bygg – Store norske leksikon (original) (raw)

Bygg

Foto

Bygg, Hordeum vulgare var. vulgare.

Global produksjon av bygg, 1961-2021

tidspunkt
1961 72411104
1962 88396959
1963 90385850
1964 95524923
1965 92617012
1966 100425696
1967 103177495
1968 113503735
1969 118005609
1970 119377845
1971 131236124
1972 132963039
1973 146965111
1974 148817870
1975 135490720
1976 166594606
1977 156385293
1978 174927909
1979 154988548
1980 156701322
1981 149600982
1982 161350937
1983 159468471
1984 169432065
1985 172616538
1986 177167375
1987 175286684
1988 163394406
1989 164164355
1990 178071820
1991 169152507.55
1992 164658619.17
1993 168263649.18
1994 164766545
1995 137807251.23
1996 154136128.66
1997 154565245.43
1998 137898721.88
1999 129021580.82
2000 131405721.31
2001 140591634.91
2002 141022937.22
2003 136537935.47
2004 156261984.23
2005 136735961.88
2006 144503284.83
2007 131356666.02
2008 154071470.37
2009 150960850.59
2010 123460822.14
2011 132879984.39
2012 132411571.74
2013 143684034.54
2014 145294281.95
2015 148370470.01
2016 146102238.23
2017 148491220.55
2018 141023287.64
2019 158829933.28
2020 157707051.36
2021 145623914.47

Kilde:FAOSTAT

Hordeum vulgare var. vulgare

Hordeum vulgare var. vulgare, bygg. Foto fra: Nødager, Djursland, Danmark

Byggåker

Bygg er en av verdens viktigste kornarter, og rangeres som nummer fire i dyrkingsomfang, etter mais, ris og hvete. Bygg har kortere veksttid enn andre kornarter, og har derfor stort dyrkingsomfang på høyere breddegrader. I Norge dyrkes bygg på cirka halvparten av kornarealet. Bygg brukes til mat, fôr og malt til ølbrygging. I Norge brukes det aller meste til fôr.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Hordeum vulgare

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

147,8 millioner tonn (2023)

Årlig norsk produksjon

405 000 tonn (2023)

Bygg var antagelig den første kornarten menneskene tok til å dyrke. Funn har tydet på at bygg allerede for 10 000 år siden ble dyrket i Afrika (Etiopia) og i en del områder i Sørøst-Asia. Funn fra pyramidene i Egypt tyder på at egypterne dyrket bygg 5000 år fvt. Funn fra pælebygningene i Sveits og andre steder i Europa viser at byggdyrkingen var i gang 3000 år fvt. I Norden er bygg dyrket siden yngre steinalder.

Beskrivelse

Blomsterstanden er et aks der småaksene er enblomstrete, og disse sitter i knipper på tre og tre på hver side av aksstilken. Det dannes derved seks rader med korn i akset (seksradsbygg). De ytre blomstene i hver gruppe kan være rudimentære eller mangle. Dette gir aks med typisk to rader av korn (torads bygg). Nedre inneragn har langt, oftest ru, snerp.

Pollinering

Ettårig

Bygg er en ettårig plante. Det finnes både sommer– og vinterettårige former. I Norge dyrkes det bare sommerettårige sorter (vårbygg), mens de vinterettårige dominerer produksjonen i Danmark og i Sør-Sverige.

Arter

Alle dyrkede former regnes som oftest som én art, H. vulgare; alle har kromosomantallet 2n=14.

Det er to arter som regnes som villformer av den dyrkede H. vulgare. Disse to er utseendemessig svært like _H. vulgare_-formene, men har sprø aksstilk og dyrkes derfor ikke.

Noen arter er ugress, for eksempel musebygg, H. murinum, og silkebygg, H. jubatum, som begge kan finnes på avfallsplasser og på strender nordover til Nordland og Troms. Engbygg og dvergbygg finnes særlig på avfallsplasser.

Silkebygg dyrkes en del som beitegress i USA, og dyrkes endog som prydplante, også her i landet.

Dyrket bygg

Sorter

Sorter som dyrkes i dag har normalt kraftige snerp, men det finnes former uten snerp eller med en gaffelformet dannelse (gaffelbygg) istedenfor snerp. Snerpet er oftest ru, men det finnes også glattsnerpede sorter. I Norge dyrkes det sorter med fastsittende inneragner (dekket bygg). Inneragnene utgjør 9–14 prosent av kornets vekt, men det er utviklet sorter med løse inneragner som faller av i treskeprosessen (nakent bygg). Nakent bygg vil ha høyere innhold av stivelse, protein, vitaminer og mineraler. Det er utviklet nakne sorter som er tilpasset norske forhold, men disse er lite brukt.

