sjakaler – Store norske leksikon (original) (raw)
Skaberakksjakal.
Stripesjakal
Skaberakksjakal.
Sjakal i Etosha, Namibia
Faktaboks
tysk, over tyrkisk og persisk fra sanskrit shrgala
Beskrivelse
Sjakaler er ganske små og slanke hundelignende dyr med lange ben, lang, busket hale og opprettstående ører. De har lange, skarpe hjørnetenner og velutviklede rovtenner, godt egnet til å rive opp seig byttedyrhud.
Levevis
Sjakaler forekommer på stepper og i ørkener. De er vesentlig nattaktive. Dietten er meget variert og inkluderer frukt, virvelløse dyr, reptiler, padder, fugl, små pattedyr – fra smågnagere til små gaseller og åtsler. Åtsler utgjør ikke en så viktig del av kostholdet at sjakalene er avhengige av dem, noe man tidligere trodde. Samholdet mellom hann og hunn i par kan være meget stabilt og langvarig.
Utbredelse
Skaberakksjakal og stripesjakal utbredt i Afrika, mens gullsjakalen forekommer i Sørøst-Europa og i østover gjennom sørlige deler av Asia til Myanmar. I senere tid har arten spredd seg inn i Vest- og Nord-Europa og er også blitt observert i Norge.
Systematikk
Til tross for mange likheter viser nyere forskning at sjakalene ikke utgjør en systematisk enhet (monofyletisk gruppe) innen _Canis_-slekten. Det er derfor foreslått at de to afrikanske artene skal tilhøre en nyopprettet slekt med navn Lupulella.