skjørbuk – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på C-vitamin. I den norrøne sagalitteraturen er kvann omtalt som en medisinplante for svært mange ulike sykdommer. Den ble muligens også brukt mot skjørbuk. I dag vet man at kvann er en god kilde til C-vitamin.
Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på C-vitamin. Sykdommen rammer gjerne huden, skjelettet og blodårene. Symptomene varierer fra person til person og avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad.
Faktaboks
av norrønt skyrbjúgr
Også kjent som
skorbut, scorbut, på engelsk scurvy
I dag er skjørbuk en sjelden mangelsykdom i vestlige land som Norge, men kan forekomme hos mennesker som har et svært ensidig kosthold. Skjørbuk ble tidligere forbundet med lange sjøreiser, der tilgangen på matvarer med C-vitamin var lav. Frukt, bær og grønnsaker er matvaregrupper som regnes som gode kilder til vitaminet.
Uten tilførsel av C-vitamin er skjørbuk dødelig. Sykdommen kan raskt reverseres ved inntak av vitaminet.
Forekomst
I dag er skjørbuk en relativt sjelden sykdom. Sykdommen kan ramme alle aldersgrupper.
Årsaker
De fleste dyr og planter lager C-vitamin selv. Dette gjelder ikke for mennesker, og vi må derfor få tilført vitaminet gjennom kosten. Sykdommen oppstår hvis man ikke får i seg nok C-vitamin over flere måneder.
Lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker er en risikofaktor for skjørbuk, og tilstanden er mest vanlig hos eldre, personer med alvorlig psykisk sykdom, risikopreget alkoholbruk, rusmiddelbruk eller svært dårlig økonomi.
Røyking kan også øke risikoen for skjørbuk. Det samme gjelder sykdommer i mage- og tarmkanalen som hemmer opptak av vitaminer fra kosten.
Sykdomsutvikling
Ved alvorlig mangel på C-vitamin i kosten over flere måneder vil skjørbuk oppstå. C-vitamin spiller en sentral rolle i flere viktige funksjoner i kroppen, og mangel kan dermed gi en rekke ulike symptomer.
Kollagen
C-vitamin er spesielt viktig for dannelsen av kollagen, en gruppe proteiner som utgjør en viktig del av bindevevet i kroppen. Disse proteinene er en betydelig bestanddel av hud, skjelett, blodårer og tenner.
I dannelsen av kollagen fungerer C-vitamin som en såkalt kofaktor for aminosyrene prolin og lysin. For at aminosyrene skal bli omdannet, brukes C-vitamin som en elektrondonor. Det vil si at C-vitamin gir fra seg elektroner i omdanningsreaksjonen. Aminosyrene endrer dermed form til hydroksyprolin og hydroksylysin, slik at de passer inn i kollagenet. Ved mangel på C-vitamin blir det produsert mindre kollagen i kroppen.
Hormoner
C-vitamin er videre nødvendig for dannelsen av en rekke signalstoffer og hormoner som serotonin, dopamin, adrenalin og østrogen. I disse reaksjonene fungerer C-vitamin igjen som en elektrondonor. Ved mangel på vitamin C kan dette føre til hormonforstyrrelser i kroppen.
Antioksidant
C-vitamin er en antioksidant som er viktig for å beskytte kroppen mot skader forårsaket av frie radikaler. Frie radikaler, som for eksempel hydrogenperoksid, dannes i normale prosesser i kroppen. Disse forbindelsene inneholder uparede elektroner som medfører at de blir meget reaktive og kan skade for eksempel cellemembraner og DNA. C-vitamin reduserer denne skaden ved å donere elektroner til de reaktive forbindelsene, slik at de blir mer stabile og mindre reaktive. C-vitamin beskytter også andre antioksidanter som vitamin E.
I tillegg til å bidra i dannelsen av kollagen, produksjon av hormoner samt å fungere som en antioksidant har C-vitamin flere andre viktige oppgaver i kroppen, som for eksempel å øke opptak av jern fra tarmen.