Bygg er den kornarten som klarer seg med kortest veksttid, i Norge ned til 80 døgn for de tidligste sortene. Dette gir bygg større dyrkingsområde enn noen annen kornart, idet den går lengst mot polene og høyest til fjells. I dag er det utviklet sorter av bygg i ulike tidlighetsklasser, slik at bygg dyrkes i alle korndyrkingssoner i Norge. Bygg trives best i forholdsvis varmt og ikke for rått værlag. På grunn av den korte veksttiden, som innebærer en rask planteutvikling fra såing til blomstring, gjør bygget seg ferdig med næringsopptaket på kort tid. Det bør derfor ha tilgang på lettløselig næring i jorden tidlig i vekstsesongen.

Dyrking

Hordeum vulgare var. vulgare

Hordeum vulgare var. vulgare, bygg. Foto fra: Sverige, Älmhult, Råshult

Byggdyrking er utbredt i tempererte områder. De største produsentlandene er Russland, Australia, Frankrike, Tyskland og Tyrkia. Verdens totale byggareal har økt sterkt etter andre verdenskrig.

I Norge økte byggarealet sterkt på 1950-tallet og passerte da havre i dyrkingsareal. I 2013 opptok bygg 1,6 millioner dekar av et samlet kornareal på 2,8 millioner dekar. I 2022 ble det dyrket 1,3 millioner dekar med bygg. I 2023 ble det i Norge produsert 405 000 tonn bygg (se tabell). Gjennomsnittsavlingen av bygg i perioden 2013–2022 har vært 567 kilo per dekar.

Næringsinnhold

Hel bygg (dekket bygg) inneholder relativt mye cellulose, stivelse og protein. Proteininnholdet er normalt 8–12 prosent. Nakent bygg får et høyt innhold av stivelse, protein, løselig fiber og visse vitaminer (B- og E-vitamin) og visse mineraler. Proteinet har ikke evne til å danne glutennettverk slik det gjør hos hvete.

Bygg har, som havre, et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan. Høyt inntak av betaglukan fra bygg kan gi lavere nivå av kolesterol i blodet. Det er da også påvist at høyt inntak av bygg virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Betaglukan kan virke regulerende på blodsukkernivået, noe som er positivt for diabetikere og for å forebygge diabetes. Det er utviklet sorter av bygg med økt innhold av betaglukan.

Bruk

Bygg brukes til mat, fôr og malt til ølbrygging. I Norge brukes det aller meste til fôr. Tidligere ble det brukt mye bygg i kostholdet i Norge, mest som grøt og flatbrød. Denne bruken har stadig avtatt.

I de senere årene er bygg anbefalt i forbindelse med et sunnere kosthold. Likevel er bruk av bygg til mat i Norge på et svært lavt nivå. Bygg blir brukt som innblanding i enkelte spesialbrød. Til malt har det vært vanskelig å få tilstrekkelig store, ensartede partier av norsk produksjon, og maltbygg har derfor vært importert.

Bruk av bygg i gamle kulturer

Gamle sivilisasjoner brukte bygg til mat for både mennesker og dyr, og til å lage alkoholholdige drikker. Den første kjente oppskrift for byggvin daterer seg tilbake til 2800 år fvt. i Babylon.

I den gamle greske kultur ble bygg brukt som basisprodukt i kostholdet, og kornslaget var en grunnleggende matvare for de greske atleter. De tilskrev bygg mye av æren for den styrke de oppnådde gjennom regelmessig trening. Også de romerske atleter videreførte denne tradisjonen. Gladiatorene var kjent som hordearii, som betyr «de som spiser bygg».

I middelalderen var hvete meget kostbart og ikke særlig brukt i vide kretser. Mange europeere brukte derfor en blanding av bygg og rug når de bakte brød. På 1500-tallet introduserte spanierne bygg til Sør-Amerika, mens engelske og nederlandske settlere på 1600-tallet brakte med seg byggkorn til Amerika.

Produksjon av bygg

Årsproduksjon av bygg i 1000 tonn i 2003 og 2023

2003 2023
Russland 18 003 20 500
Tyskland 10 490 11 000
Frankrike 9 844 11 143
Canada 12 164 8 896
Spania 8 698 3 758
Tyrkia 8 100 9 200
Ukraina 6 833 5 507
Australia 10 382 13 491
Storbritannia 6 370 6 963
Argentina 1 006 4 696
USA 6 059 4 029
Danmark 3 776 2 542
Polen 2 831 2 851
Norge 585 405
Verden 142 565 147 750

Kilde FAOSTAT.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Monocots enfrøbladete planter
Orden Poales grasordenen
Familie Poaceae grasfamilien, gressfamilien
Slekt Hordeum byggslekta
Art Hordeum vulgare bygg, seksradsbygg

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Hordeum vulgare

Tidligere vitenskapelig navn

Hordeum polystichon Haller, Hordeum polystichum Döll, Hordeum sativum Jessen

Artsdatabanken-ID

100080

GBIF-ID

2706056

Kommentarer