Økonomi og næringsliv på Jamaica – Store norske leksikon (original) (raw)
Store frukthager med sitrusfrukt utenfor Spanish Town. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bauxittutvinning i Mandeville. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fra et ferieanlegg i Ocho Rios, et av de mange turiststedene som ligger på Jamaicas nordkyst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Jamaicas økonomi er i hovedsak er basert på turisme samt bauxitt- og aluminaproduksjon. Jamaicanere som bor i utlandet sender dessuten penger til Jamaica (såkalte migrantoverføringer), som tilsvarer cirka 21,2 prosent av landets BNP (2020).
En forholdsvis stor andel av befolkningen (19,3 prosent av befolkningen i 2017) lever under fattigdomsgrensen, og landet har et lite kjøpekraftig hjemmemarked, noe som er til hinder for en økonomisk utvikling. Andre problemområder er en lite utbygd infrastruktur, narkotikatrafikk og korrupsjon – landet ligger på en 70. plass (av 180) på Transparency Internationals korrupsjonsindex (2021). I tillegg kommer avhengigheten av bauxitt-/ aluminiumsprisen på verdensmarkedet samt at manglende nyinvesteringer og klimaendringer med hyppige orkaner, tørke og flom rammer jordbruket. Et lyspunkt i økonomien er imidlertid en positiv utvikling innen turistnæringen. Tjenesteytende næringer bidro i 2017 med nesten 72 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og 68 prosent av sysselsettingen. Landet har også klart å redusere statsgjelden betraktelig de siste årene, fra 145,3 prosent i 2013 til 94,4 prosent i 2019.
Økonomisk utvikling
I 1970-årene forsøkte myndighetene å skape et mer sosialistisk samfunn, med jordreformer, nasjonaliseringer og flere velferdsordninger med mer på programmet. Voksende økonomiske problemer satte imidlertid en stopper for dette eksperimentet, og for å få bukt med de økonomiske problemene, blant annet den betydelige statsgjelden og høye inflasjonen, ble det senere ført en stram penge- og finanspolitikk, med blant annet privatisering av statlige bedrifter.
Landbruk
Landbruket (inkludert fiske) bidro i 2017 med drøye 7 prosent av BNP og sysselsatte i overkant av 16 prosent av de yrkesaktive. Landbruket spiller fortsatt en viktig, men avtagende, rolle i landets økonomi. Jordbruket har flere ganger blitt hardt rammet av ødeleggelser i forbindelse med orkaner, blant annet av orkanen Ivan i 2004, da nesten to tredjedeler av kaffeavlingene ble ødelagt.
Det aller meste av den dyrkede jorden hører til plantasjer, og mer enn 75 prosent av bøndene er småbrukere. Både småbrukene og storbrukene produserer for eksport. Sukkerrør er – i form av brennevin – viktigste eksportvekst, og dyrkes særlig på kystslettene. Produksjonen av både sukker og rom har gått betraktelig ned de siste årene, sukker fra 134 223 tonn (2015) til 44 824 tonn (2020), rom fra 68,1 millioner liter (2015) til 24,6 millioner liter (2020). Andre salgsvekster er kaffe, maniok og te. Det dyrkes også pepper og en del andre krydder; Jamaica er en stor produsent av allehånde. I begrenset grad til eksportformål dyrkes forskjellige frukter, bananer, mais, rotfrukter (søtpoteter, yams), tobakk og kokosnøtter. Det oppmuntres til dyrking av ris, både for å redusere matimporten og for å variere eksporten fra jordbruket. Jamaica er ikke selvforsynt med matkorn og andre basismatvarer. Geiter, kveg og svin er viktigst i husdyrholdet.
Skog dekket 31,1 prosent av Jamaicas totalareal i 2018. Avskogingen i landet skjer i et tempo som er blant verdens aller høyeste. Fiske har liten økonomisk betydning
Bergverk
Jamaica er en av verdens ledende produsenter av bauxitt, som er det viktigste råstoffet i aluminiumsproduksjon. Produksjon av bauxitt og aluminiumoksid bidro i 2019 med cirka 57 prosent av landets samlede eksportinntekter. Sysselsettingsmessig har næringen mindre betydning, og bergverk sysselsatte i januar 2020 kun 5100 personer eller 0,4 prosent av de yrkesaktive.
Det brytes også kalkstein, noe gips og marmor, og det er forekomster av gull.
Industri
Industrien er i stor grad basert på bearbeiding av bauxitt og råvarer fra jordbruket, særlig sukker. Fremstilling av matvarer, drikkevarer og tobakk har tidligere stått for cirka 70 prosent av den totale industriproduksjonen. Det er, særlig i hovedstadsområdet, vokst opp en allsidig forbruksvareindustri hvor produktene spenner fra tekstiler og skotøy til metallvarer og byggematerialer. Deler av denne industrien møter imidlertid sterk konkurranse fra billigimport av varer fra lavkostnadsland i Asia. Landet har i tillegg et statlig oljeraffineri, Petrojam.
I et forsøk på å fremme industriutviklingen er det opprettet økonomiske frisoner ved Kingston, Montego Bay og Spanish Town, med sikte på etablering av utenlandske selskaper. De nye industriene har imidlertid i liten grad kunnet bedre den økonomiske situasjonen i landet. I 2016 ble disse omvandlet til Special Economic Zones, og landet planlegger å ekspandere ytterligere som container- og logistikksentrum. Ifølge Verdensbanken er Jamaica allerede det beste engelskspråklige land i Mellom-Amerika for forretningsaktivitet (2020).
Industrien (inkludert bergverk) bidro i 2018 med drøye 21 prosent av BNP og sysselsatte 16 prosent av yrkesbefolkningen.
Turisme
Turismen gir et viktig bidrag til økonomien. I 2019 besøkte 4,23 millioner turister øya, som bidro med 3,1 milliarder amerikanske dollar til økonomien. Dette tilsvarte 22,44 prosent av landets BNP. Mer enn 70 prosent av turistene kommer fra USA. De fleste turistmålene ligger langs nordkysten, og i Montego Bay, Ocho Rios og Port Antonio ligger en rekke luksushoteller. Dessuten besøker mange cruiseskip landet; i 2019 utgjorde de mer enn 1,5 millioner cruiseturister omtrent 35 prosent av turistbesøket.
Utenrikshandel
Rom-destillasjon har lange tradisjoner på Jamaica. Man benytter seg av lokalt sukerrør i produksjonen. I 2019 bestod 4,68 prosent av landets eksport av brennevin.
Siden midten av 1970-årene har Jamaica hatt underskudd i handelsbalansen med utlandet. Ubalansen skyldes både reduserte priser på landets eksportprodukter (bauxitt og sukker) og økende import. Den dramatiske devalueringen av landets valuta i første halvdel av 1980-årene økte samtidig importkostnadene. Eksporten, som tidligere var dominert av sukker og bananer, består nå av primært av aluminiumoksid og bauxitt (57 prosent).
Jamaica er medlem av det karibiske fellesmarkedet CARICOM, men viktigste avtaker av eksporten er USA, dernest Nederland, Tyskland og Canada. Andre EU-land og Norge er også viktige mottakere av eksporten. Viktigste importvarer er brensel (både råolje og raffinert olje), maskiner og transportutstyr, prosesserte matvarer, kjøretøy, kjemikalier og metaller. Størstedelen av importen kom i 2019 fra USA (43 prosent), dernest fra Kina (11 prosent), Japan (fire prosent), land innen CARICOM og land i Latin-Amerika.
I siste del av 1980-årene var det anslått at verdien av den illegale handelen med marihuana (både salg av egenproduksjon og som transittland) oversteg verdien av hele den legale eksporten. I dag er illegal narkotikahandel (ved siden av marihuana også for eksempel kokain) og illegal våpenhandel fortsatt et problem. Siden 2014 etterforsker MOCA (Major Organised Crime & Anti-Corruption Agency) organisert kriminalitet og korrupsjon, siden 2021 som helt uavhengig organisasjon.
Samferdsel
Sangster International Airport (MBJ) i Montego Bay er landets største lufthavn.
Øya har et relativt godt utbygd veinett som følger kysten rundt øya, og som skjærer gjennom øya i retning nord–sør der fjellene gjør det mulig. En mindre jernbane, cirka 200 kilometer, binder Kingston sammen med Montego Bay på nordvestkysten, og med Port Antonio på nordøstkysten. Det har variert i hvilken grad den har blitt brukt til persontrafikk etter 1992, og vedlikeholdet har heller ikke vært prioritert. Internasjonale lufthavner finnes ved Palisadoes (Norman Manley) 22 kilometer utenfor Kingston og ved Montego Bay (Sangster). Viktigste havnebyer er Kingston, Montego Bay og Port Antonio.