Symptomer og funn
Molter er kjent for å inneholde mye C-vitamin. Christian 4. skal ha forsøkt å dyrke molter på Amager ettersom han visste at molter var god medisin mot skjørbuk. Rubus chamaemorus, molte. Foto fra: Virrat, Finland
De viktigste symptomene knyttet til skjørbuk er forårsaket av manglende kollagen i kroppen. De psykiske plagene som kan oppstå er knyttet til hormonforstyrrelser som følge av manglende produksjon av hormoner. Videre vil faktorer som økt betennelse, nedsatt immunforsvar og jernmangel bidra til symptombildet.
Symptomer på skjørbuk kan variere noe fra person til person. Tidlige tegn er tretthet og økt irritabilitet. Ved mer alvorlig mangel vil symptomene kunne øke og inkludere muskel- og leddsmerter, mørk og avskallet hud, samt blødninger under huden og i tannkjøttet.
Senere stadier av skjørbuk er mer livstruende, og blødningene blir kraftigere. Tennene kan løsne fra tannkjøttet og skjelettet blir deformert. Disse symptomene er svært smertefulle. Dersom C-vitamin ikke blir tilført, vil sykdommen føre til døden, som regel på grunn av blødninger i hjertet eller hjernen.
Hos barn med skjørbuk ser man blant annet økt irritabilitet, blodmangel, smerter i armer og bein og blødninger ved tannfrembrudd.
Diagnostikk
For å diagnostisere skjørbuk er det vanlig å måle verdien av C-vitamin i blodet, se etter kliniske tegn til skjørbuk samt å undersøke pasientens spisevaner.
Skjørbuk sees når konsentrasjonen av C-vitamin er under 10 mikromol per liter (µmol/L) i blodet. Mildere symptomer på C-vitamin mangel kan sees ved verdier under 20 µmol/L. Normal verdi for kvinner er 46–102 µmol/L og for menn 45–92 µmol/L.
Forebygging
Skjørbuk kan forebygges med et variert kosthold som inneholder frukt, grønnsaker og bær. For friske mennesker med et normalt kosthold er det sjelden behov for tilskudd. I Norge anbefaler helsemyndighetene et daglig inntak av C-vitamin på minst 95 milligram for kvinner og 110 milligram for menn. Sistnevnte tilsvarer for eksempel én appelsin eller 90 gram rød paprika. Anbefalt daglig inntak er lavere for barn og høyere for gravide og ammende.
Behandling
Paprika er en grønnsak som er en god kilde til C-vitamin.
Skjørbuk behandles med høydosetilskudd av C-vitamin over flere uker. Deretter er det nødvendig å forebygge tilbakefall ved å spise matvarer rike på C-vitamin eller ta kosttilskudd.
Prognose
Symptomene på skjørbuk forsvinner som regel raskt etter tilførsel av C-vitamin. I løpet av et par dager kan symptomene være betydelig forbedret, og de fleste blir helt friske innen få uker.
Historikk
Skjørbuk har vært en fryktet sykdom gjennom århundrene, siden man ikke visste årsaken til den. Ubehandlet er den i prinsippet dødelig. Navnet skriver seg fra den gammelnorske betegnelsen skýrbjugr, der bjugr eller vatnsbjugr kan oversettes med 'væskeopphopning' (ødem), som man mente var en følge av ensidig inntak av skýr – en norrøn melkerett som hadde lite til felles med vårt moderne meieriprodukt med samme navn.
Tilstanden var så særpreget for det norrøne samfunnet, at man på det europeiske fastlandet ikke hadde noe eget ord for den. Det latinske navnet på tilstanden, scorbutus, ble derfor konstruert på bakgrunn av den gammelnorske betegnelsen. Også det hollandske scheurbuik, det engelske scurvy og det tyske ordet Skorbut er avledet av det norrøne navnet på sykdommen.
Skjørbuk forbindes gjerne med lange sjøreiser, hvor kosten var salt kjøtt og gammelt brød dag ut og dag inn. For et friskt menneske kan det gå nærmere et halvt år uten noen tilførsel av C-vitaminer før de første symptomene viser seg, så sjøfolkene den gang gikk nok allerede om bord med en lett grad av skjørbuk.
