Vestfold og Telemark (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Skien

Innbyggertall

424 832 (SSB, 2022)

Landareal

15 925 km²

Høyeste fjell

Gaustatoppen 1882,9 moh.

Innbyggernavn

vestfolding/telemarking/teledøl

Fylkesnummer

38

I det tidligere fylket ligger tre bevarte stavkirker: Heddal, Eidsborg og Høyjord. Heddal stavkirke, bygd på midten av 1200-tallet, er den største av de norske stavkirkene.

Tre av fire norske vikingskip er funnet i Vestfold. Osebergskipet ble gravd ut på gården Oseberg i Tønsberg i 1904.

Vestfold og Telemark var et norsk fylke fra 2020 til 2024. Det ble dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av de tidligere fylkene Telemark og Vestfold, med unntak av Svelvik kommune, som ble slått sammen med Drammen i Viken. Fylkeskommunens hovedsete var Skien, mens statsforvalterembetets hovedsete var Tønsberg.

I februar 2022 vedtok Vestfold og Telemark fylkesting å søke regjeringen om å gå tilbake til den fylkesinndelingen som var før 2020. 14. juni 2022 vedtok Stortinget lov om endringer i inndelingsloven som hjemlet gjenopprettelsen av Vestfold fylke og Telemark fylke med virkning fra 1. januar 2024.

Natur og landskap

Fylket byr på et mangfold av landskap og landformer. Dominerende i de østre og sørlige delene av fylket er et åslandskap, som i Fyresdal og Nissedal går over i småkupert vidde og lengst i nord, omkring Møsvatn, i et mer storkupert heilandskap. Åslandskapet brytes av større og mindre u-formede daldrag med dypt nedskårne dalbekker som fylles av lange og smale fjordsjøer (Norsjø, Tinnsjå, Bandak, Totak, Nisser og Fyresvatnet). Daldragene har i øst en nord-sørgående retning, i vest mer øst-vestlig, bestemt av strukturer i berggrunnen. Telemark mangler de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet ellers. Landskapet er kupert og uoversiktlig. Store deler av Vestfold og nedre del av Skiensvassdraget ligger under marin grense og har leirjord i dalfyllingene. Et markant landskapstrekk er Raet, en stor endemorene fra siste istid, som strekker seg fra Horten til Mølen i Larvik.

Den betydelige nivåforskjellen mellom fjellområdene i nordvest og de lavere områdene i sørøst har sammenheng med den tertiære landhevningen for cirka 50 millioner år siden, da hele den skandinaviske landblokka ble hevet, mest i vest.

Berggrunn

I Larvik danner den ettertraktede larvikitten grunnlag for en stor eksportindustri.

Det tidligere fylket kan geologisk sett deles i to hoveddeler; Oslofeltets bergarter øst for en linje Langesund–Nordagutu–Eikeren, resten tilhørende det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen i den delen av Oslofeltet som stikker inn i fylket består av magmatiske bergarter fra perm, blant annet store områder med rombeporfyr i nordre Vestfold og den verdifulle larvikitten i sør. I Oslofeltets yttergrense mot grunnfjellet ligger en tre kilometer bred stripe med kambrosiluriske sedimentbergarter (kalkfjell og leirskifer).

Grunnfjellets bergarter i Telemark har et svært uensartet preg, og danner et landskap som er helt ulikt de flatere og lavere grunnfjellsområdene lenger øst i landet. I nordøst, øst og nord for en linje gjennom Mår, østbredden av Møsvatn og Totak, Seljordsvatnet og nordenden av Norsjø, finnes den såkalte Telemarksuiten, hvis mest karakteristiske bergart er den svært harde kvartsitten. I dette området finnes de høyeste fjellene i fylket (Gausta 1883 meter over havet, Lifjell og Blefjell). De øvrige delene av grunnfjellsområdet består hovedsakelig av gneiser og granitter og strekker seg nordvestover til en linje fra Holmavatnet over Kjelavatn øst for Haukeliseter til vestenden av Songavatnet. Vest for denne linjen finnes fyllitter, flere steder med overliggende, opprinnelig prekambriske bergarter som ble skjøvet frem under den kaledonske fjellkjedefoldningen. I dette området når Vassdalseggi på grensen til Rogaland 1658 meter over havet.

