Trillemarka-Rollagsfjell – Store norske leksikon (original) (raw)

Fra Sølandsfjell mot Trillemarka

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger mellom de to vide dalførene Sigdal og Numedal, i et område som er lite påvirket av mennesker i nyere tid, og opplevelsene i reservatet er knyttet til gammel skog, kulturminner og historisk bruk. Fra Sølandsfjell mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Plukkhogst i fjellskog

Her har det vært stor skog tidligere. Plukkhogst i fjellskog i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Myr og fuktig blokkebærskog

Myr og fuktig blokkebærskog i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservet.

Myrputt med furukragger rundt

Furukragger rundt myrputt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger i kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, og er med sine 156 kvadratkilometer et av Norges største naturreservater.

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet 5. desember 2008, med et areal på cirka 148 kvadratkilometer. I dette reservatet ble Trillemarka og Heimseteråsen naturreservater, som var vernet i 2002, innlemmet. Etter 2008 er naturreservatet blitt utvidet flere ganger.

Beliggenhet

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger mellom de to vide dalførene Sigdal og Numedal, i et område som er lite påvirket av mennesker i nyere tid. Opplevelsene i reservatet er knyttet til gammel skog, kulturminner og historisk bruk.

Landskapet strekker seg fra dype bekkekløfter på rundt 260 moh., til myrlendt gammelskog og snaufjell på rundt 1020 moh.

I verneforskriften heter det: «Formålet med naturreservatet er å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse.»

Området er rikt på både naturverdier og kulturhistorie, slik som viktige nøkkelbiotoper og truede arter, setermiljøer og kulturminner. Over 190 seterhus og hytter samt to gamle gårdsbruk er registrert i verneområdet, og jakt og fiske drives aktivt.

I den kongelige resolusjonen var bruk- og vern-tankegangen viktige signaler, og dette er videreført i gjeldende verneforskrift og forvaltningsplan.

Plante- og dyreliv

Torvull på myr

Når det gjelder karplanter preges Trillemarka-Rollagsfjell av en relativt fattig flora, men variasjonen av lav og vedboende sopp er høy. Flere av artene er sjeldne både regionalt og nasjonalt. Bildet viser torvull (Eriophorum vaginatum) på myr i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Torvull er en av våre aller vanligste planter på næringsfattig torvmark. Den har mange trådsmale blad, men bare ett aks på hver stengel og dette skiller den fra sin nære slektning duskull, der aksene sitter 3-4 sammen i en dusk.

Verneområdet består av produktiv granskog og tilgrensende fjellskog som er lite påvirket av nye hogster. Naturreservatet preges av naturskog og store sammenhengende områder med gammelskog som er relativt lite påvirket av hogst og menneskelige inngrep.

Når det gjelder karplanter, preges Trillemarka-Rollagsfjell av en relativt fattig flora, men variasjonen av lav og vedboende sopp er høy. Flere av artene er sjeldne både regionalt og nasjonalt.

Seks av Norges syv hakkespettarter hekker i området, og de vanligste rovfuglartene er tårnfalk, musvåk og jaktfalk. Kongeørn er ofte observert, og fiskeørn forekommer i verneområdet.

Skogbrann

Skogbrann har vært en viktig del av Trillemarka-Rollagsfjells natur- og kulturhistorie. Brannmerker på gamle furutrær og furustubber er synlige tegn på at det opp gjennom historien har vært flere skogbranner. Disse skogbrannene, samt stormfellinger og hogst, seterdrift og naturlig utvikling i gammel skog, har resultert i et landskap med en mosaikk og variasjon i vegetasjon og skogstyper med ulik alder og sammensetning.

Dendrokronologiske undersøkelser av brannlyrer viser at det har vært flere hundre skogbranner i området siden 1300-tallet.

Skogbrannene fra Svartedauden og frem til 1625 var hovedsakelig forårsaket av lynnedslag i år med varme og tørre somre. Brannene skjedde i slutten av vekstsesongen, det vil si i juli–august, som er månedene med flest lynnedslag. Brannomfanget mangedoblet seg i år med et par grader høyere sommertemperatur.

Undersøkelser av årringer fra gamle furustubber viste at hyppigheten av skogbranner økte dramatisk På 1600-tallet og 1700-tallet. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i tiden frem til 1600.

Flere branner tidlig i sesongen sammenfalt med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra, samt ved svedjebruk eller bråtebrenning til dyrking av rug og nepe.

Verneprosessen

Etter år med konflikt mellom grunneiere, skogindustrien, skogeierorganisasjoner og naturvernere, gikk det bedre for skogvernet i Norge på starten av 2000-tallet. Daværende landbruksminister Lars Sponheim (V) og miljøvernminister Børge Brende (H) samarbeidet om å få fart på skogvernet, og i november 2002 sendte skogeiere, skogindustri og en rekke miljøorganisasjoner et felles brev der de ba Stortinget om 150 millioner kroner til vern av nye skogområder.

I desember 2002 ble det i Øst-Norge opprettet 52 nye barskogsreservater – inkludert 40 kvadratkilometer skog i Trillemarka i Buskerud. En omdisponering av Jordfondet gjorde det mulig å frigjøre midler tilsvarende erstatning for 20 kvadratkilometer produktiv skog. Samme høst foreslo Naturvernforbundet å utvide vernearelet i Trillemarka til 205 kvadratkilometer.

Frivillig vern

Våren 2003 sendte Miljøverndepartementet ut på høring et forslag om vern av opp mot 200 kvadratkilometer skog i Trillemarka, og påfølgende høst gikk grunneiere, berørte kommuner samt Viken Skogeierforening til sak mot Staten for å teste lovligheten av det tidligere vernede skogområdet. Saken ble senere trukket.

I 2004 gikk så daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF) og landbruksminister Lars Sponheim sammen om en plan for å øke skogvernet med opp mot 40 prosent, noe som ville innbære at 1,4 prosent av den produktive skogen i Norge ville blitt vernet. I 2004 krevde imidlertid stortingsrepresentant Åslaug Haga (Sp) at arbeidet med skogvern ble satt på pause. Samtidig var det et sterkt ønske fra Bondevik II-regjeringen at Trillemarka-saken skulle avgjøres raskt, om mulig allerede tidlig i 2006.

Sosialistisk venstreparti (SV) hadde tidligere, da de satt i regjering, gått inn for maksimumsalternativet på 200 kvadratkilometer, mens Senterpartiet gikk inn for vern av 100 kvadratkilometer. Dette var også det skogarealet de berørte kommunene og grunneierne gikk inn for som frivillig vern. Frivillig vern betyr at grunneier tilbyr et område for vern og at stat og grunneier blir enige om erstatning for tapt fremtidig inntekt og at området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven §37.

I april 2006 anbefalte daværende fylkesmann i Buskerud, Kirsti Kolle Grøndahl, å verne 100 kvadratkilometer. Dette skapte sterke reaksjoner fra både grunneiere og kommuner, der mange gikk inn for det minste vernearealet, og fra dem som ønsket maksimumsalternativet. Og det var først i begynnelsen av 2008 at daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV) kunne gå inn for kompromiss-forslaget på 147 kvadratkilometer.

I tillegg til grunneiernes erstatning for frivillig vern fikk de omkringliggende kommunene et utviklingsfond på 30 millioner

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (2)