stornesle – Store norske leksikon (original) (raw)

Urtica dioica, stornesle. Foto fra: Hostrup grusgrav, Hobro, Jylland, Danmark

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Urtica dioica

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Stornesle blir mellom 50–200 centimeter høy. Den har krypende jordstengel og motsatte blader med brennhår. Bladene er spisstannete og lansett- eller smalt hjerteformede. Plantene er særbo (hann- og hunnplanter). Blomstene er små og vindpollinerte. Arten er vertsplante for flere sommerfuglarter, deriblant neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral.

Bruk

Fibre fra stornesle brukes til tekstiler, se nesle. Planten brukes også som mat. Som mat minner planten om spinat, men den har mer rik og karakteristisk smak. Unge blader og skudd kan brukes i suppe og stuing. Bladene kan også tørkes og brukes som smakstilsetning i brød, gryteretter og sauser, eller i urtesalt. Både forvelling og tørking uskadeliggjør brennhårene.

Brennesle er svært næringsrik og inneholder rikelig med protein, karoten, C-vitamin og mineraler som jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium samt sporstoffer.

Innen folkemedisinen har brennesle blitt brukt blant annet som vanndrivende middel og mot reumatiske lidelser og skallethet.

I tillegg finnes smånesle, som er mye mindre og har rundere blader. Den kan brukes på samme måte som vanlig brennesle til mat.

Stornesle er utbredt i tempererte strøk i Eurasia og Nordvest-Afrika. I Norge vokser den på næringsrik, fuktig grunn over det meste av landet.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Urtica dioica

Artsdatabanken-ID

103538

GBIF-ID

7960979

Kommentarer