Vestfold – fylke – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Tønsberg

Innbyggertall

256 400 (2024)

Landareal

2 092 km²

Høyeste fjell

Skibergfjellet-Vestfjellet (634 moh.)

Innbyggernavn

vestfolding

Målform

bokmål

Fylkesnummer

39 (tidligere 07)

Fylkesvåpen

Fra Svenner utenfor Larvik.

Tønsberg er fylkets største by og sete for fylkesadministrasjonen.

Vestfold er et norsk fylke. Vestfold ligger på vestsiden av Oslofjorden og Drammensfjorden, og strekker seg vestover til Langesundsfjorden og åsene vest for Lågendalen. Vestfold er landets minste fylke etter areal, utenom Oslo.

Strandlinjen er cirka 980 kilometer, hvorav 350 kilometer på fastlandet og 630 kilometer på de 1407 øyene i skjærgården. Numedalslågen, som i Vestfold renner gjennom Larvik kommune, er en av Norges fem mest lakserike elver. Vestfolds geografiske midtpunkt 10° 7' 45,671" E 59° 18' 50,392" N ligger i Sandefjord kommune, 2,8 km nordøst for Andebu sentrum.

Vestfold ble opprettet som administrativ enhet ved innføringen av eneveldet først i 1660-årene under navnet Tønsberg og Brunla amt. Alt i 1673 ble amtet delt i grevskapene Jarlsberg og Larvik, førstnevnte i perioden 1673–1683 under navnet Griffenfeldt og Tønsberg. I 1821 ble grevskapene slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt, som fra 1919 ble Vestfold fylke. Utstrekningen av fylket har variert noe. I 1838 ble Svelvik overført fra Buskerud, likeledes ble Strømsgodset sogn i 1843 lagt til Skoger. Skoger ble igjen overført til Drammen i 1964.

Fra 2020 til 2024 var Vestfold slått sammen med Telemark til Vestfold og Telemark fylke. Dette var en følge av regionreformen. Vestfold ble gjenopprettet som eget fylke 1. januar 2024.

Natur

Vestfold. Fra Røssesundet mellom Tjøme og de to øyene på østsiden, Brøtsø og Hvasser.

Vestfold ligger i sin helhet innenfor det geologiske området som kalles Oslofeltet.

Geologi og landformer

Vestfold ligger i sin helhet innenfor det geologiske området som kalles Oslofeltet. Berggrunnen består hovedsakelig av magmatiske bergarter som forekommer både som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

I nord er det dypbergarter/gangbergarter, vesentlig granitter (for eksempel på halvøya mellom Drammensfjorden og Sandebukta og på begge sider av Eikeren). Lenger sør er det lavabergarter med et betydelig innslag av rombeporfyr helt sør til en linje fra Steinsholt i Lågendalen til Tønsberg. Lavadekkene faller svakt mot vest, og ender i steile stup mot øst, særlig ved Holmestrand. Her er bevart en stripe av kambrosilurisk sand- og kalkstein på øyer i Sandebukta og i dalen mellom Drammen og Sandebukta. Dypbergartene finner man særlig i den sørlige halvdelen av fylket. Sør for den nevnte linjen opptrer syenitter, blant annet den mørke larvikitten, som brukes til fasade- og dekorstein.

Etter siste istid lå store deler av Vestfold under havet etter isens nedsmelting, og nesten all dyrket jord ligger på marine avsetninger. Marin sand og leire dekker det meste av lavlandet opp til 120 meter i sørvest og 180 meter over havet i nord. Det store Vestfoldraet (en fortsettelse av Østfoldraet ved Moss) er en isranddannelse som strekker seg som en sammenhengende grusrygg fra Horten i øst til Mølen lengst i sørvest, bare gjennomskåret av Aulielva i Tønsberg og Lågen og Farriselva i Larvik. Store strekninger utenfor Raet har sandholdig jord og relativt flat topografi. Innenfor Raet er landskapet mer kupert, høydeforskjellene er større, men innimellom skogåsene er det mange steder ganske store områder med løsmasser.

De fleste åsene og fjellene i Vestfold har på grunn av isskuringen fått en typisk form med slak helning mot nord, og bratt fall mot sør. De høyeste åsene ligger i nordvest, på sørvestsiden av Eikeren (Skibergfjell 632 meter over havet), og i vest ved den tidligere grensen til Telemark (Vindfjell 622 meter over havet).

Kysten er sterkt innskåret med en rekke større og mindre øyer utenfor, særlig mellom Tønsberg og Langesundsfjorden. De største øyene er Nøtterøy (43,5 kvadratkilometer) og Tjøme (24,5 kvadratkilometer).