Jordarter

Skjærgårdskyst ved Kragerø, fylkets sørligste by.

Store deler av ytre Vestfold, hele Lågendalen og Skiensvassdraget opp til Heddal, Bø og Lunde er tidligere havbunn og har havbunnssedimenter (leire) i dalfyllingene. Raet og områdene på utsiden av Raet preges av bølgenes sortering etter hvert som området er løftet opp av havet etter istida. Her finner en mange steder rullesteinsstrender i ulike nivåer over dagens havnivå. Mest kjent i så måte er Mølen og Jomfruland. Stedvis finnes i Lågendalen og Skiensvassdraget vide elvesletter med sandige jordarter. For øvrig er fylket preget av et tynt og ofte usammenhengende morenedekke. I enkelte bygder i Vest-Telemark (Fyresdal, Dalen, Vinje, Rauland og Kviteseid) kan morenen ha en viss mektighet og gi grunnlag for jordbruk.

Klima

De lavereliggende, kystnære delene av det tidligere fylket har milde vintre og svale somre. Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren (monsun). Et markant trekk er den daglige solgangsbrisen om sommeren. Den sommerlige sjøvinden kan bli ganske sterk og ofte nå kulingstyrke i ytre strøk.

Ved kysten er februar kaldeste måned med middeltemperatur cirka –1 °C, lenger inne går middeltemperaturen ned i cirka –8 °C med januar som kaldeste måned. Gaustatoppen har –12 °C. Laveste målte minimum er cirka –25 °C ved kysten, under –35 °C i enkelte indre strøk. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C i lavlandet og dalene og synker cirka to tredjedels grad per 100 meter oppover i høyden. Høyeste maksima er cirka 30 °C ved kysten, opptil cirka 33 °C i indre strøk.

Befolkning og bosetting

Vestfold og Telemark har et folketall på 417 711 (per 1. januar 2019). Folketallsutviklingen har vært noe svakere enn i landet som helhet. I 1990 bodde 8,4 prosent av landets befolkning i Vestfold og Telemark. I dag er andelen 7,8 prosent. I tiårsperioden 2010–2019 økte folketallet med 6,3 prosent, mot 9,7 prosent for landet som helhet.

Kystkommunene har en meget tett bosetting med over 50 innbyggere per kvadratkilometer, med de største befolkningskonsentrasjonene omkring byene Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Skien/Porsgrunn. I de indre delene av fylket finner man den tetteste bosetningen i øst, mens kommunene i Vest-Telemark har store, folketomme utmarksområder og en befolkningstetthet mellom én og fire innbyggere per kvadratkilometer. Gjennomsnitt for fylket er 25 innbyggere per kvadratkilometer, mot landets 15.

I tillegg til den faste bosettingen har Vestfold og Telemark et stort antall fritidsboliger – i alt 44 600 hytter ved sjøen og i fjellet. Særlig tett bebygd med fritidsboliger er kysten sørover fra Færder. I innlandet utmerker Rauland, Lifjell, Tuddal og Vestfjorddalen mellom Rjukan og Møsvatn seg med store sammenhengende hytteområder. De største hyttekommunene er Vinje, Kragerø, Tinn og Færder, alle med over 3000 fritidsboliger (2018).

Kommuner

Tønsberg var Vestfold og Telemarks (nå Vestfolds) mest folkerike kommune. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fra Drangedal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Morgedal. Utsikt fra Sondre Nordheims hjemsted på Øverbø. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

1. januar 2020 ble Svelvik slått sammen med Drammen (Viken), Sande slått sammen med Holmestrand, Re slått sammen med Tønsberg og Sauherad slått sammen med Bø.

Største tettsteder

Skien var fylkeshovedstad i Vestfold og Telemark (nå i Telemark) og del av det sammenhengende byområdet Skien-Porsgrunn-Brevik-Stathelle-Langesund, fylkets største tettsted.

Næringsliv

Sysselsetting 2017

Kilde:SSB

Jord- og skogbruk

Vestfold og Telemark har et jordbruksareal på 649 000 dekar (2018). I kyst- og flatbygdene dominerer kornproduksjonen, men også med anselig produksjon av grønnsaker og poteter. Dalbygdene i innlandet har også en del korndyrking, men hovedvekt på kjøtt- og mjølkeproduksjon. For det tidligere fylket som helhet nyttes 47 prosent av jordbruksarealet til korn og 39 prosent til eng og beite (2018). I en del bygder satses det stort på frukt og bær. Vestfold og Telemark var Norges nest største fruktfylke etter Vestland, og har den tredje største bærproduksjonen etter Viken og Innlandet.

Største landbrukskommuner. Areal i dekar (2020).

I 2018 ble det avvirket 1 030 580 kubikkmeter skog, om lag en tidel av landets samlede avvirkning. 71,5 prosent av avvirket kvantum var gran, 26,1 prosent furu.

Industri

Porsgrunn med Herøya. På den andre siden av Frierfjorden ses Norsk Hydros fabrikker på Rafnes i Bamble.

Et industrielt tyngdepunkt i det tidligere fylket er den petrokjemiske industrien på Herøya i Porsgrunn, med Yara som største enkeltbedrift. På den andre siden av Frierfjorden, på Rafnes i Bamble, ligger Hydros petrokjemianlegg med etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, foruten fabrikker for produksjon av plastråvarer. Industriklyngen Herøya-Rafnes er størst i Norge innen videreforedling av norsk råolje.

Av større enkeltanlegg innenfor kjemisk industri kan nevnes Jotun fabrikker i Sandefjord og ExxonMobils raffineri på Slagentangen i Tønsberg. Horten har et større industrielt miljø innenfor elektronikkindustri med blant annet Kongsberg Maritime, Kongsberg Norcontrol IT og Simrad Horten. 10,4 prosent av sysselsettingen i det tidligere fylket er innen industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet.

Tabell 3. Viktigste industrigrener. Mer enn en firedel av landets prosessindustri og data- og elektronikkindustri ligger i Vestfold og Telemark. Siste kolonne viser fylkets andel av landets samlede sysselsetting i respektive industrigren.

Transport

For vegtransporten er Sørlandske hovedveg – i dag E18 – livsnerven i det tidligere fylket. Den knytter alle de større bysentra sammen med Osloregionen og Agder/Rogaland. E134 Oslo–Haugesund går gjennom det indre av fylket over Kongsberg–Notodden–Hjartdal–Seljord–Brunkeberg–Haukeli. Tverrforbindelser mellom E18 og E136 er riksvei 36 Brevik–Bø–Seljord, riksvei 41 Kristiansand–Nissedal–Brunkeberg og fylkesvei 40, som går Lågendalen mellom Larvik og Kongsberg. Det er bilfergeforbindelse mellom Horten og Moss (Bastøyfergen), mellom Sandefjord og Strømstad og mellom Larvik og Hirtshals. For sjøveis godstransport er Porsgrunn og Tønsberg blant Norges travleste havner. Larvik havn har stor eksport av naturstein.

Med ny tospors jernbane mellom Larvik og Porsgrunn (åpnet i 2018) har området fått en effektiv jernbaneforbindelse mellom de største befolkningssentrene. Vestfoldbanen er under videre utbygging til dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Skien. I det indre av fylket går Sørlandsbanen over Kongsberg–Nordagutu–Bø–Drangedal. De tidligere sidebanene Skoppum–Horten på Vestfoldbanen og Neslandsvatn-Kragerø på Sørlandsbanen er i dag erstattet med buss. Mellom de to hovedbanene går Bratsbergbanen Skien-Nordagutu-Hjuksebø-Notodden. Brevikbanen fører i dag bare gods.

Torp Sandefjord lufthavn har internasjonal rute- og chartertrafikk. Notodden lufthavn har noe rutetrafikk. Skien lufthavn, Geiteryggen har ikke rutetrafikk og er i dag bare sertifisert for mindre fly.

