Danmarks forsvar – Store norske leksikon (original) (raw)

F-16AM jagerfly fra det danske flyvåpnet.

Den danske fregatten Iver Huitfeldt.

Danmarks forsvar, Forsvaret, består av en samlet personellstyrke for hele sektoren på cirka 24 000, hvorav en firedel er sivile og en femdel kvinner. En reserve på rundt 12 000, samt en heimevernsstyrke på 43 000, kommer i tillegg. Disse inngår i Reservestyrken. Den danske sikkerhets- og forsvarspolitikken er tuftet på medlemskapet i Nato, som Danmark var med på å stifte i 1949. Etter den kalde krigen er det militære forsvaret nedbygd og restrukturert, og er i større utstrekning enn før et aktivt utenriks- og sikkerhetspolitisk instrument, og mer innrettet mot deltakelse i internasjonale operasjoner.

Dansk forsvarspolitikk, med bruk av militærmakten, har som hovedformål å forebygge konflikt og krig, hevde Danmarks suverenitet og fremme en fredelig utvikling i verden. Uten grense til Russland (og det tidligere Warszawapakt-området), er det danske forsvaret mindre innrettet mot en trussel østfra enn før, med større oppmerksomhet mot Nord-Atlanteren og Arktis. Dette innebærer at Danmark har et balansert forsvar med en relativt sterk marine, og en egen arktisk kommando.

Geografisk og militærstrategisk er Danmark knyttet både til Østersjøen, Norden og Nord-Atlanteren, så vel som Arktis. Inn- og utseiling til og fra Østersjøen går gjennom dansk farvann. De arktiske områdene har fått økt sikkerhetspolitisk betydning, og det danske forsvaret har ansvaret for sikkerheten i hele riksfellesskapet, med Færøyene og Grønland. Det nordatlantiske området er av særlig stor betydning i en stormaktsrivalisering, og eventuell væpnet konflikt, mellom USA og Russland. Grønland ligger midt i banen for interkontinentale missiler mellom de to landene, og kontroll over havområdet mellom Grønland, Island og Storbritannia (Skottland), det såkalte GIUK-gapet, er av vital militærstrategisk betydning for å hindre russiske ubåter med atomvåpen å nærme seg USA.

På 2010-tallet ble Russland, vesentlig som følge av landets angrep på Ukraina, igjen vurdert som en tiltagende trussel både for Nato-alliansen og enkelte medlemsland; forsterket av fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022. Selv om Danmark ikke grenser til Russland, har denne utviklingen ført til at det danske forsvaret blir styrket. Danmark er også blant de land som mest aktivt har støttet den ukrainske forsvarskampen, blant annet med materiell og opplæring.

Danmark ble medlem av EU i 1973, men valgte, gjennom det såkalte forsvarsforbeholdet, å stå utenfor unionens sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid da dette vokste fram. Dermed deltok ikke Danmark i militære operasjoner i EU-regi. Dette forbeholdet ble opphevet etter en folkeavstemning i 2022. Allerede samme år stilte Danmark styrkebidrag til EUs Operation Althea i Bosnia-Hercegovina. Danmark har helt siden 1948 bidratt til FNs fredsbevaring, og har også bidratt i flere Nato-ledede operasjoner. Danmark og Norge undertegnet i juni 2024 en samarbeidsavtale om blant annet felles trening og øvelser, med vekt på Nord-Atlanteren og arktiske områder.

Danmark var særlig på 1500- og 1600-tallet en militær stormakt, med en sterk flåte, som fra midten av 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet deltok i en rekke kriger i Nord-Europa; fram til 1814 også med norsk deltakelse.

Forsvarets rammer

Danmarks forsvarsmakt ledes av en forsvarssjef (Forsvarschefen) som rapporterer direkte til Forsvarsdepartementet (Forsvarsministeriet, FMN), som etatssjef og militærfaglig rådgiver. FMN er ansvarlig for den politiske styring av både militærmakten og beredskapen i Danmark. Den operative delen av det militære forsvaret ledes gjennom Forsvarskommandoen (FKO).