Det største vassdraget er Numedalslågen, som renner gjennom det tidligere fylkets vestre deler og har munning øst for Larvik sentrum. Gjennom bysenteret renner Farriselva (Siljanvassdraget), som drenerer den sørvestre delen av det tidligere fylket. De nordvestre delene har avløp nordover til Eikeren og Drammenselva, de sørøstre delene til Aulielva, som munner ut i Tønsbergfjorden vest for Tønsberg sentrum.

Klima

Fylkets begrensede utstrekning og relativt rolige terrengformer gir mindre forskjeller mellom kyst og innland enn i de fleste andre fylker. Middeltemperaturen i kaldeste måned faller fra -1° på kysten til -5° i indre strøk. For juli er middeltemperaturen 16-17°. Vestfold har mange soldager, og solgangsbrisen kan være svært følbar på kysten om sommeren.

• Les mer om klima i Vestfold.

Befolkning

Naturlig tilvekst og nettoflytting 1960-2023.

Bosetningen i Vestfold er sterkt knyttet til kystområdet. Alle byene ligger ved kysten, og tettstedsbefolkningen i kommunene mellom kysten og raet innenfor omfatter om lag 70 prosent av fylkets folkemengde.

Vestfold er landets tettest befolkede fylke etter Oslo og Akershus, med 123 innbyggere per kvadratkilometer i 2024. Vestfold har sju byer – etter størrelse: Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Horten, Holmestrand, Stavern og Åsgårdstrand. 85 prosent av befolkningen er bosatt i byer og tettsteder.

I perioden 2000–2015 var fylkets befolkningsvekst på 14,1 prosent, mot 15,3 prosent for landet som helhet. Fylkets folketall passerte 200 000 i 1992 og hadde i 2015 økt til 242 662. 18 prosent av befolkningen (2024) er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, mot 21 prosent i landet som helhet.

Kommuner

Kart over kommuner i Vestfold fylke.

Det er 6 kommuner i Vestfold. Sandefjord kommune har høyest folketall (26 % av innbyggerne i fylket), Larvik har størst landareal (37 % av arealet i fylket).

Tettsteder

Etter SSBs definisjon er 45 tettsteder i Vestfold. 85 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

* Andelen av innbyggerne i Vestfold fylke som bor i tettstedet.

Næringsliv

Jordbrukslandskap i Ramnes. Vestfold er et betydelig jord- og skogbruksfylke.

Hvalfangsten, som betydde svært mye tidligere, tok slutt i siste halvdel av 1960-årene, og det siste hvalkokeriet ble solgt i 1971. I 1980-årene ble den tidligere så viktige skipsbyggingsindustrien sterkt redusert. Også skipsfarten, den tredje av de tradisjonelle hovednæringene i Vestfold, har hatt tilbakegang siden 1970-årene. Imidlertid hadde IT-industrien sterk vekst i årene før regionreformen.

Vestfold har, til tross for sitt beskjedne areal, et betydelig jord- og skogbruk. 19 prosent av landarealet i 2019 var dyrket mark, og to tredeler av jordbruksarealet gikk til korndyrking. Hagebruket er også av betydning, særlig grønnsakdyrking på friland. Det er også en stor produksjon av poteter. Hagebruket foregår mest på sandholdig jord på og utenfor raet. Grønnsaker, frukt og bær utgjorde i 2019 nesten halvparten av den samlede førstehåndsverdien i jordbruket. Husdyrholdet er beskjedent. Store deler av skogsarealet har høy bonitet og gir stor tilvekst.

Industri

Styrvoll kirke i Lardal er en av fylkets mange middelalderkirker.

Vestfold har historisk vært et maritimt fylke; fra vikingtid via hvalfangst til 2000-tallets leverandørindustri innen subsea, olje og gass.

Mange av dagens bedrifter har røtter i den maritime industrien, men også ny industri vant fotfeste i Vestfold i 2000-årene, særlig innen engineering, elektronikk, mikro- og nanoteknologi og vannbehandling, i tillegg til en stor bygg- og anleggsbransje. I Vestfold er det også tyngre aktører innen næringsmiddelindustrien. Dette skyldes i stor grad nærheten til en del av landets beste matjord og dyktige bønder.

Industrien i Vestfold er allsidig. De viktigste industrigrenene er

• nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
• data- og elektrisk utstyrsindustri
• metallvareindustri
• oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

Vestfold er landets femte største eksportfylke. De største varegruppene er petroleumsprodukter, larvikitt og høyteknologiske industriprodukter.

Turisme

Vestfold har hovedsakelig sommerturisme, med høye konsentrasjoner av hytter og ferieanlegg langs kysten. Blant Vestfolds mange turistattraksjoner foruten kysten og skjærgården utenfor kan nevnes Borrehaugene, Norges største gravhaugfelt fra vikingtiden, de godt bevarte bygningsmiljøene i Åsgårdstrand og marinebyene Horten med Karljohansvern og Stavern med Fredriksvern, rullesteinsrøysene på Mølen, ruinene av Tunsberghus på Slottsfjellet i Tønsberg og Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

Samferdsel

Vestfoldbanen fra Drammen til Eidanger i Porsgrunn går gjennom Vestfold. Veinettet er godt utbygd. Viktigste vei er E18, som går gjennom Vestfold fra Drammen i nordøst til Porsgrunn i sørvest. Fra Larvik gjennom Lågendalen går fylkesveg 40 til Kongsberg og Geilo. Fra Tønsberg går fylkesveg 35 via Hof og Hokksund til Hønefoss. Langs kysten går fylkesveg 301 (Helgeroa–Stavern–Larvik), fylkesveg 303 (Larvik–Sandefjord–Tønsberg), fylkesveg 311 (Tønsberg–Åsgårdstrand), fylkesveg 310 (Horten–Nykirke) og riksveg 19 (Horten–Undrumsdalskrysset ved E18).

Horten har hyppig fergeforbindelse med Moss (riksveg 19). Fergeruter til utlandet er Larvik–Hirtshals og Sandefjord–Strömstad. Torp Sandefjord lufthavn har rutefly til inn- og utland. Jarlsberg flyplass i Tønsberg benyttes mest til skoleflyging og til trening for fallskjermhoppere.

Administrasjon og offentlige institusjoner

Vestfold fylke er delt inn i seks kommuner: Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten, Færder og Holmestrand. Fylkeskommunens administrasjon ligger i Tønsberg, hvor også statsforvalteren i Vestfold og Telemark har det meste av sin administrasjon. Ved stortingsvalget i 2021 hadde Vestfold sju mandater.

Sykehuset i Vestfold HF har sentralsykehus i Tønsberg, med mindre spesialiserte tjenester ved Larvik sykehus og Kysthospitalet i Stavern. Fylket har fire prostier som igjen er delt i 51 sokn, og tilhører Tunsberg bispedømme. Vestfold utgjør ett tingrettsdistrikt, og tilhører Agder lagdømme. Sør-Øst politidistrikt har sete i Tønsberg.

Vestfold fylkeskommune har ti videregående skoler. I tillegg har Wang toppidrett skole i Tønsberg. Fagskolen Vestfold og Telemark har avdeling i Horten. Universitetet i Sørøst-Norge har campus i Horten. Det er folkehøgskoler i Stavern, Melsomvik og Sandefjord.

Historie og kultur

Vestfolds bosetning går langt tilbake i tiden. Rike oldtidsfunn og gamle stedsnavn vitner om tidlig bosetning. Middelalderkirker og kongesagaer peker på Vestfolds ledende posisjon både kulturelt og økonomisk. De mest kjente oldtidsfunn ligger på og utenfor Raet. På Mølen er det gravrøyser fra bronsealderen, Kaupang ved Viksfjord (det gamle Skiringssal) har et stort gravfelt fra vikingtiden, gravfelter er det også ved Elgesem og Fevang i Sandar. På Gokstad i Sandar og ved Oseberg i Slagen ble det gjort verdifulle utgravninger av skipsgraver fra vikingtiden (Gokstadskipet og Osebergskipet). Ved Borre kirke i Horten kommune ligger den fredede Borreparken, som er Nord-Europas største samling av graver fra vikingtiden.

Vestfold har en unik samling av steinkirker fra middelalderen – 21 i alt. Høyjord stavkirke er Sør-Østlandets eneste stavkirke. Vestfold har en rekke kulturinstitusjoner, blant annet Haugar Vestfold Kunstmuseum og Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, Marinemuseet og Preus museum (fotohistorisk) i Horten, Hvalfangstmuseet i Sandefjord og Midgard historisk senter i Horten.

Navn og våpen

Siste ledd av Vestfold er opprinnelig et fjordnavn, om Oslofjorden; norrønt fold, «slette», brukt om Oslofjordens ytre, brede del. Se Vestfold – gammelt navn.

Vestfolds fylkesvåpen viser en gull kongekrone mot en rød bakgrunn. Dette henspiller på fylkets antatte tilknytning til kongeætten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Frøland, Kaare (1992). Vestfold fylkeskommune gjennom 150 år. Les boka på nb.no

• Møller, Vilhelm, red. (1980). Vestfold, 1980 (Bygd og by i Norge). Les boka

• Nyhus, Per (1996). Oldtidsreiser i Søndre Vestfold. Les boka

• Rian, Øystein (1980). Vestfolds historie: grevskapstiden 1671–1821. Les boka

• Rønning, Britt (2004). Vestfold fra A til Å: en veiviser for Vestfold.

• Syrstad, Fred-Ivar, red. (2013). Natur i Vestfold : veiviser til naturvernområdene og Færder nasjonalpark. Skagerrak forlag.

• 
  Vestfold fylke før 2020.

Kommentarer (2)