myske – Store norske leksikon (original) (raw)

Galium odoratum

Galium odoratum, myske. Foto fra: Ringelmose Skov ved Rønde, Danmark

Galium odoratum

Galium odoratum, myske. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark

Myske er en flerårig urt i maurefamilien. Myske brukes som smakstilsetning i desserter, drikker og i pølser, og den er spesielt populær i Tyskland. Myske har en behagelig lukt, og tidligere ble den derfor ofte lagt i madrasser eller hengt opp i klesskap og i stuen.

Faktaboks

Også kjent som

Amur

Vitenskapelig navn

Galium odoratum

Beskrevet av

(L.) Scop.

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Utbredelse

Myske er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Nord-Asia. Den er viltvoksende i Norge, nord til Narvik i Nordland, men det er også registret enkeltfunn i Troms. Planten mangler i den nordlige delen av Østlandet.

Beskrivelse

Myske blir 15–40 centimeter lange og har kransstilte blader. Bladene er ovale og vokser 6–8 sammen i kranser. Urten har hvite blomster i halvskjerm og krokpiggede frukter.

Voksested

Myske vokser på steinete steder under alm og andre løvtrær.

Bruk

Myskeblader er spesielt populært i Tyskland, der de brukes i desserter som gelé, sorbet, fruktsalater og syltetøy og til å smaksette kalde sommerdrikker som fruktbowl, hvitvin, øl og brennevin. De har en svak smak av kanel og vanilje. Tørkede blader kan også brukes i pølser og kjøttfarse. Den blir også brukt i «maitrank», som er en frisk drikk med hvitvin som basis.

Myske gir god lukt av kumarin når den tørker.

Giftighet

Myske inneholder stoffet kumarin, som kan være skadelig i store doser.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Gentianales	søteordenen
Familie	Rubiaceae	maurefamilien
Slekt	Galium	maureslekta
Art	Galium odoratum	myske

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Historie

I tidligere tider ble myske samlet og tørket og lagt i madrasser, kister og garderobeskap på grunn av sin behagelige lukt og evne til å holde unna møll og utøy. Tidligere ble den ofte hengt opp i klesskap og i stuen (myskekrans).

Innen folkemedisinen har urten blitt brukt mot blant annet fordøyelsesproblemer, sår hals og forkjølelse, og friske blader ble blandet med fett og brukt som salve på sår og skader. Planten har også blitt brukt som urindrivende middel, mot underlivsbetennelse, byller og mot sår som ikke ville gro.

Tørkede blader har blitt brukt i potpurri og til en svakt søvndyssende te.