mår – Store norske leksikon (original) (raw)

Måren er en svært god klatrer og tilbringer mye av tiden i trær.

Mår er et rovpattedyr i mårfamilien som er utbredt i hele Norge og i store deler av resten av Europa og i Lilleasia. Arten er en ypperlig klatrer og allsidig jeger med svært variert diett.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Martes martes

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Måren har en lang, slank kropp med korte bein og lite hode. Kroppslengden er rundt en halv meter, med en hale som er om lag halvparten så lang som kroppen. Vekten er vanligvis 1–2 kilo. Hannen er noe større enn hunnen. Størrelsen på dyrene varierer en del geografisk.

Måren har lange, skarpe klør som gir godt feste i bark. Den lange halen bidrar til bedre balanse under klatring.

Hodet har relativt store avrundede ører, små mørke øyne og en snute med lange værhår. Hørsel, syn og luktesans er alle velutviklede. Pelsen er tett og brun med en kremgul flekk på strupen. Halen er buskete. Pelsen består av en lysebrun underpels og mørkere dekkhår. Vinterpelsen er blankere enn sommerpelsen.

Levevis

Måren lever i skog. Den foretrekker eldre skog med mye undervegetasjon der det er et rikt mangfold av byttedyr og god tilgang på gjemmesteder. Den finnes i barskog, blandingsskog og løvskog. Arten forekommer også i busklandskap. I Norge kan den for eksempel holde til i fjellbjørkskog og vierrike områder i den lavalpine sonen i høyfjellet. I Pyreneene er arten observert opp til 2300 meter over havet. I nyere tid er det gjort mange observasjoner av mår i byer, særlig i Russland. Den kan ta seg inn i hus og hytter.

Mangfoldig diett

Mår

Måren lever av ekorn, smågnagere, hare, fugl, egg, amfibier, insekter, åtsler sopp og bær.

Dietten til måren varierer etter hva som er tilgjengelig til ulike årstider og i forskjellige deler av utbredelsesområdet. Måren er en svært god klatrer og jakter både i trærne og på bakken. Den fanger mye ekorn (som den ofte tar mens de sover) og er kjent for å stjele egg og unger fra fuglereder. I tillegg fanger og spiser måren smågnagere, haredyr, amfibier, snegler, insekter, sopp og bær. Den er også glad i honning og kan forsyne seg av bie- og vepsebol. Måren lagrer mat om sommeren og utover høsten. På vinteren kan den spise mye åtsler.

Måren er hovedsakelig nattaktiv. På dagtid gjemmer den seg gjerne i gamle ekornbol eller større fuglereder fra for eksempel kråkefugler. Den kan også finne skjul i steinurer. I vinterkulda vil den ofte oppsøke underjordiske skjulesteder. Måren kan bevege seg over store områder når den jakter og kan svømme for å krysse elver og vann.

Sosialt liv og reproduksjon

Mårunger

Mårunger kan forlate hiet og følge moren på jakt etter omtrent åtte uker.

Som voksen lever mår stort sett alene, men hunner og hanner kan ha territorier som overlapper. Under paringstiden på sommeren oppsøker hunnene hannenes leveområder. De kan pare seg med flere hanner i løpet av brunsttiden. Måren har forsinket innplanting, det vil si at det tar tid fra befruktningen til fosterutviklingen starter. Den egentlige drektighetstiden er på om lag 30 døgn.

Falsk brunst

På senvinteren er det en periode med økt sosial aktivitet og aggresjon mellom individer. Det som er igjen av fjorårets unger blir da tvunget til å spre seg fra morens revir. Dette var tidligere ansett som en tidlig paringstid, men omtales nå som falsk brunst og sammenfaller med at det befruktede egget fester seg til livmorveggen hos hunnene.

Hunnen føder vanligvis 2–3 unger i ynglehi som gjerne er plassert i hulrom i gamle trær. Ungene er små (cirka 30 gram) og blinde når de blir født. Etter nesten to måneder kan de forlate hiet og følge moren på jakt. Forventet levealder for mår i naturen er ti år.

Kommunikasjon

Som hos andre mårdyr spiller lukt en særlig viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer. De markerer territoriene sine med sekreter fra kjertler på buken og rundt anus. Urin og lort plasseres også rundt omkring i reviret for å signalisere eierskap. Mår lager også ulike lyder, en kommunikasjonsform som er spesielt viktig i kontakten mellom mor og unger.

Utbredelse

Mårens utbredelse.

Utbredelse av mår (Martes martes). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

Måren er utbredt i det meste av Europa og østover til Kaukasus og sørover gjennom Tyrkia til Iran. Den finnes i nordlige deler av Spania, men er ellers stort sett fraværende på Den iberiske halvøya. Arten forekommer på de store middelhavsøyene Sicilia, Sardinia og Korsika. På de britiske øyene var mår vanlig tidligere, men finnes nå bare i Irland og i de nordligste delene av Storbritannia. Mår forekommer ikke på Island.

I Norge finnes mår over hele landet, men arten er mindre tallrik i de nordligste delene. Den er fraværende i store deler av Finnmark.

Måren har flere nære slektninger med utbredelse i Asia og Nord-Amerika. I Europa overlapper den med steinmår (Martes foina), en art som nå er observert nord til Skåne sør i Sverige. Den er veldig lik mår (skogmår), men har hvit strupeflekk.

Bevaringsstatus

Måren er regnet som livskraftig både på norsk rødliste og av den internasjonale naturvernunionen (IUCN).

Forvaltning og jakt i Norge

Spesielt vinterpels fra mår var tidligere en attraktiv handelsvare. Dette førte til mye fangst og medfølgende bestandsnedgang frem til fredning i 1930. Fredningen ble opphevet i 1967. Bestanden har siden tatt seg opp igjen og er nå jaktbar som smårovvilt over hele landet fra 1. november til 15. mars. I jaktåret 2020/2021 ble det registrert felt 3370 mår i Norge. Den fanges blant annet i feller med åte som festes over bakken.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Mammalia	spendyr, sogdyr, pattedyr
Overorden	Laurasiatheria
Orden	Carnivora	rovdyr, rovpattedyr
Underorden	Caniformia
Familie	Mustelidae	mårfamilien
Underfamilie	Mustelinae
Slekt	Martes
Art	Martes martes	skogmår, mår