heksekostsopper – Store norske leksikon (original) (raw)
Heksekostsopper er en orden av sekksporesopper som oftest forårsaker tette, treaktige grenvaser på trær. Ulike heksekostsopper gror på bjørk, or, plomme og kirsebærtrær.
Faktaboks
Taphrinales
Det finnes også heksekoster som ikke skyldes sopp men bakterier og genetiske mutasjoner.
Bjørk
Den vanligste heksekostsoppen (Taphrina betulae) gror på levende bjørk og danner små, tette, sprikende, skjærereirlignende utvekster på greinene, ofte i stort antall. Arten følger bjørka helt til Magerøya i Finnmark.
Soppen er ikke systemisk, det vil si at infeksjonen følger ikke ledningsvevet i treet, slik at hver heksekost representer et infeksjonssted. Det ser ikke ut til at bjørka i særlig grad blir satt tilbake på grunn av soppen, slik at vi her står overfor en mild parasitt.
Plomme
Av våre andre heksekost-sopper kan nevnes plommepung som angriper visse plommesorter. Frukten blir da misdannet og ubrukelig.
Heksekostbakterie
Heksekost på epletrær skyldes ikke sopp, men en bakterie. Heksekost på furu og gran forårsakes av genetiske endringer (mutasjoner).
Systematikk
Heksekostsoppene regnes som noen av de mest primitive av alle sekksporesoppene.
I slekt Taphrina finner vi også blæresoppene.
| Nivå | Norsk navn | Vitenskapelig navn |
|---|---|---|
| Rike | Sopp | Fungi |
| Rekke | Sekksporesopper | Ascomycota |
| Underrekke | Ursekksporesopper | Taphrinomycotina |
| Klasse | Taphrinomycetes | |
| Orden | Taphrinales | |
| Familie | Taphrinaceae | |
| Slekt | Taphrina |
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Taphrinales
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID