kvann – Store norske leksikon (original) (raw)

Strandkvann

Strandkvann på Søndre Sandøy i Hvaler

Angelica archangelica ssp. archangelica

Angelica archangelica ssp. archangelica, kvann. Foto fra: Sverige, V Alesjaurestugorna

Angelica archangelica ssp. archangelica

Angelica archangelica ssp. archangelica, kvann. Foto fra: Padjelanta nationalpark, Sverige

Strandkvann

Kvann er en flerårig art i skjermplantefamilien. Det er en gammel kulturplante i Norge som tidligere har hatt stor betydning. I Voss er det utviklet en egen kulturform, kalt vossakvann. Kvannstengler kan spises rå, kokt eller stekt etter at det ytterste «skinnet» er fjernet. Den helt unge stengelen er en delikatesse før den begynner å strekke seg.

Faktaboks

Også kjent som

kvanne

Vitenskapelig navn

Angelica archangelica

Beskrevet av

Carl von Linné

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Utbredelse

Den vokser naturlig i Norge og nordlige deler av Europa, Nord-Asia og på Grønland.

Beskrivelse

Kvann blir 50–150 centimeter høy og har grov rot og stengel. Bladene er sammensatte, og småbladene er sagtannede. Blomstene danner en halvkuleformet skjerm og er små med gulgrønne kronblader. Fruktene er 5–8 millimeter lange.

Hele planten har, i motsetning til sløke, en sterk og stram lukt.

Det finnes to underarter: fjellkvann og strandkvann.

Fjellkvann

Hos fjellkvann (latin Angelica archangelica ssp. archangelica) er småsvøpet like langt som blomsterskaftet, og frukten er 7–8 millimeter lang, med skarpe ribber. Den vokser ved bekker og på fuktig grunn i fjell-lier gjennom hele landet. Fjellkvann har gitt opphavet til vossakvann, som er en spesiell kultivar med fylt stengel som ble brukt som grønnsak.

Strandkvann

Hos strandkvann (latin Angelica archangelica ssp. litoralis) er småsvøpet bare halvparten så langt som blomsterskaftet, og frukten er 5–6 millimeter lang, med butte ribber. Strandkvann vokser spredt på steinet havstrand fra Oslofjorden til Finnmark.

Bruk

Det er først og fremst blomsterstenglene som brukes, men også unge blader og skudd benyttes. Smaken er aromatisk, skarp og krydret.

Kvannstengler kan spises rå, kokt eller stekt etter at det ytterste «skinnet» er fjernet. Den helt unge stengelen er en delikatesse før den begynner å strekke seg. Stilkene smaker godt sammen med for eksempel rabarbra eller stikkelsbær og kan tilsettes i grøt, suppe eller syltetøy. Kandiserte stilker blir brukt både som kakepynt og konfekt. Blader og stilk kan også kokes som grønnsak. I tillegg kan bladene tilsettes salater eller brukes til urtete.

Kvann blir også brukt til å krydre brennevin, som for eksempel likørene St. Hallvard og Bénédictine. Mikrobryggerier har brukt kvann for å krydre øl. Te fra kvannblader skal være bra mot hetetokter i overgangsalderen.

Historie

Kvann er en gammel norsk kulturplante og har siden vikingtiden blitt dyrket i spesielle hager, «kvanngardr». Dette pågikk helt fram mot slutten av 1800-tallet. At kvann var ansett som en verdifull plante i Norge, framgår av Frostatingslova fra 950-tallet, der det står at «tyveri av kvann skal straffes med bøter». Der er det også lovfestet at om man måtte forlate gård og grunn, hadde man likevel rett til å ta med seg halvparten av kvannplantene.

Vossakvannen har blitt dyrket og foredlet i århundrer på Voss og er den eneste kjente kulturformen av kvann på verdensbasis. Vossakvannen skiller seg fra vanlig fjellkvann ved at den har fylte stilker i stedet for hule. Den er også søtere i smaken.

Kvann nevnes i de norske kongesagaene. Den har fra gammel tid vært brukt som både nytteplante og medisinplante, og dessuten som fruktbarhetssymbol. Den ble dyrket i kvanngarder ved tunet, en skikk som har holdt seg til nyere tid på Voss og andre steder på Vestlandet. Roten (angelikarot) ble blant annet brukt som erstatning for tobakk, og stengel og bladskaft ble spist rå.

De unge fruktene og småbladene på planten inneholder en betydelig mengde vitamin C (henholdsvis cirka 100 og cirka 55 milligram per 100 gram) ifølge eldre litteratur, mens stilkene inneholder cirka 10 milligram per 100 gram. Planten kan således hatt en viktig funksjon for å forebygge skjørbuk i befolkninger som hadde dårlig tilgang på C-vitaminrike matvarer, for eksempel samene, og inuittene på Grønland. Ellers har den i folkemedisinen vært brukt mot forstoppelse, hemoroider, som nerveberoligende middel og som svettedrivende og vanndrivende middel.

Kvannrota ble også benyttet medisinsk for å øke appetitten og bedre fordøyelsen. Den ble regnet som et godt pestmiddel, og store mengder ble eksportert fra Norge til resten av Europa ved pestutbrudd. På denne måten ble planten utryddet flere steder i landet.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Apiales skjermplanteordenen
Familie Apiaceae skjermplantefamilien
Slekt Angelica kvannslekta
Art Angelica archangelica kvann

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Angelica archangelica

Artsdatabanken-ID

100264

GBIF-ID

5371808

Kommentarer (4)