flagg – Wiktionary (original) (raw)
Et flagg.
flagg n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Et tøystykke med en farge- og mønsterkombinasjon som gir en bestemt mening; symbol for en nasjon, geografisk region, organisasjon eller lignende.
- (edb) En variabel eller et minneområde som lagrer en sann-eller-usann verdi, eventuelt en ja-eller-nei-verdi. Typisk en variabel som registrerer om en bestemt hendelse har inntruffet eller ikke.
Fra nedertysk
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| flagg | flagget | flagg | flaggene | (bokmål/riksmål) |
| flagg | flagget | flagg | flagga | (bokmål) |
| eit flagg | flagget | flagg | flagga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
nasjonalsymbol
| afrikaans: vlag af(af) albansk: flamur sq(sq) armensk: դրոշ hy(hy) (droš) bulgarsk: флаг bg(bg) (flag) m dansk: flag da(da) n engelsk: flag en(en), banner en(en) estisk: lipp et(et) finsk: lippu fi(fi) fransk: drapeau fr(fr) m georgisk: დროშა ka(ka) (droša) gresk: σημαία el(el) (simaía) f italiensk: bandiera it(it) f katalansk: bandera ca(ca) f latvisk: karogs lv(lv) m litauisk: vėliava lt(lt) f | nederlandsk: vlag nl(nl) m f polsk: flaga pl(pl) f portugisisk: bandeira pt(pt) f rumensk: drapel ro(ro) n, steag ro(ro) n russisk: флаг ru(ru) (flag) m, знамя ru(ru) (známja) n, стяг ru(ru) (stjag) m serbokroatisk: zastava sh(sh) f, застава sh(sh) f slovakisk: vlajka sk(sk) f slovensk: zastava sl(sl) f spansk: bandera es(es) f svensk: flagga sv(sv) c tsjekkisk: vlajka cs(cs) f tyrkisk: bayrak tr(tr) tysk: Flagge de(de) f, Fahne de(de) f ukrainsk: прапор uk(uk) (prápor) m ungarsk: zászló hu(hu) |
|---|
flagg (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av flagge