ingefær – Store norske leksikon (original) (raw)

Ingefær

Global produksjon av ingefær, 1961-2021

Kilde:FAOSTAT

Ingefær er en fersk eller tørket jordstengel fra den flerårige planten Zingiber officinale i ingefærfamilien. Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likørog lignende. Den brukes også fersk eller syltet i en rekke matretter.

Faktaboks

Etymologi

fra sanskrit

Vitenskapelig navn

Zingiber officinale

Beskrevet av

Roscoe

Årlig global produksjon

4,9 millioner tonn (2021)

Ingefær stammer trolig fra tropisk Asia, men eksakt opprinnelse er ukjent, siden den dyrkes i hele regionen. Den har aromatisk lukt, er i avskallet stand gulbrun, og smaker brennende grunnet innholdet av zingiberol. Den inneholder 2–3 prosent eterisk olje (ingefærolje) og 3–5 prosent fett.

Sortene har navn etter produksjonsstedet: jamaicaingefær, afrikansk, japansk, kinesisk, srilankisk ingefær og så videre.

Bruk

Smaken er aromatisk, frisk og sitrusaktig. Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likør og lignende. Syltet, ung ingefær brukes som tilbehør til sushi for å rense ganen mellom forskjellige biter.

Tradisjonelt har ingefær blitt brukt tørket og malt her i landet og da først og fremst i søtsaker som kaker og kjeks. Men etter hvert har også fersk og syltet ingefær funnet veien inn i det norske kjøkken, også i middagsretter.

I hele Østen er ingefær et viktig krydder. I Sørøst-Asia brukes ingefæren alltid fersk. Den benyttes i allslags kylling-, kjøtt- og fiskeretter og i supper og salater. I Japan brukes syltet ingefær som tilbehør til fisk, sjømat og sushiretter. Slikt tilbehør kan være gari, pickles av ingefær og søt eddik, beni shoga, en rødfarget ingefærpickles og hajikami shoga, som er en rosa pickles av unge ingefærskudd. I India er tørket og malt ingefær en viktig ingrediens i mange krydderblandinger, for eksempel karri og garam masala.

I tillegg blir ingefærrota kandisert, brukt til å smaksette sukkertøy, nedlagt i sherry som snacks og i pickles og chutneyer. Ingefærolje brukes til å smaksette blant annet ingefærøl.

Ingefær brukes også i folkemedisinen, blant annet mot ulike former for magebesvær, kvalme, hodepine og forkjølelse. Te av frisk ingefærrot er regnet for å være lindrende ved forkjølelse og effektiv mot reisesyke. Til tross for utbredt bruk mot et stort spekter av lidelser finnes det lite dokumentasjon for at ingefær faktisk virker mot disse lidelsene.

Historie

I Østen har ingefær vært i bruk i årtusener som mat- og medisinplante. Konfutse (kinesisk filosof 551–479 fvt.) omtaler planten i sine skrifter. Krydderet kom tidlig til Vesten og har vært i bruk her siden oldtiden. Dioskorides (gresk militærlege og botaniker, cirka år 20–90 evt.) anbefalte ingefær mot blant annet fordøyelsesbesvær. I Norge er ingefær første gang omtalt på 1300-tallet i et brev fra biskop Håkon i Bergen til biskopen i Skálholt på Island. Den islandske biskopen var syk og dermed forhindret fra å komme til Norge som avtalt. Håkon skriver at han sender med ingefær.

Ingefær ble brukt som universalmedisin og afrodisiakum. I Kina var rota også forbundet med overtro. Den skulle blant annet beskytte gravide og gjøre tigre medgjørlige.

I middelalderen og tidligere var araberne mellommenn i handelen med ingefær, som med de fleste andre krydder som kom fra Østen. De holdt opprinnelsesstedet hemmelig og hadde på den måten kontroll over handelen og kunne ta seg godt betalt. Men de satte også selv pris på krydderet. Ingefær er omtalt i Koranen, og ifølge boka skal planten være en av gledene de troende kan se fram til i paradis.

Sammen med pepper og chili er ingefær verdens mest anvendte krydder. Planten dyrkes i mange land med tropisk klima. De største produsentene er Jamaica, Indonesia, India, Kina, Japan, Australia, Mexico og flere afrikanske land.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Zingiber officinale

GBIF-ID

2757280

Kommentarer