområder vernet som naturreservat. Størst er Hemmeldalen naturreservat på Hedmarksvidda. I nordenden på Atnsjøen ligger Atnsjømyrene naturreservat, vernet etter Ramsar-konvensjonen. I alt er 17 prosent av kommunens areal vernet natur.
Klima
Stor-Elvdal har typisk innlandsklima med kalde vintre og varme somre. Årsmiddeltemperaturen på Evenstad er 2,7 °C; med et månedsmiddel på –8,7 °C i januar og +15,1 °C i juli. Årsnedbøren er 835 millimeter, med mars som tørreste og august som mest nedbørrike måned.
Befolkning og bosetning
Folketallet i Stor-Elvdal 1960-2023.
Det meste av bosetningen finnes nær Glomma, fra administrasjonssenteret Koppang og sørover. Folketallet i kommunen har stort sett vist tilbakegang siden 1950. I tiårsperioden 2015–2024 gikk det ned med 13,1 prosent, mot en økning på 2,2 prosent i Innlandet fylke. Det er den største tilbakegangen blant fylkets kommuner i perioden. I 2024 er 15 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 31 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Koppang med 1018 innbyggere (2023). 45 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,0 km².
Næringsliv
Jord- og skogbruk er viktigste næringsveg.
Jordsmonnet i Stor-Elvdal er skrint, men lettdrevet. Jordbruket er basert på melkeproduksjon, og bygg er viktigste åkervekst. Stor-Elvdal er en typisk skogbrukskommune som har vært avhengig av salgsmulighetene for tømmer og tømmerprodukter. Det er meget store områder med skog, og skoggrensa ligger på om lag 900 meter over havet; store sammenhengende områder over skoggrensa finnes bare i nord og vest. Avvirkningen i skogen var 107 000 kubikkmeter årlig i perioden 2018–2022, og 56 prosent av dette var gran. 11 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk (2023).
En betydelig del av tømmeret videreforedles innen kommunen og er grunnlaget for mange industriarbeidsplasser. Blant annet finnes et stort sagbruk, og kommunen har en betydelig trevareindustri, også noe møbelproduksjon. I nedre del av Imsdalen har Ringnes AS tapperi og produksjonsanlegg for kildevann (Imsdal). 12 prosent av arbeidsplassene er i industrien.
Stor-Elvdal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 52,0 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Søkkunda (i drift fra 2017), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Veslefallet (2010) og Storfallet (1990). Søkkunda Kraftverk er hovedeier av rundt halvparten av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Veslefallet Kraftverk med rundt en tredjedel.
Samferdsel
Godstog på Stai stasjon. Rørosbanen har stor betydning for både gods- og persontrafikken.
Rørosbanen og riksveg 3 følger Glomma gjennom Stor-Elvdal, og er hovedårene i samferdselsnettet. Koppang var tidligere et viktig kommunikasjonssentrum for de delene av Østerdalen som var uten jernbane. Fylkesveg 30 fører østover fra Koppang og følger Rendalen/Tylldalen nordover til Tynset. Det er flere vegforbindelser over fjellet til Gudbrandsdalen (Birkebeinervegen, Friisvegen og Vinjevegen). Fylkesveg 219 tar av fra riksveg 3 ved Atna og går vestover til Enden der den møter fylkesveg 27 (Ringebu–Folldal). Det er et vidt nett av seterveger fra den tiden seterbruket stod i hevd.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Stor-Elvdal kirke er en åttekantet trekirke fra 1821.
Koppang har noen regionale kontorer for Midt-Østerdal (betjener vesentlig Stor-Elvdal og sørlige deler av Rendalen) og videregående skole. Lenger sør i dalen ligger en avdeling av Høgskolen i Innlandet (Evenstad). Stor-Elvdalstunet på Nystu-Trønnes var i drift i 1898–1977 som landets første kommunale aldershjem; Stor-Elvdal var den første kommunen i landet med blant annet alderspensjon og enkepensjon.
Stor-Elvdal hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Trysil, Våler og Åmot.
Stor-Elvdal kommune tilsvarer de fem sokna Atneosen, Evenstad, Sollia, Stor-Elvdal og Strand i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Stor-Elvdal til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Stor-Elvdal
For statistiske formål er Stor-Elvdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:
- Søndre: Steinvik, Strand, Opphus, Evenstad, Mykleby, Imsroa, Stai
- Midtre: Negård, Westgård, Trønnes, Koppang sør, Sentrum, Koppang øst, Koppang vest, Båsrøsta, Koppang nord
- Nordre: Bjørå, Atna, Nedre Atnedal, Mogrenna, Øverdalen, Atnbrua vest, Atnbrua øst
Historikk og kultur
Atnbrufossen vannbruksmuseum har blant annet fløtningsanlegg, sagbruk og kraftverk
Den gamle kaupangen lå opprinnelig ute på Koppangsjordet, som i dag er en øy i Glomma. Den gamle katolske kirken ble utgravd her i 1922. Bebyggelsen ble flyttet til nåværende Koppang midt på 1700-tallet som følge av flom og isgang.
Sollia kirke er en rikt dekorert tømmerkirke fra 1738. Solligården har fredet hovedbygning og en 300 år gammel østerdalsstue. Vinjevegen, som Aasmund Olavsson Vinje har skildret i Ferdaminni, går fra Nordstumoen over Helakseter til Storfjellseter i Ringebu kommune. Atnbrufossen vannbruksmuseum åpnet i 1994. Fossedagene i Sollia er en årlig kulturfestival i Sollia. Kommunen har en betydelig turisttrafikk, mange hytter og en rekke overnattingsbedrifter, særlig i utkanten av Rondane.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har to skråstilte sølv tømmersager mot en grønn bakgrunn; det symboliserer skogdrift.
Kart
Eksterne lenker
Litteratur
Brænd, Bjørn: Sollia, b. 1: Eldre generell historie ; Garder og slekter i Øverdalen skolekrets, 1989. Les boka på nb.no
Brænd, Bjørn: Sollia, b. 2: Generell historie 1862-1945, garder i statsallmenningen og slekter fra Setningssjøen til Holtet i Atnbrua skolekrets, 2007, isbn 978-82-90346-63-3
Fosvold, Anders: Bygdebok for Stor-Elvdal: bidrag til bygdens historie, 1936-37, 2 bind. Les bøkene
Hanssen, Hans S.: Bygdebok for Stor-Elvdal, 1975. Les boka
Sæter, Ivar: Storelvedalen, 1908. Les boka
Stor-Elvdal kommune i Innlandet fylke.
Naturlig tilvekst og nettoflytting 1970-2023.
