pepper – planteslekt – Store norske leksikon (original) (raw)
svart pepper, Piper nigrum, blomsterstand.
Global produksjon av pepper, 1961-2021
| 1961 | 71318 |
|---|---|
| 1962 | 111403 |
| 1963 | 116426 |
| 1964 | 103303 |
| 1965 | 74442 |
| 1966 | 100418 |
| 1967 | 88686 |
| 1968 | 127549 |
| 1969 | 102615 |
| 1970 | 102611 |
| 1971 | 110391 |
| 1972 | 114039 |
| 1973 | 121567 |
| 1974 | 128361 |
| 1975 | 127045 |
| 1976 | 156081 |
| 1977 | 154930 |
| 1978 | 168612 |
| 1979 | 168164 |
| 1980 | 178582 |
| 1981 | 161581 |
| 1982 | 166326 |
| 1983 | 152387 |
| 1984 | 154701 |
| 1985 | 142564 |
| 1986 | 170122 |
| 1987 | 172893 |
| 1988 | 229968 |
| 1989 | 249622 |
| 1990 | 287865 |
| 1991 | 284309.76 |
| 1992 | 242498.55 |
| 1993 | 243547.9 |
| 1994 | 224635.63 |
| 1995 | 238479.39 |
| 1996 | 240434.28 |
| 1997 | 237285.57 |
| 1998 | 258684.55 |
| 1999 | 304940.32 |
| 2000 | 315081.14 |
| 2001 | 359406.55 |
| 2002 | 398979.84 |
| 2003 | 421771.02 |
| 2004 | 426980.67 |
| 2005 | 446972.61 |
| 2006 | 467241.85 |
| 2007 | 461805.35 |
| 2008 | 446041.18 |
| 2009 | 457980.93 |
| 2010 | 418345.79 |
| 2011 | 419450.8 |
| 2012 | 414339.97 |
| 2013 | 453876.12 |
| 2014 | 491394.21 |
| 2015 | 547124.37 |
| 2016 | 592321 |
| 2017 | 668724.43 |
| 2018 | 785839.32 |
| 2019 | 784041.01 |
| 2020 | 781638.24 |
| 2021 | 793817.98 |
Kilde:FAOSTAT
svart pepper, Piper nigrum.
Pepper er en planteslekt i pepperfamilien som inkluderer flere arter av krydderplanter. Slekten fins i tropiske og subtropiske områder og omfatter 2170 arter av urter, busker og klatrende vedplanter.
Faktaboks
av latin piper, fra gresk peperi, fra sanskrit
Piper
Beskrevet av
Årlig global produksjon
793 800 tonn (2021)
Beskrivelse
Plantene er oftest urteaktige (ikke forvedete), men busker, små, slanke trær og lianer forekommer. Blader som knuses er velluktende. Blomstene mangler blomsterdekke, er små og uanselige og sitter i aks. Blomstene er enten en- eller tokjønnede. Frukten er en bærlignende steinfrukt.
Alle plantedelene inneholder stoffer med skarp og brennende smak, blant annet alkaloidet piperin. Både modne og umodne frukter av flere arter benyttes som krydder. Hos andre arter har bladene og røttene nytteverdi.
Utbredelse og økologi
Slekten har tropisk og subtropisk utbredelse i Amerika, Afrika, Asia og Australia og med størst artsmangfold i Amerika. De fleste artene vokser i tropisk regnskog. Fugler og flaggermus bidrar til frøspredningen.
Bruk
Flere av artene er krydderplanter. Av disse har svart pepper, Piper nigrum, størst økonomisk betydning. Fruktene av den er opphav til svart, hvit og grønn pepper. Den er en klatreplante med buenervede, hjerteformede blad og dyrkes særlig på øyene i Sørøst-Asia, ofte som bikultur i kaffeplantasjene idet man lar pepperplantene klatre oppover plantasjenes skyggetrær.
Kubebapepper er fruktene til den klatrende busken, Piper cubeba. Indisk og javanesisk langpepper er fruktene til henholdsvis Piper longum og Piper retrofractum av asiatisk opprinnelsen mens ashantipepper er fruktene til Piper guineense fra tropisk Afrika. Bladene til betelpepper, Piper betle, brukes til fremstilling av nytelsesmiddelet betel i Sør- og Sørøst-Asia. Av røtter og stengel til kavapepper, Piper methysticum, fremstilles nytelsesmiddelet kava i Polynesia.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Piper
GBIF-ID