Forsvarsministeren har, gjennom forsvarsdepartementet, det løpende ansvar for det samlede danske forsvaret. Forsvarssjefen har, med sin stab (Forsvarsstaben), det utøvende ansvar for driften av den militære organisasjonen. Departementet har ansvar for både militære og sivile oppgaver, inklusive overvåking av skipstrafikk og havmiljø og redningstjeneste.

Den militære etterretningen (Forsvarets Efterretningstjeneste, FE) og heimevernstyrkene (Hjemmeværnet, HJV) er direkte underlagt forsvarsdepartementet, og ikke som i Norge under forsvarssjefen. Enkelte funksjoner i forsvarssektoren, som materiellanskaffelser (Materiel- og Inkøbsstyrelsen) og eiendomsforvaltning (Ejendomsstyrelsen) styres, som i Norge, av forsvarsdepartementet. Også personellforvaltning (Personalestyrelsen) og regnskap (Regnskabsstyrelsen) ligger under departementet. Disse etatene ble opprettet i 2014. Etaten for beredskap (Beredskapsstyrelsen) ligger også under forsvarsdepartementet.

Folketinget vedtar forsvarspolitikken, og de økonomiske og strukturelle rammer for det danske forsvaret. I Danmark er det tradisjon for at dette skjer gjennom politiske avtaler, såkalte forsvarsforlik, med bred oppslutning i nasjonalforsamlingen, og for perioder på tre til seks år. Disse tilsvarer langt på vei de langtidsplaner Stortinget vedtar for utviklingen av forsvarssektoren i Norge.

Danmark har sluttet seg til Natos målsetting om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Mens andelen i 2022 lå på 1,4 prosent, nådde den ifølge myndighetene toprosent-målet i 2024. Som i Norge lå andelen vesentlig høyere under den kalde krigen, med en topp på vel tre prosent tidlig på 1960-tallet, med et laveste nivå på 1,1 prosent i 2015.

Regionalt samarbeid

Danmark samarbeider med andre nordiske land og nordatlantiske stater for felles sikkerhet, både innen- og utenfor rammen av Nato. I likhet med Norge valgte Danmark å slutte seg til Nato i 1949. Dermed lot det seg ikke gjøre å realisere et skandinavisk forsvarsforbund som ble utredet rett etter andre verdenskrig. Med Finland og Sverige som medlemmer av Nato i 2023 og 2024, er alle nordiske land med i Nato, og Norden utgjør dermed en betydelig forsvarspolitisk konstellasjon innenfor alliansen.

Forsvarssamarbeidet innenfor Norden ble etablert under den kalde krigen, innrettet for deltakelse i FN-styrker. Deretter er det forsvarspolitiske samarbeidet styrket, særlig gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). I 2023 undertegnet Danmark en avtale om å delta i en felles nordisk luftstyrke sammen med Finland, Norge og Sverige.

Danmark har sikkerhetspolitiske interesser i Østersjøen, og bidrar til det nordisk-baltiske forvarssamarbeidet på regional basis, så vel som gjennom Nato. Danske styrker inngår i Natos framskutte forsvar av Baltikum (enhanced Forward Presence, eFP), og har deltatt i Natos luftovervåking av de baltiske land (Baltic Air Policing, BAP).

Bilateralt samarbeid

I tillegg til det regionale samarbeidet, særlig i Norden og Baltikum, har Danmark lenge hatt et tett sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med USA. I Baltikum har Danmark særlig hatt et nært militært samarbeid med Latvia, siden tidlig på 1990-tallet.

Ved siden av sikkerhets- og forsvarssamarbeid innenfor Nato, har Danmark og USA et bilateralt samarbeid. Den første, felles forsvarsavtale ble inngått i 1950; flere andre avtaler ble inngått på 1980-tallet og etter den kalde krigen. Den mest omfattende avtalen ble inngått i 2023: Defense Cooperation Agreement gir USA rett til å stasjonere militært personell og materiell i avtalte områder på dansk jord, inklusive flybasene Karup, Skrydstrup og Aalborg, og på en mer permanent basis enn før. Avtalen omfatter ikke Færøyene og Grønland. Finland, Norge og Sverige har inngått tilsvarende avtaler. USA er også en viktig leverandør av militært materiell til det danske forvaret; under den kalde krigen også i form av våpenhjelp.

Danmark har et spesielt forhold til USA gjennom å tillate amerikanske militært nærvær på Grønland. Siden 1952 har Danmark, med bakgrunn i forsvarsavtalen fra 1950, tillatt USA å operere Thule Air Base (fra 2023: Pituffik Space Force Base). USA hadde allerede under andre verdenskrig en værstasjon der. For USA har dette vært strategisk viktig, framfor alt for radarovervåking, deretter for romforsvaret. Basen er nå underlagt det amerikanske forsvarets Space Command. Fra starten ble den anlagt for strategiske bombefly.

Militært samvirke

DaNor 1959.

Danmark og Norge har samarbeidet både innenfor NATO og i FN, og stilte en felles bataljon (DaNor-bataljonen) i FN-styrken UNEF i Midtøsten.

Danske styrker har deltatt i flere militærøvelser i Norge, først og fremst med maritime styrker og luftkapasiteter, så vel som i andre deler av Nato. Danmark deltar regelmessig i luftforsvarsøvelsen Arctic Challenge Exercise, som Finland, Norge og Sverige er vertsnasjoner for. I 2015 gikk Danmark med i den multinasjonale, britisk-ledede innsatsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF). Danske fartøy deltar regelmessig i Natos stående flåtestyrker.

Danmark har bidratt til en rekke internasjonale operasjoner, i en del tilfeller i flernasjonale avdelinger. Dette var tilfellet allerede i den første av FNs fredsbevarende styrker, United Nations Emergency Force (UNEF), der Danmark og Norge gikk sammen om å stille en infanteribataljon, DaNor-bataljonen. Etter oppløsningen av Jugoslavia, stilte Danmark styrker i Den nordisk-polske brigaden, i den Nato-ledede Implementation Force (IFOR) i Bosnia-Hercegovina. Under den multinasjonale Operation Desert Shield, og den påfølgende Operation Desert Storm i Persiabukta, 1990–1991, samordnet Danmark og Norge sine maritime bidrag. Et norsk kystvaktfartøy seilte som støtte- og forsyningsfartøy for en dansk korvett.

Forsvarets innretting

Danmarks forsvar har i moderne tid vært innrettet for forsvar av dansk territorium i hele Rigsfællesskabet, med Færøyene og Grønland. Under den kalde krigen var trusselen fra Sovjetunionen dimensjonerende for dansk forsvarspolitikk og Forsvarets innretting, og førte til at Danmark sluttet seg til Nato allerede i 1949. Da hadde Danmark grense mot de sovjetallierte statene DDR og Polen, som begge inngikk i Warszawapakten. Etter Berlinmurens fall og den kalde krigens slutt har ikke Danmark grense mot Russland.

Forventningen om en mer fredelig og stabil situasjon i Nord-Europa på 1990-tallet innebar at det danske forsvaret ble bygd ned. I likhet med det norske, ble det innrettet mot deltakelse i internasjonale operasjoner, til dels med avdelinger spesielt opprettet for dette formålet, og trent for høyintensitets operasjoner, altså krigsdeltakelse. Med en mer spent situasjon i Europa på 2000-tallet, og særlig etter Russlands invasjon av Ukraina i 2014, og enda mer etter 2022, er det danske forsvaret styrket, fortsatt med stor vekt på å kunne stille styrker til Nato.

Hovedoppgavene til det danske forsvaret er inndelt i seks kategorier. Konfliktforebygging, krisehåndtering og kollektivt forsvar er den første; suverenitets- og myndighetsoppgaver den andre. Deretter kommer tillitsskapende og stabilitetsfremmende oppgaver, og fredsstøttende og andre oppgaver. Forsvaret inngår i samfunnets samlede beredskap, og har også oppgaver til støtte for sivilsamfunnet. Som i Norge og Sverige har Danmark også et totalforsvar.

Til Forsvarets nasjonale oppgaver inngår overvåking av danske farvann og luftrom, søk og redninger, redningsflytjeneste, så vel som støtte til kongehuset og politiet. Forsvaret har også oppgaver knyttet til havmiljø og maritim forurensing. Forsvaret stiller materiell og personell til is- og snøberedskap for å få fram livsviktige forsyninger og hente ut personer når vintervær stenger veiforbindelser.

Forsvaret har, som følge av Russlands krigføring i Ukraina og opplevde trussel mot andre naboland, fra 2010-årene styrket sin oppmerksomhet østover, mot Østersjøen. Samtidig har det en tydelig arktisk innretting mot de nordlige deler av det danske riksfellesskapet, Færøyene og Grønland. Her er militær suverenitetshevdelse hovedoppgaven, men også sivile oppgaver inngår, inklusive isbryting og redningstjeneste, og støtte til fiskeriinspeksjon og forskning. I 2023 kunngjorde den danske regjering å ville styrke forsvaret i Arktis, inklusive med en ny arktisk grunnutdanning for personer bosatt på Grønland fra 2024.

Til Forsvarets internasjonale oppgaver hører deltakelse i Nato, inklusive med styrker på beredskap, og deltakelse i internasjonale operasjoner i regi av FN, EU, Nato og i andre multinasjonale konstellasjoner.

Det danske forsvaret er, som i Norge, basert på allmenn verneplikt (værnepligt), men i motsetning til Norge gjelder den bare for menn. Danmark har en årlig sesjon, kalt Forsvarets Dag. Alle 18-årige menn blir innkalt til å møte. Kvinner inviteres, og oppmuntres til å søke frivillig tjeneste. I 2024 kunngjorde statsminister Mette Frederiksen at det vil bli innført verneplikt også for kvinner.

Verneplikten kan enten avtjenes i Forsvaret eller i Beredskapsstyrelsen. Førstegangstjenestens lengde varierer, men grunnutdanningen (basisuddannelse) i alle forsvarsgrener er på fire måneder. For enkelte avdelinger er den lengre, eksempelvis åtte måneder i Livgarden og ni måneder for Kongeskibet Dannebrog, og ti måneder for cyberværnepligt, som kan avtjenestes i alle forsvarsgrener. Tjenestetiden i Beredskapsstyrelsen er på ni måneder, og gir utdanning som redningsspesialist. Det ble i 2024 kunngjort av grunnutdannelsen vil utvides fra fire til elleve måneder.

Nesten alle (99 prosent) av de som gjennomfører førstegangstjeneste har meldt seg som frivillig, innenfor vernepliktsystemet. Etter endt tjeneste er det pliktig å stå til rådighet, for mulig innkalling til oppgaver i totalforsvaret, i fem år.

Kvinner utgjør i underkant av en femdel av det danske forsvarets personell, hvorav om lag halvparten i militære stillinger. Rundt en firedel av de vernepliktige i Forsvaret er kvinner (2023). Det er bred politisk enighet om å innføre pålagt verneplikt for kvinner.

De første kvinner ble opptatt i det danske forsvaret i 1962, og frivillig verneplikt ble innført i 1998. Før dette var Danske Kvinders Beredskap (DKB) opprettet i 1940 for å bidra til beredskap. DKB hadde ikke militær status., og ble nedlagt i 1990. Organisasjonen bidro i 1945 til å ta imot hvite busser med fanger fra de tyske konsentrasjonsleirene. I 1946 ble Danmarks Lottekorps opprettet som et frivillig militært kvinnekorps, som i 1950 ble slått sammen med foreningen Kvindeligt Hjemmeværn. Lottekorpset ble nedlagt i 1989.

