fylkesvåpen – Store norske leksikon (original) (raw)
Alle norske fylkesvåpen. De fleste følger norsk heraldisk tradisjon, med tre unntak: Oslo (som bruker et eldre våpen), samt Innlandet og Vestland som har nylagde våpen som bryter med norsk heraldisk tradisjon.
Fylkesvåpen er et heraldisk våpen for en fylkeskommune, til bruk for dens myndigheter i segl, stempel, flagg og lignende.
Faktaboks
Også kjent som
fylkesmerke
Norske fylkesmerker vedtas av fylkestinget. Vedtakene måtte tidligere få godkjenning ved kongelig resolusjon, etter at det var innhentet sakkyndig uttalelse fra Riksarkivet. Denne ordningen ble opphevet ved en endring av kommuneloven i 2017. De gamle fylkene fikk sine fylkesmerker i perioden 1957–1989.
Etter regionreformen i 2020 fikk Agder, Innlandet, Vestfold og Telemark, Viken og Vestland nye våpen, mens Trøndelag og Troms og Finnmark beholdt de tidligere våpnene.
Etter at regionreformen ble delvis reversert i 2024, tok de gjenopprettede fylkene Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark tilbake de gamle fylkesvåpnene eller varianter av disse.
Historikk
Fra eldre tider er landskapsmerker kjent i flere land. Vi har norske landskapssegl fra middelalderen, til dels for små områder som Stjørdal fylke og Øvre Namdal halvfylke og fra større områder som Jemtland. Fra nyere tid kjennes segl og flagg for noen få stiftamt og amt.
En samlet plan til våpen for alle norske fylker ble fremlagt i bokform i 1930 (Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker – forslag fra Norges Bondelags Fylkesmerkenevnd), med tegninger til skjold, flagg og segl for de 18 landfylkene.
Bergen fylke brukte byvåpenet som fylkesmerke til sammenslåingen med Hordaland i 1972, Oslo bruker fortsatt byvåpenet som fylkesmerke.
Svært mange av fylkesvåpnene er tegnet av Hallvard Trætteberg. Mange stammer fra boka Fylkesmerker – forslag fra Norges Bondelags Fylkesmerkenevnd som ble utgitt i 1930. Trætteberg forenklet senere flere av forslagene da de endelige fylkesvåpnene ble fastsatt. Møre og Romsdals fylkesvåpen ble for eksempel endret fra tre vikingskip til tre stiliserte skipsstavner, og borgene til Akershus og Finnmark ble kraftig forenklet. Forslaget til fylkesvåpen for Sør-Trøndelag ble tatt i bruk som kommunevåpen for Melhus.
Dagens fylkesvåpen
Agder
Fylkesvåpen Agder
Fylkesvåpenet er en gull eik i rødt skjold. Dette er basert på de to tidligere fylkesvåpnene. Motivet er fra Vest-Agders fylkesvåpen, som hadde et gull eiketre på grønn bunn, mens fargene er fra Aust-Agders fylkesvåpen som hadde to horisontale gullbjelker på rød bunn. Fylkesvåpenet ble vedtatt av begge fylkesting i 2018.
Akershus
Fylkesvåpen Akershus i 1987–2020 og fra 2024
Akershus' fylkesvåpen er en trappegavl i sølv på blå bunn. Trappegavlen illustrerer Akershus slott, som ga navn til fylket. Våpenet ble opprinnelig foreslått med andre tinkturer (farger) av Hallvard Trætteberg i 1930. Det ble godkjent i 1987.
Buskerud
Fylkesvåpen Buskerud
Buskeruds fylkesvåpen er en blå bjørn på sølv bunn. Våpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent i 1966.
Finnmark
Fylkesvåpen Finnmark
Finnmarks fylkesvåpen er en gull borg mot svart bakgrunn, som illustrerer Vardøhus festning og grensevernet mot øst. Våpenet ble tegnet av Harald Trætteberg og godkjent i 1967.
Innlandet
Fylkesvåpen Innlandet
Fylkesvåpenet har tre linjer i sølv (hvitt) på grønn bakgrunn. Motivet viser naturressursene som står sterkt i Innlandet, med vann, fjell og tretopper. Våpenskjoldet ble vedtatt i 2018, men har en form som bryter med norsk heraldisk tradisjon. Tinkturene grønt og sølv er arv fra de tidligere fylkenes våpen – Hedmarks fra 1987 (tre sølv barkespader) og Opplands fra 1989 (en sølv mogop).
Møre og Romsdal
Fylkesvåpen Møre og Romsdal
Fylkesvåpenet har i blått skjold tre vikingskip i gull sett forfra. Dette symboliserer skipsleia som tidligere tiders viktigste ferdselsåre i fylket. Fylkesvåpenet ble tegnet av Harald Hallstensen og godkjent i 1978.