Kultur

I den trange Vestfjorddalen ble det skapt internasjonal industrihistorie tidlig i forrige århundre, da Norsk Hydro la den mektige Rjukanfossen i rør og bygde opp et nytt samfunn i uveisomt land basert på fiksering av atmosfærens nitrogen ved hjelp av elektrisk kraft. Vemork kraftstasjon huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum, og er innlemmet i UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Vestfold og Telemark har rike folkelige kulturtradisjoner innenfor musikk, fortellekunst, rosemaling og treskurd og tekstiler. Ved det omfattende innsamlingsarbeidet av tradisjonsstoff som fant sted fra 1840-årene av, viste bygdene i Vest-Telemark seg å være et kjerneområde for slåttemusikk, eventyr og middelalderballader. Store samlinger finnes etter Ludvig Lindeman, Magnus B. Landstad, Olea Crøger, Moltke Moe og Rikard Berge. Særlig innenfor folkemusikk, kveding og folkekunst lever tradisjonene fortsatt med styrke, og er i tillegg brakt opp på et akademisk nivå med studier av folkemusikk, tradisjonskunst og søm ved Universitetet i Sørøst-Norges campus Rauland.

Norsk Hydros etablering av elektrokjemisk industri på Rjukan og Notodden tidlig på 1900-tallet har etterlatt et unikt industrihistorisk miljø i Øvre Telemark. I 2015 ble Rjukan–Notodden industriarv innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Norsk industriarbeidermuseum holder til i Vemork kraftstasjon på Rjukan. Museet driver Rjukanbanen som museumsjernbane. Andre industrihistoriske samlinger finnes ved Eidsfos Verk og Aluminiummuseet i Holmestrand og ved Larvik museum.

Fylkets sjøfartstradisjoner ivaretas blant annet av Marinemuseet i Horten, Fredriksvern verft i Stavern og Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Telemark museum omfatter i alt fem museer, blant dem Henrik Ibsen Museum på dikterens barndomshjem Venstøp. Telemark museum har hovedbase i Skien, hvor det blant annet har et stort friluftsmuseum. Fylkets viktigste kunstmuseum er Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Vest-Telemark Museum ved Eidsborg stavkyrkje i Tokke har fine samlinger av folkekunst fra Telemark. Preus museum på Karljohansvern i Horten er nasjonalt museum for fotokunst.

Forvaltning og offentlige tjenester

De to fylkesmannsembetene i Vestfold og Telemark ble slått sammen 1. januar 2019 til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Vestfold og Telemark med Tønsberg som administrasjonssted. Per Arne Olsen ble fra samme dato fylkesmann (nå statsforvalter) i Vestfold og Telemark. Vestfold og Telemark fylkeskommune hadde Skien som administrasjonssted.

Ved stortingsvalg var fylket delt i to valgdistrikter: Vestfold og Telemark. Ved stortingsvalget i 2021 hadde Vestfold sju mandater og Telemark seks mandater.

Sykehusene i Vestfold og Telemark er organisert i to helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF har sentralsykehus i Tønsberg, med mindre spesialiserte tjenester ved Larvik sykehus og Kysthospitalet i Stavern. Sykehuset Telemark HF har sentralsykehus i Skien, med mindre spesialiserte tjenester ved sykehusene i Porsgrunn, Notodden, Kragerø og Rjukan.

Fylket tilhørte Sør-Øst politidistrikt med sete i Tønsberg. Sør-Øst politidistrikt omfatter foruten Vestfold og Telemark også Buskerud fylke.

Rettslig tilhører Vestfold og Telemark Agder lagdømme med sete i Skien. Agder lagdømme omfatter også Agder fylke. Universitetet i Sørøst-Norge har i Vestfold og Telemark campuser i Bø, Rauland, Notodden, Porsgrunn og Horten. I kirkelig sammenheng var fylket delt mellom Agder og Telemark bispedømme og Tunsberg bispedømme.

Fylkesvåpen

Fylkesvåpenet viste i rødt to opprett gull akantus-slynger over en gull framstevn av knarr. Våpenet kombinerte Vestfolds tre vikingskipsfunn – her representert ved Klåstadskipet – med Telemarks rike tradisjoner for rosemaling og treskurd.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer