laurbær – Store norske leksikon (original) (raw)

Laurus nobilis

Laurus nobilis, laurbær. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Laurus nobilis, Naturhistorisk museum, UiO

Laurbærtre med hannblomster

utbredelse av laurbær

Naturlig utbredelse av laurbær (Laurus nobilis). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

Laurbær er et opptil 18 meter høyt tre i laurbærfamilien som hører naturlig hjemme i middelhavsområdet. Blad og bær blir brukt som krydder, og av bærene presses laurbærolje. Siden antikken har laurbærkransen blitt brukt som tegn på seier og ære.

Faktaboks

Også kjent som

laurbærtre

Vitenskapelig navn

Laurus nobilis

Beskrevet av

Carl von Linné

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Uttrykket «hvile på sine laurbær» betyr å ta det med ro etter at man har vunnet en seier. Det brukes også for å uttrykke at man ikke skal hvile etter seieren: «vi skal ikke hvile på våre laurbær».

Beskrivelse

laurbær

frukten til laurbær (Laurus nobelis)

Laurbærtreet er et eviggrønt tre og opptil 18 meter høyt. Bladene er blankt glinsende på oversiden, matte på undersiden og med sterk aroma. De er mørkegrønne, elliptiske og fire til ti centimeter lange.

Hann- og og hunnblomster er på ulike trær (særbu). Blomstene er små og gulhvite, og sitter flere sammen i bladhjørnene. Frukten er et rundt, avlangt, blåsvart, blankt bær på størrelse med en ert (cirka én centimeter i diameter) og har ett frø.

Dyrking

Laurbærtreet dyrkes i hele middelhavsområdet, og Tyrkia er en av de største eksportørene.

Bruk

Laurbærblader setter god smak på gryter.

Bladene

Bladene brukes både tørket og friske. De har en aromatisk og noe bitter smak, ferske blader noe bitrere enn tørkede. Tørkede laurbærblader er et mye brukt krydder i Europa og Nord-Amerika og anvendes i blant annet sauser, gryteretter og marinader, og det inngår i den franske krydderblandingen bouquet garni. Laurbærblader brukes først og fremst i retter med lang koketid, for eksempel supper, kraft, buljonger, bønne- og linseretter og gryteretter med fjærfe, storfe og lam.

I tillegg brukes bladene til å smaksette sursild, sauser, pickles og marinader. Bladene er også velegnet i fiskeretter, gjerne sammen med sitron og fennikel. Til kokt makrell er laurbærblader en selvfølge.

Bladene inngår i flere krydderblandinger, for eksempel stifado mix og bouquet garni. Kvistene fra treet kan brukes som grillspyd og setter en aromatisk smak på kjøttet.

Olje fra laurbærblader brukes til å smaksette likører og i parfymeindustrien.

Bærene

I Skandinavia brukes laurbær i innlegning av sild og brisling. Bærene tørkes og brukes som krydder eller kokes og presses for å utvinne laurbærolje.

Kvistene

Av kvistene med påsittende blad bindes laurbærkranser. Slike kranser er i gresk mytologi knyttet til guden Apollon, og de har blitt brukt siden antikken som uttrykk for seier og ære. Uttrykket 'hvile på sine laurbær' synes å komme fra et gresk ordspråk: Man skal ikke hvile på sine laurbær så lenge de kan vinnes.

Treet

Treet benyttes også som innendørs prydplante.

Opprinnelse

Laurbærtreet har sin opprinnelse i middelhavsområdet, men dyrkes som krydder- og prydtre i områder med tilsvarende klima. Laurbær er den eneste representanten for laurbærfamilien på det europeiske fastlandet. Fossiler viser at laurbær, sammen med andre bredbladede eviggrønne trær, dannet en subtropisk vegetasjon i middelhavsområdet i perioden neogen. Etter hvert som klimaet ble kaldere, tørrere og mer sesongpreget, gikk denne vegetasjonen tilbake før den mot slutten av perioden forsvant helt fra fastlandet.

Enkelte representanter, som laurbær, overlevde i fuktige områder rundt Middelhavet. Rester av vegetasjonen, såkalt laurisilva eller laurbærskog, finnes fortsatt i Makaronesia hvor laurbærtreets nærmeste slektninger, Laurus novocanariensis og Laurus azorica, vokser på henholdsvis Kanariøyene og Madeira og på Asorene.

Historie

Apollo med lyre og laurbærkrans fra det 2. århundre. Skulpturen befinner seg i Farnese-samlingen i Napoli, Italia.

De gamle grekerne og romerne regnet laurbærtreet som hellig, og laurbærkransen var et symbol for visdom og seier. Fremdeles er laurbærkransen i bruk for å hedre helter. På sine erobringstokter brakte romerne med seg bruken av laurbærblader til store deler av Europa.

Lukten av laurbær ble regnet for å beskytte mot sykdom, og under pestutbrudd ble gjerne kvister av treet brent på bål. I tillegg skulle treet beskytte mot heksekunst og onde krefter og ble derfor plantet rundt templer. Bladene ble også lagt i matlagre for å holde insekter unna.