Sagalitteratur
Folk beskyttet seg mot skjørbuk på forskjellig vis. Alt i sagatiden brukte man den C-vitaminrike planten kvann. Snorre skriver om kong Olav Tryggvason at han kjøpte kvannstilker til dronning Tyra. Illustrasjon fra Snorres kongesagaer. Tegning av Erik Werenskjold, som har gitt denne vikingkongen Fridtjof Nansens trekk.
Tilstanden er omtalt i våre sagaer så tidlig som på 900-tallet (Torstein Hvites saga). Der står det at Torstein fikk skjørbuk på reisen fra Island til Norge og ble så elendig at han var døden nær før han endelig nådde land. Og da biskop Arni Thorlaksson i 1289 ble syk på en liten tur fra Danmark til Norge, forteller historien på norrøn, lakonisk vis at «han hadde færre jeksler med seg hjem enn han hadde hatt da han reiste ut».
C-vitaminet er ganske flyktig og tåler dårlig oppvarming og kontakt med tungmetaller. Husholdningen i eldre tid var lite egnet for utnyttelse og bevaring av det verdifulle vitaminet. Det var dårlige oppbevaringsmuligheter for mat; kostholdet var basert på tørket, saltet, røkt og kokt mat, og det å spise fersk fisk ble mange steder betraktet som noe naturstridig. At vanlige folk led av kronisk C-vitaminmangel får vi også et godt inntrykk av hvis vi for eksempel ser på kostplanen fra Hólar skole på Island så sent som i 1746: Der sto tørrfisk og smør på menyen som hovedrett morgen, middag og kveld, i alle ukens syv dager.
Folk beskyttet seg mot skjørbuk på forskjellig vis. Alt i sagatiden brukte man den C-vitaminrike planten kvann. Snorre skriver om kong Olav Tryggvason at han kjøpte kvannstilker til dronning Tyra.
Nyere tid
Overvintring i arktiske strøk kunne være risikable. Her er en tegning av Jens Munks vinterhavn i Hudsonbukta, under det feilslåtte forsøket på å finne Nordvestpassasjen. Fra Jens Munk: Navigatio, Septentrionalis, København 1624.
I den dansk-norske marinen var skjørbuk et alvorlig problem. Kong Christian 4. gjorde i den forbindelse et – visstnok mislykket – forsøk på å dyrke multer på Amager, siden han visste at disse bærene fra Norge var god medisin mot sykdommen. Han hadde allerede hatt dårlige erfaringer med ekspedisjoner i arktiske strøk, for i 1619 hadde han sendt den norske kapteinen Jens Munk av sted med to skip og 64 mann i et forsøk på å finne Nordvestpassasjen. Bare tre menn og ett skip vendte tilbake etter en dramatisk overvintring i Hudsonbukta, hvor 61 sjøfolk døde av skjørbuk.
Oppdagelse av C-vitamin
Det var først da den britiske marinelegen James Lind (1716–1794) på midten av 1700-tallet fant ut at sitrusfrukter var effektiv behandling mot skjørbuk, at dette kom i mer regelmessig bruk. Da poteter ble vanlig fra 1800-årene, ble de den viktigste C-vitaminkilden for befolkningen.
Stoffet som kunne hindre og helbrede skjørbuk, ble isolert fra sitronsaft i 1928 og fikk navnet askorbinsyre (i overført betydning antiskjørbuksyre), altså vitamin C. De norske professorene Theodor Frølich (1870–1947, professor fra 1920) og Axel Holst (1860–1931) ved Det Kongelige Frederiks Universitet (fra 1939 Universitetet i Oslo) la et viktig grunnlag for å avdekke årsaksforholdet mellom skjørbuk og vitamin C. Gjennom sine banebrytende forsøk med marsvin, som i likhet med mennesket er blant de få dyreartene som ikke selv produserer C-vitamin, viste de hvordan skjørbuk kunne kureres med kål eller sitronjuice.