Nordland
Fylkesvåpen Nordland
Fylkesvåpenet har i gull skjold en svart nordlandsbåt med mast og råseil. Våpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg i 1963 og godkjent i 1965.
Oslo
Oslo har ikke et fylkes- eller byvåpen i heraldisk forstand, men et segl.
Oslo har ikke et heraldisk våpen, men bruker et mangefarget segl som stammer fra 1300-tallet. Det viser en mann sittende på en trone med tre piler og en møllestein i hendene og en glorie rundt hodet. Rundt seglet omskriften «Unanimiter et constanter», som vanligvis oversettes med 'enig og standhaftig'. Motivet gjengir sagnet om Sankt Hallvard og hans død. Ved helgenens føtter ligger en naken kvinne, som han forsøkte å redde da han ble drept. Det opprinnelige byseglet hadde før 1624 en liggende kriger i brynje og våpenskjorte. Det symboliserte seierherrens triumf over den beseirede fienden, vanlig i fremstillinger av martyrer.
Dagens utforming, tegnet av arkitekt Børre Ulrichsen, ble vedtatt til Christianias 300-årsjubileum i 1924. I 2019 tok Oslo kommune i bruk en forenklet strekversjon av byvåpenet som logo.
Rogaland
Fylkesvåpen Rogaland
Fylkesvåpenet har i blått skjold et svevende utskrådd sølv spissfotet kors. Det illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson. Fylkesvåpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg og godkjent i 1974.
Telemark
Fylkesvåpenet i Telemark har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn.
Telemarks fylkesvåpen er i gull skjold ei svart stridsøks. Våpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg og godkjent i 1970. Det ble brukt fram til sammenslåingen med Vestfold i 2020. Etter gjenoppretting av de to fylkene i 2024 ble det gamle fylkesvåpenet tatt i bruk igjen. Fylkeskommunen bruker nå en redesignet versjon.
Troms
Troms' fylkesvåpen er i rødt skjold en gull griff. Det gjengir Bjarkøyættens våpen fra middelalderen. Våpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent i 1960.
Trøndelag
Fylkesvåpen Trøndelag
Fylkesvåpenet har i sølv skjold et utbøyd gull kors. Dette var tidligere Nord-Trøndelags fylkesvåpen, inspirert av hvordan Olav den helliges skjold blir beskrevet i kongesagaen. Nord-Trøndelags våpen ble godkjent i 1957 og antatt for begge de sammenslåtte fylkene i 2020. Sør-Trøndelags våpen før 2020 var i gull skjold to kryssende skråstilte røde stridsøkser belagt med en opprett rød korsstav. Det var tegnet av Arne E. Holm etter seglet til erkebiskop Gaute Ivarsson, 1475–1510.
Vestfold
Fylkesvåpen Vestfold
Vestfolds fylkesvåpen er i rødt skjold en gull kongekrone. Dette viser til fylkets antatte tilknytning til middelalderens kongeætter. Våpenet ble tegnet av Hallvard Trætteberg og godkjent i 1970. Det ble brukt fram til sammenslåingen med Telemark i 2020. Etter gjenopprettingen av de to fylkene i 2024 ble det gamle fylkesvåpenet tatt i bruk igjen. Fylkeskommunen bruker nå en redesignet versjon.
Vestland
Fylkesvåpen Vestland
Vestlands fylkesvåpen har i blått skjold to sølv fjell som symboliserer fjordene i bakgrunnen. Både fargevalget og bruken av fjord som symbol bygger på fylkesvåpenet til det tidligere Sogn og Fjordane fylke. Våpenet ble vedtatt av fylkestingene i Hordaland og Sogn og Fjordane i 2019, men har en form som bryter med norsk heraldisk tradisjon.
Østfold
Fylkesvåpenet for Østfold har en gullfarget tredelt solstråle skrått opp på en rød bakgrunn, et symbol for soloppgangen.
Østfolds fylkesvåpen har i rødt skjold en gull tredelt solstråle skrått opp mot heraldisk høyre. Solstrålen i midten er flammeskåret. Våpenet ble godkjent i 1958, avskaffet ved opprettelsen av Viken fylke i 2020 og gjeninnført for Østfold i 2024.
Tidligere fylkesvåpen
Et utvalg tidligere fylkesvåpen.
Fylkesmerker for fylkene til og med 2019. Oslo bruker byvåpenet som fylkesmerke; det er gjengitt i artikklelen Oslo.
Fylkesvåpen for Viken fra 2020 til 2024
Fylkesvåpen for Vestfold og Telemark fra 2020 til 2024