Sarawak – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Uttale
sərˈa:wək
Sarawak er en delstat i Malaysia, på nordvestsiden av øya Borneo, ved Sør-Kina-havet. Delstaten grenser til Kalimantan (Indonesia) i sør, til Sabah i nordøst og Brunei i nord. Med areal på 124 451 kvadratkilometer er Sarawak landets største delstat. Antall innbyggere er 2 822 200 (2021). Hovedstad er Kuching med 711 500 innbyggere (2020).
Geografi
Kystlandet er lavt og myret, det indre skogkledd og delvis fjellendt. Fjellet Murud lengst øst når opp i 2473 meter over havet. Med en lengde på 563 kilometer er Rajang den lengste elven i Malaysia. Elven Baram er 400 kilometer. Begge elvene renner ut i Sør-Kina-havet.
Gunung Mulu nasjonalpark
Gunung Mulu nasjonalpark er i den nordlige delen av Sarawak, 100 kilometer sør for Brunei. Nasjonalparken, som i 2000 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, har cirka 3500 karplanter. Parken har et areal på 52 864 hektar og omfatter mange huler og karstformasjoner i en fjellaktig tropisk regnskog. I parken er det tre fjelltopper: Mount Mulu (2376 meter over havet), Mount Benat (1858 meter over havet) og Mount Api (1750 meter over havet). Mount Mulu er et sandsteinsfjell, mens Mount Benat og Api er kalksteinsfjell.
Befolkningssammensetning
De seks største etniske befolkningsgruppene er: iban (tidligere kalt sjødajaker), kinesere, malayer, bidayuh (tidligere kalt landdajaker), melanau og orang ulu. Sarawaks malayere er en blandet gruppe som dels omfatter innvandrede malayere, dels lokale folkegrupper som har konvertert til islam og som siden er blitt assimilert med malayene. De fleste kineserne er etterkommere etter immigranter som ankom fra 1840-årene og fram til første halvdel av 1900-tallet. For øvrig er det mange som tilhører Borneos urbefolkning. De fleste driver svedjejordbruk og bor tradisjonelt i lange pælehus.
Ibanene, som tidligere var kjent som Borneos «hodejegere», lever hovedsakelig i områdene øst for Kuching og i de nedre regionene omkring elven Rajang. Bidayuhene bor i distriktene nær Kuching, og melanauene hører til langs kysten lenger øst, og dyrker blant annet sago. Orang ulu er en samlebetegnelse for en rekke mindre folkegrupper som bor i den indre delen av Rajangdalen. De omfatter gruppene penan, kayan og kenyah langs den midtre og øvre del av Rajang, og kelabit- og lun bawang-gruppene i høylandet. Befolkningen i Sarawak inkluderer også mer enn 150 000 utenlandske (hovedsakelig indonesiske) gjestearbeidere (2015).
Delstatens overhode
Delstatens har et parlamentarisk styresett. Delstatens overhode har tittel av guvernør og har sete i Kuching.
Økonomi og næringsliv
Økonomien er i hovedsak basert på utnyttelsen av råvareressursene. På små enheter produseres ris, gummi, pepper og kokosnøtter. På store plantasjer produseres palmeolje, kakao, te, kaffe og gummi, men produktiviteten er lavere enn i Vest-Malaysia. Sarawak er en av verdens største eksportører av tropisk hardtrevirke. Viktigste eksportprodukt er tømmer fra de rike skogene, som imidlertid reduseres raskt.
Utenfor kysten finnes rike forekomster av naturgass og råolje. Eksporten av olje og gass utgjør mer enn 50 prosent av delstatens samlede eksport. Kontinentalsokkelen er definert som føderalt territorium, og kun begrensede skatteinntekter går til delstatsregjeringen. Det utvinnes bauxitt og kull. Sarawak har også rike vannkraftressurser. Bakundammen i sideelven Balui til elven Rajang er Malaysias største vannkraftverk. Industrien er dårlig utbygd og omfatter i hovedsak bearbeiding av tømmer, petrokjemisk industri (Bintulu) og raffinering av olje (Lutong). Turisme er en viktig næringsgren.
Pan-Borneo Highway knytter de to malaysiske delstatene Sabah og Sarawak sammen med Brunei og Kalimantan. I de to malaysiske delstatene er lengden på denne motorveien 2083 kilometer, i Brunei 168 kilometer og i Kalimantan 3073 kilometer. For øvrig er veinettet i Sarawak dårlig utbygd, og kommunikasjonen er derfor i stor grad basert på fly. Det er en internasjonal flyplass ved Kuching og en flyplass ved Miri. Elvene fungerer som viktige samferdselsårer mellom kysten og innlandet, samt i innlandet.
Historikk
Det moderne Sarawak har sin opprinnelse i området rundt Sarawakelven, og som opprinnelig var en provins tilhørende Brunei. Sultanen av Brunei avstod området i 1841 til den britiske eventyreren Sir James Brook (1842–1868) som takk for at han hjalp sultanen med å slå ned et opprør. Brook grunnla et dynasti og regjerte som «raja». Ytterligere nye områder ble avstått fram til Sarawak fikk de nåværende grensene i 1905. Etter at japanerne okkuperte området i 1941–1945, ble Sarawak en britisk kronkoloni i 1946.
I 1963 gikk Sarawak sammen med Sabah (og Singapore fram til 1965) inn i en union med den daværende Malayaføderasjonen og dannet Malaysia. Sarawak hadde i utgangspunktet spesielle rettigheter i føderasjonen, men dets konstitusjonelle stilling er gradvis blitt redusert til ordinært delstatsnivå.