kirsebær – Store norske leksikon (original) (raw)

Morell, prunus avium, er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Norge fra midten av 1700-tallet.

Global produksjon av surkirsebær, 1961–2021

Kilde:FAOSTAT

Global produksjon av søtkirsebær, 1961–2021

Kilde:FAOSTAT

Kirsebær er frukttrær i kirsebærslekta og fruktene som trærne bærer. Det finnes 30 arter kirsebærtrær og av disse dyrkes surkirsebær og morell (søtkirsebær). Av de dyrkede artene finnes mange sorter. Kirsebærtrærne får vakre blomster som blomstrer tidlig og kort. Spesielt i Japan er kirsebærblomstringen en viktig begivenhet.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Prunus cerasus

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

Søtkirsebær: 1,5 millioner tonn (2021); surkirsebær: 2.7 milllioner tonn (2021)

Årlig norsk produksjon

899 tonn (2021)

Kirsebær har mange bruksområder. Surkirsebærene er svært syrlige på smak og brukes blant annet til saft, syltetøy, likør og vin. Moreller har en mild og søt smak som gjør dem ettertraktet som spisefrukt. Av kirsebærkjerner presses olje til bittermandelvann.

Et kjent norsk uttrykk er «(man skal ikke) spise kirsebær med de store», som betyr «(man skal ikke) innlate seg med sine overmenn».

Beskrivelse

Kirsebær er trær, høyden varierer mellom artene. Blomstene er femtallige og hvite til rosa. Blomstene pollineres av insekter. De bærer kjøttfulle steinfrukter med frø. Frøene spres med fugler.

Surkirsebær

Blomster på surkirsebær, Prunus cerasus.

Surkirsebær, Prunus cerasus, stammer fra det sørvestlige Asia, og har vært kjent i Norge fra omkring år 1150. Arten dyrkes nord til Nordland, og finnes forvillet enkelte steder i Sør-Norge.

Surkirsebærtrær blir 3–8 meter høye og setter mange rotskudd. Bladene blir 8–10 centimeter lange, og er spisse, glatte og fint sagtanna. Nederst på bladkanten er det grønne kjertler. Surkirsebær har ikke kjertler på bladstilken. Blomstene, som er femtallige og hvite til lyserøde, sitter 3–4 sammen i en skjerm. Surkirsebær blomstrer etter knoppsprett.

Underarten Prunus cerasus var. austera har mørkfarget frukt og farget saft, mens underarten glasskirsebær, Prunus cerasus var. caproniana, har lysere frukt og klar saft.

Kirsebærene er svært syrlige på smak og brukes blant annet til saft, syltetøy, likør og vin. De inneholder cirka 10 milligram vitamin C, 176 milligram kalium, 82 prosent vann. De har 228 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Morell (søtkirsebær)

Morell, Prunus avium, vokser vilt i Vest-Asia og Europa. I Norge finnes morell langs kysten opp til nordlige deler av Trøndelag. Morell er en gammel kulturplante som i Norge har vært dyrket fra midten av 1700-tallet, og den kalles også for søtkirsebær.

Treet kan bli opptil tolv meter høyt. Bladene er større enn hos surkirsebær. Bladene er hengende og grovtaggede med spredt håret underside og 1–2 purpurfargede kjertler på bladstilken. Blomstene er femtallige og hvite til lyserøde, og de sitter 2–5 sammen i en skjerm. Fruktene, både hos villformer og dyrkede sorter, er varierende med hensyn til fasthet og farge. De kan være gule, røde, brune, svarte og overganger, men fruktene er større hos de dyrkede variantene.

Morell er den norske frukttrearten som tåler minst frost over jorden, og dyrkingen er derfor særlig utbredt der normaltemperaturen om vinteren er omkring 0 °C.

I Norge dyrkes det mest morell i Indre Hardanger. Den blomstrer tidlig, og er derfor utsatt for frostskade i blomsten. Treet kan bli stort og gammelt. Morell er selvsteril og formeres ved poding. Det brukes mest frøformerte grunnstammer av samme art som også brukes til kirsebær og hybridkirsebær. Vegetativt formerte grunnstammetyper finnes også.

Morell har en mild og søt smak som gjør dem ettertraktet som spisefrukt. De inneholder rundt 10 milligram vitamin C, 173 milligram kalium, 86 prosent vann, og har 207 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Noen varieteter dyrkes som prydtrær på grunn av vakker blomstring. Dette gjelder for eksempel prydmorelltreet, Prunus avium var. plena, som har store, hvite, fylte blomster.

Symbolikk

I Japan symboliserer kirsebær rikdom og fremgang.

I Japan står kirsebær for rikdom og fremgang. I Kina er blomsten et symbol på våren, på ungdom og håp, og står også for kvinnelig skjønnhet. Kirsebærtreet kan også symbolisere mennesket som blir født nakent inn i verden, ettersom blomstene hos en del arter kommer før løvet.

Ved

Veden av morell er gul til rødlig farget i yten og går mot kjernen over til rødbrun, ofte med dekorative flammer. Densitet ved 15 prosent fuktighet er om lag 0,58 gram per kubikkcentimeter. Veden er hard, men bøyelig og elastisk, og vanskelig spaltbar. Den brukes en del til finere innredningsmateriale, ofte som kryssfinér.

Sorter av morell

Sorter av surkirsebær

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• 
  Prunus cerasus, kirsebær. Foto fra: Ringelmose Skov ved Rønde, Danmark

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Prunus cerasus

Tidligere vitenskapelig navn

Cerasus vulgaris Mill.

Artsdatabanken-ID

103370

GBIF-ID

3021922

Kommentarer (2)