Forsvarets oppbygging

Det danske forsvaret består av cirka 24 000 personer (militære og sivile) i daglig tjeneste, samt 43 000 i Hjemmværnet. Antall vernepliktige som avtjener militær førstegangstjeneste per år er på rundt 4700, hvorav en firedel kvinner. Det tidligere mobiliseringsforsvaret ble avviklet i 2005.

Forsvarschefen er den øverste ansvarlige for etaten Forsvaret. Forsvarssjefen har på vegne av forsvarsministeren kommando over forsvarsgrenene (Hæren, Søværnet og Flyvevåbnet). Denne kommandoen utøves gjennom grenenes øverste ledelse. Forsvarssjefens viktigste instrument for sin myndighetsutøvelse er Forsvarsstaben. Sjefen for Forsvarsstaben er forsvarssjefens stedfortreder, og omtales også som viseforsvarssjef. De to utgjør Forsvarets øverste ledelse. For operative oppgaver har forsvarssjefen en felleskommando (Forsvarskommandoen).

Hovedstruktur

Det danske forsvaret består først og fremst av de tre forsvarsgrenene Hæren (Hæren), Sjøforsvaret (Søværnet) og Luftforsvaret (Flyvevåbnet), og de selvstendige, operative kommandoene Arktisk kommando og Specialoperationskommandoen.

Forsvarskommandoen (FKO) er den øverste militære kommandomyndighet i det danske forsvaret. FKO har ansvar for utvikling, oppsetting og innsetting av Forsvarets operative kapasiteter, og støtter forsvarssjefen i hans rolle som militærfaglig rådgiver overfor forsvarsdepartementet. Forsvarskommandoen består av Forsvarschefen og Forsvarsstaben samt de staber og kommandoer som leder Forsvarets militære avdelinger: Hærkommandoen, Søværnskommandoen, Flyverkommandoen, Specialoperationskommandoen og Arktisk kommando.

Flere fellesavdelinger er underlagt forsvarssjefen: Forsvarsakademiet (FAK), Forsvarets Sanitetskommando (FSK) og Forsvarets Vedligeholdelsestejenste (FVT). Disse inngår ikke i Forsvarskommandoen, men er selvstendige enheter.

Forsvarets reserve består av personell som har inngått kontrakt om tjeneste ved siden av deres sivile beskjeftigelse. De har enten tidligere militær utdanning og tjeneste, eller har gjennomgått utdanning som reservist.

Hæren utgjør den tallmessige hovedtyngden av det danske forsvaret. Personellstyrken i fredstid er på cirka 8000 personer; hovedkvarteret ligger i Karup. Hæren består av to brigader og ni regiment. Én av brigadene, 1. Brigade, er primært innrettet som bidrag til Nato; 2. Brigade for andre oppgaver, inklusive utdanning av Hærens personell. Den Kongelige Livgarde er organisert som et regiment, og er oppsatt med to bataljoner og ett vaktkompani, så vel som musikkorps og stab. De øvrige regiment inkluderer blant annet fagmiljøer og avdelinger innen artilleri, kavaleri, ingeniør, logistikk og etterretning. Den danske hæren ble opprettet i 1614.

Sjøforsvaret har et stort operasjonsområde innenfor riksfellesskapet, inklusive i arktiske strøk, og innen Nato. Personellstyrken i fredstid er på rundt 2250 personer. Søværnet har baser i Frederikshavn og Korsør, og er organisert i tre eskadrer. Til sammen løser de oppdrag fra kystnære farvann til Nord-Atlanteren, med områdene rundt Færøyene og Grønland, og stiller bidrag til internasjonale operasjoner. Mens 3. eskadre løser oppdrag ved Danmark, er de to andre oppsatt for å løse oppgaver internasjonalt. 2. eskadre har de tyngste fartøyene, herunder fregatter, så vel som mineryddingskapasitet og dykkertjenesten. 1. eskadre stiller inspeksjonsfartøy, og har ansvaret for Kongeskipet Dannebrog. Søværnet er den eldste del av Danmarks forsvar, opprettet i 1510.

