paprika – Store norske leksikon (original) (raw)
Paprika
Global produksjon av paprika, 1961-2021
1961 | 5907956 |
---|---|
1962 | 5212400 |
1963 | 5334831 |
1964 | 5071518 |
1965 | 5211698 |
1966 | 5635594 |
1967 | 5850813 |
1968 | 6009630 |
1969 | 6072200 |
1970 | 5472490 |
1971 | 5955304 |
1972 | 6188588 |
1973 | 6679212 |
1974 | 6732954 |
1975 | 6631311 |
1976 | 6762057 |
1977 | 7385241 |
1978 | 7455146 |
1979 | 7833678 |
1980 | 7666390 |
1981 | 8019926 |
1982 | 8227342 |
1983 | 8546431 |
1984 | 8899797 |
1985 | 9639470 |
1986 | 9855636 |
1987 | 10168106 |
1988 | 10283724 |
1989 | 10560377 |
1990 | 10906355 |
1991 | 10930483.55 |
1992 | 11313933.74 |
1993 | 12226550.4 |
1994 | 12976913.19 |
1995 | 14056137.15 |
1996 | 16401728.83 |
1997 | 17296973.9 |
1998 | 18516694.29 |
1999 | 19447239.59 |
2000 | 20874488.35 |
2001 | 21427637.46 |
2002 | 22545779.37 |
2003 | 24337648.21 |
2004 | 24630348.19 |
2005 | 25370795.58 |
2006 | 26713312.82 |
2007 | 27440092.46 |
2008 | 28132516.59 |
2009 | 28776975.25 |
2010 | 29710827.63 |
2011 | 30284468.13 |
2012 | 31000939.28 |
2013 | 31289924.01 |
2014 | 32339211.28 |
2015 | 33404328.45 |
2016 | 33638288.01 |
2017 | 35238638.04 |
2018 | 35794709.34 |
2019 | 35494089.64 |
2020 | 35968504.2 |
2021 | 36286643.77 |
Kilde:FAOSTAT
Paprika er på norsk betegnelse på planter i paprikaslekta i søtvierfamilien, fruktene fra disse plantene og et krydder laget ved tørking av fruktene fra noen typer av disse plantene. Frukten er botanisk sett et bær med mange frø. Plantene stammer opprinnelig fra Sør-Amerika og har vært kultivert der i over 6000 år. Flere arter inngår i de utallige variantene som nå dyrkes, men viktigst er trolig Capsicum annuum. Plantene som dyrkes, har vært foredla over lang tid, og det finnes svært mange varianter med frukter som er svært variable i størrelse, form, farge og smak.
Faktaboks
Uttale
pˈaprika
av latin piper, ‘pepper’, via serbisk, ungarsk og tysk; latin har det fra gresk
Også kjent som
spansk pepper
Capsicum
Beskrevet av
Årlig global produksjon
36,3 millioner tonn (2021)
Capsicum-plantene er vanligvis ettårige. Bladene er lansettformede, mørkegrønne, blanke og opptil 15 centimeter lange. Blomstene er hvite, lys lilla eller grønn-hvite. Fruktene er grønne før de modnes, men varierer i farge i moden tilstand fra lysegul og oransje til dyp rød og fiolett. Også form og størrelse varierer, men alle er hule og inneholder en mengde små, hvite og flate frø.
Bruk
Grønnsakpaprika av rød, gul og grønn type
Det er fruktene fra planten som brukes. De brukes både som grønnsak og males til krydder. Smaken er aromatisk og søtaktig, vanligvis ikke sterk.
Grønnsak
Grønnsakpaprika kommer fra varianter der fruktene mangler capsaicin, stoffet som gir den skarpe smaken til chili. Som grønnsak brukes fruktene både friske, for eksempel i salater eller til ost eller de varmebehandles på ulike måter. Frisk paprika inneholder mye A- og C-vitaminer.
Krydder
Krydderet paprika lages av tørka og oppmalte frukter fra planter i Longum-gruppa av chili. Dette krydderet gir både smak og farge til maten og passer i en rekke middagsretter, som supper, sauser, eggretter, pølser og allslags gryteretter. Krydderet gir beskjedent med smak og brukes helst i kombinasjon med andre krydder. I Ungarn og Øst-Europa er bruken av paprikapulver svært utbredt, for eksempel i gulasj. Paprikapulver finnes i en rekke krydderblandinger og kryddersauser.
Fargestoff
Paprikafarge brukes også en del som fargestoff i produksjon av matvarer. Det gjelder både uttrekk (ekstrakt) av fargestoffene fra rød paprika, og separerte, enkeltvise fargestoff (karotenoidene kapsorubin og kapsantin). Som fargestoff i mat har de et felles E-nummer, E 160c.
Historie
Paprikaplantene kommer opprinnelig fra Mexico og Sør-Amerika, der fruktene har blitt benyttet som krydder, mat og medisin i årtusener. Planten kom til Europa på 1500-tallet da de spanske conquistadorene vendte hjem og ble raskt populær. I dag dyrkes paprika i stor målestokk i Europa, spesielt i Spania og Ungarn. Disse landene er også blant verdens største forbrukere av paprika.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Plantae | planteriket |
Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
Orden | Solanales | søtvierordenen |
Familie | Solanaceae | søtvierfamilien |
Slekt | Capsicum | paprikaslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Capsicum
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID