Østfold – fylke – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Sarpsborg

Innbyggertall

312 150 (2024)

Landareal

3 730 km²

Høyeste fjell

Slavasshøgda (336 moh)

Innbyggernavn

østfolding

Fylkesnummer

31 (tidligere 01)

Fylkesvåpenet har en gullfarget tredelt solstråle skrått opp på en rød bakgrunn, et symbol for soloppgangen.

Kart over kommuner i Østfold fylke

Østfold er et norsk fylke, mellom Oslofjorden i vest og riksgrensen mot Sverige i øst og sør. I nord grenser Østfold mot Akershus, og i sør og sørvest danner Iddefjorden grensen mot Sverige. Til fylket hører også øygruppen Hvaler i den østlige delen av ytre Oslofjord, utenfor Iddefjordens munning, likeledes de øvrige øyene på østsiden av Oslofjorden nordover til Bevøya nord for Jeløya.

Østfold utgjorde i middelalderen Borgarsysla og Borg (Sarpsborg). Området fikk navnet Fredrikstad Amt med Smaalenene da amtsinndelingen ble innført i 1660-årene. Navnet ble senere endret til Smaalenenes Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland fogderi, det vil si Askim, Eidsberg og Trøgstad, lagt til. Fylkets navn ble endret til Østfold i 1919.

Navnet Østfold er dannet av Fold(in), det gamle navnet på Oslofjorden, og henspiller på beliggenheten øst for fjorden.

Fylkeskommunens administrasjon ligger i Sarpsborg, Statsforvalterembetet (Fylkesmannsembetet) i Moss. Østfold danner et valgdistrikt ved stortingsvalg.

I 2020 ble Østfold slått sammen med Akershus og Buskerud, og ble en del av det nye Viken fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Reformen ble delvis reversert, og Østfold ble gjenopprettet som fylke i 2024 – nå uten Rømskog kommune.

Natur

Lengst sørvest i Østfold, ytterst i Oslofjorden, ligger øygruppen Hvaler, som er fylkets viktigste fiskerikommune. Bildet viser et parti fra kommunesenteret Skjærhallen på Kirkøy.

Berggrunnen

Øya Rauer ligger på østsiden av Oslofjorden utenfor Fredrikstad. Berggrunnen her består av den sjeldne bergarten rombeporfyrkonglomerat.

Berggrunnen på øygruppa Missingene består av rombeporfyrkonglomerat, en rødbrun og knudrete bergart, som her er delvis dekket av gul lav.

Fastlandet i Østfold og øyene sør for dette (Hvalerøyene med flere) hører i sin helhet til grunnfjellet, granitt i de sørvestre delene og langs østbredden av Iddefjordens indre del, ellers gneis.

De vestre av øyene i Oslofjorden består av yngre bergarter, kambrosiluriske sedimenter og permiske lavabergarter på Jeløya og konglomerater av permisk opprinnelse på øyene sør for denne, blant annet Eldøya, Sletter-øyene, Rauer, Missingene og Søstrene. Bergartene på denne strekningen henger sammen med en mektig forkastning langs østbredden av Oslofjorden i permisk tid. Denne førte til en heving av landet i øst med rundt 2000 meter i forhold til områdene vest for forkastningslinjen. På denne måten er alle permiske og eventuelt yngre bergarter blitt slitt vekk øst for forkastningslinjen, mens de er bevart i det nedsunkne området i vest.

På fastlandet finner man det gamle grunnfjellspeneplanet fra førkambrisk tid. Landskapet her utgjør et skogkledd, småkupert åslandskap med strøkretning hovedsakelig nord–sør, noe som henger sammen med tidlige foldinger i grunnfjellet. Skogen er særlig utbredt i fylkets østre deler. Åsene har ofte slakere fall mot nord med brattere kanter mot sør, et resultat av isens bevegelser mot sør og sørøst i istidene. Mens høyeste punkt i Hvaler sørvest i fylket er 72 meter (Bankerødkollen på Vesterøya i Hvaler), stiger dette til 331 meter over havet lengst nordøst (Viktjernhøgda i Indre Østfold, tidligere Trøgstad kommune). Dette er Østfold fylkes høyeste punkt.

Løsmasser

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, ble mektige løsavsetninger avsatt på den havbunnen som storparten av Østfold den gangen utgjorde. Ved et opphold i isens tilbaketrekning er det avsatt et betydelig ra, det såkalte Østfoldraet, fra sørenden av Jeløya (som egentlig er en halvøy, forbundet med fastlandet av raet), langs sørenden av Vansjø i Moss og Råde, likeledes over sørenden av Vestvannet, Tunevannet, Glengshølen, Isesjøen og Tvetervann i Sarpsborg og vestenden av Femsjøen i Halden der raet deler seg i to: ett til Nordre Kornsjø og ett til Søndre Boksjø, begge på grensen til Sverige. Ved Mysen nord i fylket ligger Mona-raet, en mektig grusavsetning, 208 meter over havet, dannet ved et senere opphold i isens tilbaketrekning.

Det er særlig utenfor det store Østfoldraet at man i dag har slike større, sammenhengende løsavsetninger. Dette skyldes ikke bare avsetningenes mektighet, men også at berggrunnen her er lavtliggende.

Også i indre Østfold er landskapet dekket av betydelige løsmasser, om enn ikke så sammenhengende som i området utenfor raet. I indre del av fylket opptrer løsmassene i to belter, henholdsvis øst og vest for Glomma. I øst går det et belte mellom Trøgstad ved Øyerens sørøstre del sørover gjennom Mysen og Rakkestad til Degernes, og dette beltet er særlig bredt mellom Rakkestad og Trøgstad kirkested. Også vest for Glomma finnes et belte av slike løsmasser som særlig finnes i området mellom Lyseren og Skiptvet, men her er ikke beltet så bredt som øst for Glomma. Generelt for områdene i indre Østfold er at disse er mer avbrutt av oppstikkende, skogkledde åspartier enn i de ytre deler av fylket.

Vassdrag

Vansjø ligger 26 meter over havet og på det dypeste er det 37 meter.

Utenfor sørkysten ligger en omfattende skjærgård, særlig i Hvaler kommune. Mot Oslofjorden er skjærgården atskillig mindre utviklet og begrenser seg til kyststrekningen sør for Larkollen lengst sør i Moss kommune.

Alle de store vassdragene i Østfold renner mot sør. I vest renner Mossevassdraget fra Oslo Østmark sørover til Vansjø, men herfra har vannet avløp vestover til Oslofjorden som følge av Østfoldraets oppdemming av Vansjø i sør. Gjennom de sentrale strøkene av fylket renner Glomma fra Øyeren i nord. Glommas løp er også påvirket av morenedannelser, både ved sørenden av Øyeren og ved Sarpsborg. Disse tvinger elven ut av sitt «naturlige» løp, og Glomma danner begge steder, som en følge av dette, fosser der elva renner over terskler i grunnfjellet. Glomma deler seg ved nordspissen av Tunøya i to. Herfra renner hovedløpet i øst gjennom Sarpsborg der elva danner Sarpefossen, likeldes et vestre løp, Ågårdselva, som renner gjennom flere vann og løper sammen med hovedløpet igjen i Rolvsøysund sørvest for Sarpsborg.

Helt i øst renner Haldenvassdraget fra Nes i Akershus, nokså rett sørover gjennom flere store sjøer til Asperen; herfra har det et vestlig løp til Iddefjorden i Halden. Her følger både Tistas dalføre og Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, en øst-vestlig sprekkedal i grunnfjellet. Lengst sørøst i Østfold har Enningdalsvassdraget, som kommer fra skogsområdene i Halden og Aremark, men har det meste av sitt nedbørfelt på svensk side av grensen, sitt utløp i sørenden av Iddefjorden. Av vassdragene i Østfold bryter bare Glomma og Haldenvassdraget gjennom det store raet mellom Moss og Femsjøen.

Nasjonalpark

Østfold fikk sin første nasjonalpark i 2009 da Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet. Den ligger i Fredrikstad og Hvaler kommuner og grenser mot Kosterhavets nationalpark på svensk side av grensen, og den utgjør 354 kvadratkilometer, hvorav 340 kvadratkilometer er sjøareal.

Klima

Fra bruktmarkedet på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.

Været i fylket er preget av en viss terrengskjerming mot øst, og åpen beliggenhet mot Skagerrak og Oslofjorden i sør og vest. Herskende vind er fra nord til nordøst om vinteren, fra sør til sørvest om sommeren. Middeltemperaturen for januar er fra –3 til –5 °C, ytterst på kysten kommer den opp i ca. –1 °C. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C.

Årsnedbøren er stort sett 700–800 millimeter, med maksimum sensommers og om høsten. Det høyereliggende terrenget i øst når ikke høyt nok til at det ikke faller særlig med snø om vinteren, og mild luft som lett trenger inn fra sjøen, gir ofte smelting. Dette, sammen med de mange fuktighetskildene, som elver og sjøer innen fylket og i dets umiddelbare nærhet, forårsaker mye tåke, særlig høst og vinter.

• Les mer om klima i Østfold.

Befolkning

Spydeberg kirke i Indre Østfold kommune stod ferdig i 1844, tre år etter at et lynnedslag i 1841 ødela den opprinnelige steinkirken fra 1200-tallet.

Gamlebyen i Fredrikstad er en gammel garnisonsby med små regelmessige renessansekvartaler, kuppelsteins brolegning og bebyggelse i empire. Byen er Nordens best bevarte festningsby. Bildet viser torget i Gamlebyen med statuen av Frederik 2., byens grunnlegger, utført av Wilhelm Rasmussen og avduket i 1917.

Østfold er blant landets mest folkerike fylker til tross for det beskjedne arealet. I 2024 hadde fylket 5,6 prosent av landets folketall på bare 1,2 prosent av landets areal. Dette året var Østfold nummer fem etter folketall og tredje minst etter areal (etter fylkesinndelingen fra 2024 med 15 fylker inkludert Oslo).

Befolkningen i Østfold er i særlig grad konsentrert til de ytre, sørvestre strøkene av fylket der en finner alle de tre største tettstedene i fylket (regnet fra nordvest): Moss, Fredrikstad/Sarpsborg og Halden. I området mellom Halden og Moss, på og utenfor Østfoldraet (kommunene Halden, Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Råde og Moss), bor 78 prosent av fylkets folkemengde på 42 prosent av arealet (2024). Bosetningen er mest spredt i øst langs Haldenvassdraget, og de to kommunene i grensetraktene mot Sverige (Marker og Aremark) har, med 18 prosent av arealet i Østfold, bare snaut to prosent av folkemengden (2024).

I 2023 bodde 86,8 prosent av Østfolds folkemengde i tettsteder, mot 83,0 prosent i landet som helhet, og Østfold er blant fylkene med høyest tettstedsandel. I 2023 var det, basert på fylkesinndelingen fra 2024, bare Oslo, Akershus og Rogaland som hadde en høyere tettstedsandel enn Østfold. Fylkets høye urbaniseringsgrad må ses i sammenheng med blant annet næringsgrunnlag, beliggenhet og transportforhold, som tidlig skapte forutsetninger for industrialisering og oppkomsten av byer og tettsteder. Før siste halvdel av 1800-tallet var særlig sagbruksvirksomhet og trelastutskipning, teglverk- og møllevirksomhet fremmende for byveksten.

Mot slutten av 1800-tallet ble det innledet en kraftig industrialisering som omfattet en rekke bransjer, men som var særlig betydelig innen skogsindustrien (treforedling- og trelast-/trevareindustri). Dette førte til sterk befolkningsvekst i de sørvestre deler av fylket, særlig i Sarpsborg og Fredrikstad. Den bymessige bebyggelsen spredte seg tidlig ut i omegnskommunene, særlig langs Glomma mellom de to byene. Halden var imidlertid fylkets største by (tettsted) frem til 1860-årene, da den ble forbigått av Fredrikstad, og omkring 1900 ble den også forbigått av Sarpsborg. Moss hadde på 1800- og 1900-tallet en relativt jevn befolkningsvekst, og var i 2023 dette nest største tettstedet i fylket etter Sarpsborg/Fredrikstad, som nå er definert som ett tettsted i offisiell statistikk. Tettstedet Sarpsborg/Fredrikstad har 120 332 innbyggere (2023) og er med det landets sjette største tettsted, etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen.

Fra 1890-tallet og de følgende tiårene oppstod en rekke tettsteder i de indre deler av Østfold; det første var Ørje med 234 innbyggere i 1890. De største tettstedene i 2023 i denne delen av fylket var Askim, Mysen og Spydeberg, med henholdsvis 15 089, 7 026 og 6 562 innbyggere, alle tre med atskillig oslopendling. Av disse har Askim og Mysen fått bystatus ved kommunale egenvedtak.

Utenom de nevnte seks tettstedene hadde Østfold sju andre med mer enn 2000 innbyggere i 2023. Rakkestad, det største av disse, hadde dette året 4 939 innbyggere. De seks øvrige er (rangert etter folketallet 2023): Halmstad på grensen mellom Moss og Råde, Lervik ved Oslofjorden i Fredrikstad kommune, Karlshus, kommunesenter i Råde, Spetalen på grensen mellom Råde og Fredrikstad, Tomter i tidligere Hobøl kommune og Skjønnhaug, kommunesenter i tidligere Trøgstad kommune.

Østfold har hatt en relativt stabil andel av landets folkemengde i et par hundre år. Fylkets andel utgjorde 5,7 prosent av landets folkemengde i 1801 og 5,6 prosent i 2023. Høyest var andelen i 1910 med 6,4 prosent; dette var i en periode preget av sterk utbygging av industrien i fylket.

I tiårsperioden 2014–2024 økte Østfolds befolkning med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig (etter dagens grenser), mot 0,8 prosent årlig i Norge som helhet.

Kommuner

Det sentrale strøket av Sarpsborg sett fra sørøst. Den hvite hovedbygningen på Hafslund hovedgård skimtes i forgrunnen, og bakenfor denne, ved toppen av Sarpsfossen, vei- og jernbanebroen over Glomma. På den andre siden av elva ligger det store fabrikkanlegget til hjørnesteinsbedriften Borregaard AS. Bysenteret i Sarpsborg ligger midt i bildet, mellom Kulåsparken, det grønne området til venstre og Glengshølen, en bakevje i Glomma til høyre.

Det er 12 kommuner i Østfold. Fredrikstad kommune har høyest folketall (27 % av innbyggerne i fylket), Indre Østfold har størst landareal (20 % av arealet i fylket).

Tettsteder

Etter SSBs definisjon er 55 tettsteder i Østfold. 86 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

* Andelen av innbyggerne i Østfold fylke som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Moss omfatter deler av fylkene Østfold og Akershus. Den delen av tettstedet Moss som ligger i Østfold omfatter 87 prosent av innbyggerne i tettstedet.

Næringsliv

Denofas administrasjonsbygning i Fredrikstad som opprinnelig ble oppført i 1917.

Jordbruk

Østfold har et betydelig jordbruk, med hovedvekt på korndyrking. Bildet viser en nyspiret kornåker i Rakkestad.

Landskap ved Råde kirke.

Jordbruket betyr mye i Østfold selv om primærnæringenes andel av arbeidsplassene i fylket bare utgjør to prosent (2022); dette gir Østfold bare en marginalt lavere andel i disse næringene enn i landet som helhet. Av totalarealet i fylket på 4004 kvadratkilometer (med grensene fra 2024) blir 723 kvadratkilometer eller 18,1 prosent nyttet til jordbruk (2022).

Jordbunnen i Østfold er dominert av marine avsetninger, og jordbruksarealene er forholdsvis næringsrike og stort sett flate eller svakt hellende og dermed lettdrevne. Imidlertid forekommer, særlig i indre strøk, mange steder tung leire og stedvis også nokså kuperte og til dels oppstykkede jordbruksarealer.

Hele 84 prosent av fylkets jordbruksareal var i 2022 åker og hage, mot bare 55 og 38 prosent i henholdsvis 1959 og 1949. Dette er et resultat særlig av overgangen fra melkeproduksjon til korndyrking i fylket. Kornarealet i Østfold var i 2022 på 556 kvadratkilometer, og dette utgjorde 91 prosent av det samlede åkerarealet i fylket. Korndyrkingen betyr mye de fleste steder i fylket, også der leirjorden dominerer.

På den sandholdige rajorden drives betydelig grønnsakdyrking, og Råde og Moss har for eksempel til sammen 54 prosent av fylkets grønnsaksareal på friland, og sammen med Indre Østfold har de tre kommunene 76 prosent (2022). Disse tre kommunene har også 92 prosent av potetarealet i fylket. Rundt byene drives et relativt intensivt hagebruk med atskillig areal under glass/plast; i denne sammenheng står blomsterdyrking i veksthus sentralt.

Bruksstørrelsen i Østfold ligger klart over landsgjennomsnittet. I 2019 hadde brukene i Østfold med over 5 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt 346 dekar dyrket jord i dette fylket, mot 261 dekar i hele landet. Basert på fylkesinndelingen fra 2024 har bare Akershus og Hedmark et større gjennomsnittsareal per bruk enn Østfold. I 2019 hadde brukene med over 5 dekar jordbruksareal i Østfold et gjennomsnittlig storfehold på 75 dyr, mot 66 i landet som helhet.

I siste halvdel av 1900-tallet gikk husdyrholdet sterkt ned i Østfold, og i perioden 1959–2000 sank storfetallet fra 56 700 til 24 100, eller med 58 prosent. Etter århundreskiftet har storfetallet ligget relativt stabilt på noe over 20 000. Det øvrige husdyrholdet har også vært stabilt i disse årene.

Skogbruk

Med unntak av de sørvestre strøk av fylket har Østfold et betydelig skogbruk. Avvirkningen lå i 2022 på 692 100 kubikkmeter, eller 6,0 prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning har Østfold 3,4 prosent av landets produktive skogareal. De fem kommunene Halden, Marker, Aremark, Indre Østfold og Rakkestad stod 2022 for 55 prosent av fylkets totale avvirkning.

Fiske

Med 132 registrerte fiskere (hoved- og biyrke i alt) i 2019 betyr fisket lite for sysselsettingen i fylket, men det er av betydning enkelte steder ved kysten, særlig på Hvaler. Det ble i 2018 ilandført fangster i Østfold på 3,8 millioner tonn og til en førstehåndsverdi på 95 millioner kroner. Nesten to tredeler av verdien av den ilandbrakte fangsten stammer fra skalldyr/bløtdyr, særlig reker.

Industri med mer

Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg, med Sarpsfossen og jernbanebroen i forgrunnen. Foto fra 1985.

Moss by fra luften, med Værlebukta og byens havneområde i forgrunnen, og til venstre kanalen som skiller Jeløya fra fastlandet. Bakenfor strekker Mossesundet seg nordover. Omtrent midt i bildet sees jernbanestasjonen, og bakenfor, noe til høyre, den rykende skorsteinen på den tidligere treforedlingsfabrikken.

Østfold ble tidlig industrialisert og var etter Oslo landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting helt frem til omkring 1970, da fremveksten av petroleumsvirksomheten i Norge bidro til en sterk økonomisk vekst som i nokså liten grad fikk betydning for Østfold. Den senere tilbakegangen for industrien i Østfold skyldes flere forhold både av generell økonomisk og industriell karakter, og av sammensetningen av Østfold-industrien. Således hadde to av fylkets viktigste industribransjer, treforedling og verkstedindustri, tilbakegang i denne perioden, uten at det relativt beskjedne innslaget av typiske vekstbransjer kunne forhindre en samlet nedgang for industrien i fylket. Videre har fylkessammenslåingene i forbindelse med regionreformen med flere nye, store fylker resultert i at andre fylker har fått et høyere tall på arbeidsplasser i industrien enn Østfold.

I 2014 var Østfold falt til nummer sju av landets fylker etter sysselsettingen i industri, og i 2022 var fylket falt ytterligere, til nummer ti (etter Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Akershus, Innlandet, Agder, Buskerud og Oslo). Industrien i Østfold hadde dette året 4,9 prosent av landets arbeidsplasser i denne næringen, mot 5,6 prosent av landets befolkning. Det var sist på 2010-tallet at Østfolds andel av sysselsettingen i industri ble mindre enn fylkets andel av landets befolkning.

Største industribransje i Østfold er verkstedindustrien med i alt 42 prosent av fylkets arbeidsplasser i industri og bergverk (2022). Størst innen verkstedindustrien er elektroteknisk industri (blant annet kabelprodusenten Nexans Norway AS i Halden), fulgt av maskinindustri (inkludert installasjons- og reparasjonsvirksomhet) med tyngdepunkt i Fredrikstad og i Indre Østfold og jern- og metallvareindustri, særlig i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss (blant annet TrioVing a.s. og Skanem Moss AS).

Nest største industribransje i fylket etter sysselsetting er næringsmiddelindustrien med 29 prosent av industrisysselsettingen (2022). Denne omfatter blant annet meierier, slakterier, bryggerier med videre. Den var spredt på flere steder i fylket, men hadde klare tyngdepunkt i Fredrikstad (blant annet Stabburet, Denofa og Brynild Gruppen) og Sarpsborg (blant annet Østfoldmeieriet, Nortura Sarpsborg og Hansa/Borg bryggeri). Det var atskillig virksomhet i denne bransjen også i indre Østfold, med blant annet et betydelig fjærfeslakteri i Hærland og og en fabrikk for foredling av frukt og bær i Askim, begge i Indre Østfold kommune; det er også et større eggpakkeri i Rakkestad. Samlet hadde disse fire kommunene i alt fire femdeler av fylkets sysselsetting i næringsmiddelindustri i 2022.

Den kjemiske industrien er med 15 prosent av sysselsettingen i industri den tredje største industribransjen (2022) i Østfold. Den domineres av den omfattende og varierte kjemiske virksomheten ved Borregaard i Sarpsborg og produksjon av kjemiske råvarer (Kronos Titan AS) i Fredrikstad.

Bransjen gummi- og plastindustri og produksjon av mineralske produkter omfatter seks prosent av Østfolds arbeidsplasser i industri (2022). I denne bransjen merkes særlig produksjon av isolasjonsprodukter i Askim og Fredrikstad (Glava AS) og i Moss (AS Rockwool), likeledes til Norsk Teknisk Porselen AS i Fredrikstad.

Treforedling satte sitt preg på Østfolds næringsliv fra slutten av 1800-tallet, og den skapte ikke minst grunnlaget for den sterke befolkningsveksten i fylket frem til første verdenskrig. Sarpsborg dominerte bransjen (blant annet Borregaard ASA), men også Halden (Norske Skog Saugbrugs) og Moss (M. Peterson & Søn AS) hadde betydelig virksomhet i denne bransjen.

Trelast- og trevareindustrien, som har tre prosent av industriens sysselsetting i fylket (2022), omfatter en rekke ulike virksomheter. Det er atskillig sagbruks- og høvlerivirksomhet i Halden og Fredrikstad, likeledes i flere av tettstedene i det indre av fylket, blant annet i Ørje, Spydeberg, Rakkestad og Askim.

Grafisk industri har også tre prosent av sysselsettingen i industri i Østfold (2022). Utenom avisutgivelse i byene merkes den betydelige virksomheten innen trykking og bokbinding i Hærland i Indre Østfold (blant annet Lundeby & Co. AS); denne kommunen har alene nesten halvparten av de ansatte innen grafisk industri i Østfold (utenom avisutgivelsene).

Pendlingsforholdene i Østfold

I mange av Østfold-kommunene har en stor andel av de bosatte yrkesaktive arbeid utenfor fylket, særlig i Oslo-området. Denne utpendlingen har økt siden årtusenskiftet og har bidratt til at fylket i denne perioden har opprettholdt en befolkningsvekst omtrent som for landet som helhet til tross for nedgangen i sysselsettingen i den tradisjonelle industrien. Av de bosatte yrkestakerne i Østfold har 56 prosent arbeid i egen kommune, 24 prosent i fylkets andre kommuner og 12 prosent i Oslo/Akershus, hvorav ni prosent i Oslo og to prosent i Follo-kommunene (2022).

Blant enkeltkommunene i Østfold var det fem som i 2022 hadde en utpendling på over 60 prosent av den bosatte yrkesbefolkningen (Våler, Råde, Skiptvet, Aremark og Hvaler), og ytterligere fem med en andel utpendlere over 40 prosent (Rakkestad, Marker, Indre Østfold, Marker, Moss og Sarpsborg). Våler hadde dette året den høyeste andel bosatte yrkestakerne med arbeid utenfor kommunen, 77 prosent, lavest andel hadde Halden med 29 prosent.

Oslo-pendlingen ligger på mer enn ti prosent av de bosatte yrkestakerne i tre kommuner i Østfold: Indre Østfold, Moss og Våler; her utgjorde andelen henholdsvis 16, 16 og 11 prosent av de bosatte yrkestakerne i 2022. I absolutte tall hadde Moss og Indre Østfold flest pendlere til Oslo dette året med henholdsvis 3788 og 3535 personer.

Energi

Strømsfoss sluse og kraftverk sett fra nord med Øymarksjøen i forgrunnen og Aremarksjøen (Ara) i bakgrunnen. Sluseanlegget ses midt i bildet og kraftverket til høyre. Høydeforskjellen mellom de to sjøene er 2,5 meter.

Elektrisitetsforsyningen blir formidlet gjennom distribusjonsnett eid av til sammen seks distribusjonsverk, hvorav de største er Østfold Energi AS og Fredrikstad Energi AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Elvia AS.

Med en beregnet midlere årsproduksjon på 4954 GWh ved kraftverkene i Østfold hadde fylket om lag 3,6 prosent av den totale produksjonen ved landets vannkraftverk i 2023. Produksjonen foregår i all hovedsak i Glomma, som på dette tidspunktet hadde 4802 GWh eller 96,9 prosent av fylkets vannkraftproduksjon. For øvrig er det noe kraftproduksjon i Haldenvassdraget og Mosselva, henholdsvis 139 og 13 GWh i midlere årsproduksjon. I tillegg hadde fylket et unyttet vannkraftpotensiale på 29 GWh, hvorav 21 GWh er vernet. Det meste av det unyttede kraftpotensialet i Østfold er i Haldenvassdraget.

Tjenesteytende næringer

En betydelig andel (omkring 25) av herregårdene i Norge lå i Østfold, blant annet Hafslund. Herregårdens hovedbygning fra 1761.

Størstedelen av veksten i sysselsettingen i Østfold etter andre verdenskrig er i offentlig forvaltning og tjenesteyting, samt i ulike former for forretningsmessig og privat tjenesteyting. Østfold har likevel – som de aller fleste fylkene utenom hovedstaden – lavere andeler av sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting enn det befolkningen isolert sett skulle tilsi.

I 2019 hadde Østfold 3,0 prosent av landets omsetning i engroshandel, 5,5 prosent i detaljhandel med motorkjøretøyer og drivstoff, og 4,9 prosent av detaljhandelen for øvrig. At ikke sistnevnte nådde opp i 5,6 prosent, som var fylkets andel av landets befolkning i samme år, skyldtes hovedsakelig den betydelige grensehandelen.

Østfold hadde i 2019 3,5 prosent av landets sysselsetting i næringen forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift og utleievirksomhet og 5,1 prosent av sysselsettingen i annen tjenesteyting (personlig tjenesteyting). Også for disse næringene, først og fremst for førstnevnte, lå Østfolds andel klart under fylkets andel av landets befolkning, som dette året lå på 5,6 prosent. Dette må i atskillig grad tilskrives fylkets nærhet til hovedstadsområdet.

Turisme

Iddefjorden med den nye Svinesundsbrua som åpnet i 2005. Broen fører E 6 fra Norge (til høyre i bildet) til Sverige, og er her sett fra den gamle broen, som ligger noe lenger øst.

Østfold er ikke bare en innfallsport til landet med de viktigste vei- og jernbaneforbindelsene med utlandet. Fylket er også et viktig reisemål. Først og fremst er det kyststrøkene med skjærgården som trekker til seg sommertrafikk. Det er en omfattende hyttebebyggelse ved kysten, særlig i Hvaler, Fredrikstad (tidligere Onsøy og Kråkerøy), Sarpsborg (Skjebergkysten), Moss (tidligere Rygge), Råde og Halden (utenfor Iddefjordens munning), men det er også en del hyttebebyggelse ved vassdragene i innlandet.

Østfolds overnattingsbedrifter (hoteller, pensjonater, campingplasser med videre) hadde i 2019 i alt 404 850 gjestedøgn, 2,8 prosent av gjestedøgnene ved landets overnattingsbedrifter. Fylkets andel av landets gjestedøgn varierer sterkt etter type overnattingssted. For eksempel hadde Østfold 5,2 prosent av gjestedøgnene på landets campingplasser i 2019 (389 100 overnattinger), mot bare 1,6 prosent av overnattingene på landets hoteller (404 8 50 overnattinger). Disse tallene forsterker bildet av en betydelig sommerturisme i Østfold.

Språk

Moss Jernverks hovedbygning hvor Mossekonvensjonen ble utformet. Bygningen har siden blitt kjent som Konvensjonsgården. Foto fra 2005.

Østfoldmålet hører til vikværsk eller sørøstlandsk. Det viser nært slektskap med vestfoldmålet på den ene siden og med de tilgrensende svenske bygdemålene på den andre. Det er ganske stor ulikhet mellom de nordlige og de sørlige bygdene. Den viktigste forskjellen er at i nord (til og med Rakkestad) rår jamvektsloven, mens det i sør er _e_-mål: for eksempel infinitiv skrive – svara i nord, skrive – svare i sør (i sammenheng med Bohuslän).

I nord finnes også jamning: måså, hoso, sutu, svale. I sør har slike ord -e. Gamle diftonger er bevart i nord, men forenklet i sør, for eksempel i sten, grøt, røs. Nye diftonger er oppstått av vokal + g, mest i det sørlige området, der det heter for eksempel hæua, ‘hage’; bæua, ‘boge’; stæia, ‘stige’. I sørøst (Idd, Berg, Hvaler, Halden og til dels Borge og Skjeberg) er -(e)t bevart i bestemt form intetkjønn, for eksempel huset, og hele fylket har -(ə)t som redusert form av pronomenet det: se på't, ‘se på det’.

Substantivbøyningen i flertall kan sees av følgende eksempel: guttær – guttænə (i sør til dels guttane), jentər – jentənə (i de nordligste bygdene jentær – jentænə). Også presens av svake verb som kaste har -ær; denne endelsen er derfor karakteristisk for målet. Fortid av slike verb har -a: kasta (i motsetning til romeriksmål i nord, som har -ə her). I sør blir -a hevet til ä i utlyd: jentä, kastä. Nektingsadverbet heter entə eller ettə. Sterke sammendragninger kan gi uttrykk som jæ så‘ttə på’t, ‘jeg så ikke på det’. Av pronomener kan nevnes andre person flertall: de – dår, eiendomspronomenet dår – dårt – dårə; spørrepronomenet ikkən eller ekkən, ‘hvem, hvilken’.

• Les mer om dialekter i Østfold.

Samferdsel

Østfoldbanen går fra Oslo gjennom Follo og via de fire Østfold-byene, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, til svenskegrensen ved Kornsjø. Den ble åpnet i 1879, og i 1882 ble den supplert med en østre linje Ski–Sarpsborg. Den går sørøstover via Askim og Mysen, der den dreier mot sør til Sarpsborg. Hele Østfoldbanen har elektrisk drift, og strekningen Oslo–Kambo (ved Moss) har dobbeltspor. Åpningen av Follobanen mellom Oslo og Ski i 2023 har gitt en betydelig forbedring i persontrafikken mellom Østfold og Oslo. Alle gjennomgående persontog fra Oslo til Halden og Sverige går vestre linje, og alle tog mellom Oslo og stasjoner utenfor Ski går via Blix-tunnelen på Follobanen mellom Oslo og Ski. Østfoldbanen har dobbeltspor på strekningen gra Oslo til Kambo ved Moss.

De viktigste veiene i fylket er E6 fra Oslo gjennom Moss og Sarpsborg til Sverige ved Svinesund (motorveistandard gjennom hele Østfold), samt E18, som fra Oslo kommer inn i Østfold vest for Elvestad i Hobøl og går via Askim og Mysen inn i Sverige øst for Ørje (motorveistandard fra Knapstad østover til grensen; øst for Ørje med to kjørefelt). Fra E6 går sideveier til Fredrikstad og Halden, henholdsvis riksvei 110 og riksvei 21. Flere nord–sørgående riksveier binder de indre bygdene sammen med byene. Forbindelsene øst–vest i fylket er færre, noe som har sammenheng med bosetning og topografi; ikke minst danner Glomma en barriere. Fem steder går broer over Glomma: ved Fossum på E18, ved Vamma på fylkesvei 115 sør for Askim, to i Sarpsborg – den gamle broen over Sarpsfossen (nå fylkesvei 118) og den nye på E6 ved Sannesund, samt Fredrikstad bro (fylkesvei 110).

Moss har bilfergeforbindelse over Oslofjorden til Horten. Østfold har i alt seks riks- og fylkesveier til Sverige hvorav fire fra Halden kommune. Veinettet i fylket er tett, særlig utenfor raet, der bosetningen er tettest. Østfold hadde i 2013 4,6 prosent av det offentlige veinettet i landet mot 1,3 prosent av rikets areal og 5,6 prosent av folkemengden.

Moss Lufthavn Rygge åpnet for sivil flytrafikk oktober 2007 og ble nedlagt igjen november 2016.

Over Østfolds tollsteder har det tradisjonelt gått en betydelig utenrikshandel, moe som blant annet avspeiler fylkets tidligere betydelige industrivirksomhet. Denne gikk tilbake i flere tiår i takt med fylkets reduserte andel av landets industri, og i 2016 hadde Østfold 4,2 prosent av landets samlede eksport av varer, mot over 10 prosent på 1970-tallet. Andelen har stabilisert seg de siste årene. Viktigste vareslag er kjemiske produkter og andre industriprodukter, og viktigste utførselssteder er Sarpsborg, Halden og Fredrikstad.

Administrasjon, skoler med mer

Fra gravfeltet på Hunn i Borge.

Sykehuset Østfold har sykehusdrift på Kalnes i Sarpsborg og i Moss, og har avdelinger i Fredrikstad, Halden og Askim. Sykehuset på Kalnes er det største og har det bredeste tilbudet i fylket, og gir også tilbud for Vestby kommune i Akershus.

Østfold fylke driver 11 videregående skoler (2024) og en folkehøgskole (Skjeberg). For øvrig har fylket to private videregående skoler, to private folkehøgskoler (i Rolvsøy og i Moss) og en privat jordbruksskole (Tomb).

I Halden ligger fellesadministrasjonen for Høgskolen i Østfold, som består av Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Fakultet for lærerutdanninger og språk, Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi og Akademi for scenekunst. Virksomheten i disse er spredt på en rekke steder i fylket.

Det utkommer fire dagsaviser i Østfold, en i hver de fire største byene: Moss Avis i Moss, Fredriksstad Blad i Fredrikstad, Sarpsborg Arbeiderblad i Sarpsborg og Halden Arbeiderblad i Halden; størst i opplag er Fredriksstad Blad. I indre Østfold utkommer to lokalaviser, Smaalenenes Avis i Askim og Rakkestad Avis i Rakkestad. NRK har distriktskontor i Fredrikstad.

Østfold hadde etter Fredrikstads og Sarpsborgs kommuneutvidelser i 1990-årene 18 kommuner. Etter de siste endringene i kommunestrukturen gjennom regionreformen er antall kommuner i Østfold (med grensene fra 2024 ) redusert til 12.

Fylkets kommuner består i kirkelig sammenheng (Den norske Kirke) av i alt 51 sogn fordelt på 4 prostier, og Østfold inngår i Borg bispedømme sammen med Akershus (unntatt Asker og Bærum kommuner). Østfold utgjør to tingrettsdistrikter, Søndre Østfold og Follo og Nordre Østfold, med hovedsete i henholdsvis Fredrikstad og Ski, og med i alt seks fast rettssteder. Østfold inngår fra 2016 i Øst politidistrikt sammen med Follo og Romerike i Akershus. Østfold har fem politistasjonsdistrikter (Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Indre Østfold og Moss), samt namsfogd i Fredrikstad.

Historikk og kultur

Tuneskipet slik det står utstilt i Vikingeskipsmuseet i Oslo

Rester etter St. Olavs voll i Borg (Sarpsborg).

Østfold ble tidlig bosatt. Funn på Høgnipen på grensen mellom Rakkestad og Sarpsborg (Skjeberg) er antakelig de eldste spor etter mennesker her i landet, 8000–10 000 år gamle. Funnene er gjort i ca. 160 meters høyde over havet, den tids strandkant. Fra kyststrøkene har man særlig tallrike funn fra steinalderen, på Kråkerøy i Fredrikstad således en rekke funn ca. 4000 år gamle; disse er funnet 20–25 meter over havet. Ved Hunnebunnen i Fredrikstad (Borge) har man noen av de eldste sporene av jordbrukskultur her i landet, 4000 år gamle.

Betydelige kulturminner er for eksempel Fredriksten festning i Halden, slusene i Haldenvassdraget med Europas høyeste sammenhengende slusetrapp i Brekke, den bevarte festningsbyen i Gamlebyen i Fredrikstad, Borgarsyssel Museum (fylkesmuseum) med rester etter middelalderbyen i Sarpsborg (se Borg) og Konvensjonsgården i Moss, kjent fra 1814 (Mossekonvensjonen).

Ikke minst merkes fylkets mange fornminner helt tilbake til noen av de tidligste bosetningene det er spor etter i Norge. Østfold har betydelige funn fra hele tidsperioden fra steinalder til vikingtid. I den sammenheng merkes den såkalte Oldtidsveien (fylkesvei 110) mellom Fredrikstad (Gamlebyen) og Skjeberg, som på en knapt 18 kilometer lang strekning passerer en rekke fornminner, derav navnet. Her er hustufter, steinkretser og graver fra steinalderen, flere gravrøyser og ikke minst helleristningsfelt fra bronsealderen og bygdeborg, veifar og gravfelter fra jernalder og vikingtid, med videre.

Et særlig kjent og mye besøkt arrangement var de årlige Momarkedene (1950–2012) på Mysen i august.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, har en gull tredelt solstråle skrått opp mot en rød bakgrunn. Solstrålen står her som symbol for soloppgangen, og motivet hentyder på fylkets navn og beliggenhet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Lundeby, Einar: Østfoldmål, 1995, isbn 82-993615-0-8
• Pedersen, Ellen Anne m.fl.: Østfolds historie, 2003–2005, 4 b., isbn 82-91932-18-2

Kommentarer