Luftforsvaret har i likhet med Sjøforsvaret et stort operasjonsområde, dels for å sikre dansk luftrom, dels for maritim overvåking og redningstjeneste. Personellstyrken i fredstid på 3000 personer. Flyvevåbnet er stasjonert på flystasjoner i Ålborg, Karup og Skrydstrup, og organisert i seks vinger, blant annet en kampving med jagerfly, en helikopterving og en lufttransportving. Luftforsvarets hovedoppdrag er suverenitetshevdelse gjennom militær overvåking av dansk luftrom, med evne til å avskjære og avvise uautorisert aktivitet. Flyvevåbnet støtter spesialstyrker og politi i trening for antiterror-innsats, og står for søk- og redningstjeneste, blant annet med tre redningshelikoptre på døgnkontinuerlig beredskap. Danmark stiller jagerfly til Natos reaksjonsstyrker. Flyvevåbnet ble opprettet i 1950. Tidligere hadde flykapasiteter vært lagt til Hæren og Søværnet.

Arktisk kommando består av personell fra alle forsvarsgrener så vel som sivile myndigheter, og ble opprettet i 2012 ved at Grønland og Færøernes Kommando ble slått sammen, med hovedkvarter i Nuuk. Kommandoen har et vidt ansvarsområde, fra farvannet omkring Færøyene i øst, Grønlandshavet og de arktiske områder i nord, til Danmarksstredet og Irmingerhavet til Davidsstredet og Baffin-bukta mellom Grønland og Canada. Oppgavene er primært militære, med overvåking og suverenitetshevdelse, søk og redning, så vel som fiskeriinspeksjon, miljøovervåking og sjøoppmåling, samt støtte til vitenskapelige ekspedisjoner.

Specialoperationskommandoen (SOKOM) er den overordnede kommando for Danmarks spesialstyrker: Jægerkorpset, Frømandskorpset og Slædepatruljen Sirius. Frømandskorpset er den maritime spesialstyrken, opprettet i 1957, basert på erfaringer blant annet fra den norske Marinejegerkommandoen. Styrken opererer på sjøen, fra lufta og på land. Jægerkorpset er den landmilitære spesialstyrken, opprettet i 1961, og som blant annet står for strategisk informasjonsinnhenting. Sirius er den arktiske spesialstyrken som opererer på Nordøst-Grønland, i samvirke med Arktisk kommando.

Heimevernet (Hjemmeværnet)inngår ikke i Forsvaret, men er en egen etat direkte underlagt forsvarsdepartementet. Det består av frivillige på kontrakt for ulønnet tjeneste, til støtte for Forsvaret og sivilsamfunnet. Det kan stille mindre militær enheter som bidrar til å løse Forsvarets, og spesielt Hærens, oppgaver, og bidrar til vertslandsstøtte for allierte avdelinger på dansk territorium.

Forsvarets søk- og redningsinnsats er ledet av et Joint Rescue Operations Centre (JRCC), som inngår i Nationalt Maritimt Operationscenter (NMOC), underlagt Søværnskommandoen. NMOC leder og koordinerer overvåkingen av dansk sjøterritorium.

Hovedmateriell

Det danske forsvaret har en blanding og eldre og nytt materiell innen alle forsvarsgrener, med en utrustning som etter den kalde krigen er tilpasset den nye innrettingen av Forsvaret. Som en maritim stat har Danmark opprettholdt en betydelig marine, men har avviklet sin ubåt-kapasitet. Hæren er i overveiende grad mekanisert. Luftforsvarskapasiteten forsterkes med nye kampfly.

Hæren er blant annet oppsatt med 44 stridsvogner av typen Leopard 2A7, 44 stormpanservogner av typen CV9030, og 286 pansrede personellkjøretøyer og 30 selvdrevet artilleri. I tillegg har den blant annet middelstungt artilleri og selvforsvarsluftvernmissiler.

Sjøforsvaret har en flåte som blant annet omfatter fem fregatter (tre Iver Huitfeldt-klassen, to Absalon-klassen), fire inspeksjonsskip med helikopterplattform av Thetis-klassen, tre inspeksjonsfartøy av Knud Rasmussen-klassen, fem patruljeskip og seks minesveipere samt patruljebåter, isbrytere, hjelpefartøy og kongeskipet Dannebrog.

Luftforsvaret er oppsatt med blant annet 44 F-16 jagerfly, åtte transportfly (fire C-130J Hercules og fire CL-406 Challenger, 27 MFI-17 Supporter treningsfly, 14 AW101 helikoptre (hvorav åtte redningshelikoptre og seks transporthelikoptre), åtte AS550 Fennec helikoptre og ni MH-60R Seahawk antiubåthelikoptre. I 2016 ble det besluttet å anskaffe F–35 kampfly som erstatning for F–16.

Bruk av forsvaret

Danmark er en gammel militærmakt som har vært engasjert i en rekke kriger fra 1500-tallet, og til Napoleonskrigene, tidlig på 1800-tallet. Danmark tapte da Norge til Sverige, i 1814.

I moderne tid har den danske forsvarsmakten dels vært brukt til forsvar av egen suverenitet, deretter til deltakelse i internasjonale operasjoner. Under første verdenskrig voktet Forsvaret dansk nøytralitet; ved overfallet under andre verdenskrig ble det ytt kortvarig motstand, før Danmark overga seg og inngikk en avtale med Nazi-Tyskland.

Danmark gikk med i FN, og har stilt bidrag i en rekke FN-operasjoner; første gang i 1948, med observatører til United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten. Sammen med Norge stilte Danmark en bataljon til FN-styrken United Nations Emergency Force (UNEF) i Gaza og på Sinai, fra 1956. Danmark bidro også til de to FN-operasjonene i Libanon: United Nations Observation Group in Lebanon (UNOGIL) og United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL). Danmark bidro likeledes til to av FN-operasjonene i Irak: United Nations Iran-Iraq Military Observer Group (UNIIMOG) og United Nations Iraq-Kuwait Observer Mission (UNIKOM). En av de FN-operasjoner Danmark deltok lengst i, var United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP).

Danmark deltok i en rekke operasjoner på Balkan etter oppløsningen av Jugoslavia, blant annet luftoperasjon Operation Allied Force og marineoperasjonen Sharp Guard. Danmark stilte store styrkebidrag til FN-operasjonene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia, så vel som andre deler av Balkan, framfor alt United Nations Protection Force (UNPROFOR) og United Nations Preventive Deployment Force (UNPREDEP), og Nato-oprasjonene Implementation Force (IFOR) og Stabilization Force (SFOR) i Bosnia-Hercegovina, samt Kosovo Force (KFOR) i Kosovo.

Danmark har stilt bidrag til flere koalisjonsstyrker, så vel som til Nato-operasjoner. Danmark deltok i Operation Desert Shield og Operation Desert Storm, mot Irak, i 1990–1991, så i Operation Iraqi Freedom (OIF) i 2003; og deretter blant annet NATO Training Mission–Iraq (NTM–I) og Operation Inherent Resolve (OIR).

Danmark har også deltatt i en rekke FN-operasjoner i Afrika, både under FN og annen kommando, inklusive i krigen mot Libya I 2011, gjennom Operation Odyssey Dawn (OOD) og Operation Unified Protector (OUP). Gjennom FNs utryktningsstyrke SHIRBRIG bidro Danmark til FN-operasjonen United Nations Mission in the Sudan (UNMIS).

Innsatsen i Afghanistan, gjennom International Security Assistance Force (ISAF), er den mest krevende av de internasjonale operasjonene Danmark har bidratt til, fra 2002. Samtidig bidro Danmark til Operation Enduring Freedom (OEF), blant annet med kampfly. Til ISAF bidro det danske forsvaret blant annet med en styrke i Helmand-provinsen; et av de mest krevende områdene i landet. Etter at ISAF ble avviklet i 2014, fortsatte Danmark sin innsats i Resolute Support Mission (RSM), til 2021.

Historie

Danmarks moderne forsvar ble utviklet etter andre verdenskrig, etter at det var forfalt som følge av politisk motstand og underfinansiering i mellomkrigstida. Før dette har det danske forsvaret en flere hundre år lang historie, tilbake til begynnelsen av 1500-tallet da flåten ble etablert av kong Hans, i 1510. Hæren ble grunnlagt av kong Christian 4, i 1614. På 1500-tallet var Danmark et rike som omfattet Norge, deler av Sør-Sverige, Schlesvig Holstein, og store områder i Nord-Atlanteren samt kolonier i Afrika, Asia og Karibia. Dette tilsa behov for en sterk marine, og Danmark ble en av de ledende sjømakter, og var til begynnelsen av 1600-tallet den dominerende flåtemakt i Østersjøen.

Sverige vokste fram som en militær rival, også til sjøs, og den danske flåten led nederlag overfor en svensk-hollandsk styrke i 1644, og måtte avstå store landområder til Sverige. Danmark-Norge og Sverige utkjempet nye kriger om disse områdene i Den skånske krig (1675–16789) og i Den store nordiske krigen (1709–1720). Det var i sistnevnte krig at en dansk offiser av norsk herkomst gjorde seg gjeldende: Tordenskiold. Samtidig som Danmark var en ledende sjømakt, hadde landet, i forhold til folketallet, en av Europas største hærstyrker, som også deltok i mange av krigene.

Tidlig på 1800-tallet kom Danmark i konflikt med Storbritannia, verdens sterkeste sjømakt. En britisk flåte angrep København i 1801 og igjen i 1807 – og tok hele den danske flåten i krigsbytte. Dermed var Danmarks stilling som internasjonal flåtemakt over, men en ny flåte ble bygd opp etter Napoleonskrigene. Denne var sterk nok til å blokkere tyske havner og lenge stå imot mot stormaktene Preussen og Østerrike under de slesvigske krigene, midt på 1800-tallet. Men under kampene ved Dybbøl i 1864 led Danmark nederlag for Preussen. Etter krigene med Storbritannia og Preussen ble det gjennomført forsvarsreformer, blant annet med etablering av en moderne mobiliseringshær, basert på verneplikt. En ny hærordning ble innført i 1864.

Fra 1864 førte Danmark en nøytralitetspolitikk. Ved utbruddet av første verdenskrig lykkes det landet å holde seg nøytralt, og utenfor krigen. I mellomkrigstida var det sterke pasifistiske tendenser i dansk politikk, med liten vilje til å opprettholde et sterk forsvar, og et ønske om å forbli nøytralt. Denne politikken slo feil, og Danmark ble, i likhet med Norge, overfalt av Nazi-Tyskland, 9. april 1940. Danmarks holdning til okkupasjonsmakten var en helt annen enn i Norge, og Danmark oppga raskt militær motstand, og inngikk et samarbeid med Tyskland. Det danske forsvaret var intakt, men Hæren ble redusert. Da den danske regjering oppga samarbeidet og gikk av i 1943, ble restene av Hæren overfalt, og personellet for en tid internert av okkupasjonsmakten. Som tilfellet var i Norge, dro danske offiserer og andre i eksil, og det ble i Sverige satt opp en dansk brigade. Da samarbeidet med okkupasjonsstyret ble oppgitt, senket den danske flåten sine skip, for å forhindre at de ble overtatt og brukt av Nazi-Tyskland.

Etter andre verdenskrig ble det danske forsvaret bygd opp igjen med en ny struktur, fra 1950 også med et eget luftforsvar. Nato-medlemskapet og amerikansk våpenhjelp bidro til en relativt rask opprustning, samtidig som Danmark selv prioriterte å bygge opp forsvaret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer