sitronmelisse – Store norske leksikon (original) (raw)
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
sitronmelisse blir også brukt i te.
Sitronmelisse er en plante i leppeblomstfamilien. Sitronmelisse hører hjemme i middelhavslandene og ble dyrket som medisinplante allerede i middelalderen. Den dyrkes fremdeles ofte i hager og parker, men nå mer som prydplante og krydderplante.
Faktaboks
Uttale
sitrˈonmelisse
Også kjent som
hjertensfryd, sitronfryd
Melissa officinalis
Beskrevet av
Beskrivelse
Planten blir 40–50 centimeter høy. Sitronmelisse er en flerårig urt, som har små hvite eller rødflekkede blomster og tannete og rynkete blad med sterk, sitronaktig duft. Den har greinete vekst med opprette stengler. Bladene er lysegrønne, hårete og ovale til runde og tannete. Blomstene er små hvite eller gule og sitter innerst ved bladstilken.
Utbredelse
Sitronmelisse vokser naturlig i Nord-Afrika, Europa, Sentral- og Vest-Asia. Den finnes noen ganger forvillet i Sør-Norge.
Bruk
Friske blader brukes i matlaging. Smaken er frisk og sitronaktig. Sitronmelisse er svært anvendelig som krydder og passer til alle retter man ønsker tilsatt en lett sitronsmak
Sitronmelisse passer til retter med kylling, svin eller fisk. Bladene er også velegnet til å smaksette supper, sauser, majones, marinader og eddik. Noen blader i salaten, fruktsalaten, eller annen dessert og i kalde drinker er også godt. Tørkede blader kan benyttes til urtete.
Historie
Urten har vært kjent i mer enn 2000 år. Til Norge kom den antakelig med munker. Urten var høyt skattet og ble brukt som beroligende middel, og skulle ellers være virksom mot nær sagt alle slags sykdommer og plager. Hildegard av Bingen (abbedisse og forfatter av skrifter om medisinske planter, 1098–1179) priser sitronmelisse høyt og mener den skal hjelpe mot blant annet melankoli.
I folkemedisinen i Norden ble den brukt som svettedrivende, menstruasjonsfremmende og hjertestyrkende middel. Den er også brukt mot migrene og kolikk.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Plantae | planteriket |
Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar |
Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
Orden | Lamiales | leppeblomordenen, leppeblomstordenen |
Familie | Lamiaceae | leppeblomstfamilien, leppeblomfamilien |
Slekt | Melissa | sitronmelisseslekta |
Art | Melissa officinalis | sitronmelisse |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark
Melissa officinalis, sitronmelisse. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark
Faktaboks
Melissa officinalis
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID