pors – Store norske leksikon (original) (raw)

Myrica gale

Pors, hannrakler. Melby Overdrev, Danmark.

Pors hunnrakler

Pors, hunnrakler.

Pors er en busk i porsfamilien som finnes i myr og fuktige områder i det meste av lavlandet i Norge. Bladene har tidligere blitt brukt som krydder i matlaging og som smakstilsetning i øl, mens kvistene har blitt brukt til sopelimer.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Myrica gale

Beskrevet av

Carl von Linné

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Plantene er 30–100 centimeter høye busker. Bladene er kileformet og som oftest tannete i spissen. Harpikskjertler gir planten en sterk aromatisk lukt som henger lenge i.

Arten er særbu, det vil si med egne hann- og hunnplanter. Blomstene er samla i små, opprette aksforma rakler. Hannplantenes rakler er gulbrune og hver enkelt blomst har fire pollenknapper. Hunnplantenes rakler er rødlige på grunn av fargen til arrene. Hver blomst har to arr. Blomstene har ingen blomsterblader og pollinering skjer ved hjelp av vind.

Fruktene hos pors er små nøtter med to små vinger.

Voksested

Pors vokser i myr og andre fuktige områder. Porsplantene har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier slik at de kan trives i næringsfattige forhold.

Utbredelse

Porsblader

Pors fotografert i august. Bladene har de typiske tennene i tuppen som mange av bladene har. Inn mot kvisten ses neste års knopper, noen også med blomsteranlegg. Kutangen, Asmaløy, Hvaler.

I Norge finnes pors i et bredt belte i lavlandet langs kysten nord til sørligste deler av Troms. Pors finnes også noen steder i lavlandet på Østlandet nord til Trysil og Rendalen. Pors vokser naturlig i Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika.

Bruk

Det er bladene som brukes, enten friske eller tørkede. Smaken er aromatisk, krydret, eukalyptusaktig, med bitter ettersmak.

Porsblader kan tilsettes i supper og sauser, men fjernes før servering. Bladene er velegnet sammen med belgfrukter og i grønnsaksretter, og kan ellers brukes på samme måte som laurbærblader. Pors har vært brukt mot møll. Men først og fremst har pors blitt brukt til å smaksette øl og brennevin.

Historie

Myrica gale

Pors, begynnende fruktutvikling. Navn Sø, Jylland, Danmark

Pors har ingen betydning i dagens matlaging, men opp igjennom tidene har de aromatiske bladene vært et fattigmannskrydder i Sentral- og Nord-Europa. Planten ble også utnyttet på andre måter. Det ble laget sopelimer av kvistene, og porsbuketter ble tørket og hengt opp på utedoer og i kjøkkenet for å gi behagelig duft og holde fluer og andre insekter unna. Arkeologiske utgravninger, som spenner fra 1050 til 1625 fra Gamlebyen i Oslo, viser at pors ble fraktet til byen i store kvanta.

På engelsk heter planten blant annet candle berry (lys-bær). Dette kommer av at fruktene og bladene inneholder en aromatisk voks som ble brukt i støping av lys. Mengden voks hos den norske pors-arten er liten i forhold til hos den nordamerikanske slektningen vokspors, Myrica cerifera.

I middelalderen, før humle ble tatt i bruk i ølbrygging, var pors en av de viktigste smakstilsetningene i øl. Den var kjent for å gi et sterkt og godt øl, men også for å forårsake hodepine.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Fagales	bøkeordenen
Familie	Myricaceae	porsfamilien
Slekt	Myrica	porsslekta
Art	Myrica gale	pors