aubergine – Store norske leksikon (original) (raw)

Aubergine, også kalt eggplante eller eggsøtvier. Bildet fra papirleksikonet Store norske leksikon, 2005-2007.

Aubergineblomstene ligner mye på potetblomster.

Global produksjon av aubergine, 1961-2021

Kilde:FAOSTAT

Aubergine er en ettårig urt i søtvierfamilien. De vanligste fruktene av aubergine er mørk fiolette og rundt 15-25 centimeter lange, men det finnes en rekke kultivarer med varierende form og størrelse. Frukten brukes som grønnsak i mange retter, blant annet er det en viktig ingrediens i moussaka, ratatouille og baba ganoush

Faktaboks

Uttale

åbærsjˈinn

Etymologi

fransk aubergine, fra katalansk albergínia, fra arabisk الْبَاذِنْجَان‎ al-bādinjān ‘auberginen’, fra persisk بادنجان bâdengân ‘aubergine’

Også kjent som

eggsøtvier, eggplante, engelsk eggplant

Vitenskapelig navn

Solanum melongena

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

58,6 millioner tonn (2021)

Aubergine stammer fra Asia og dyrkes som grønnsakplante over hele verden. I Norge dyrkes den i veksthus, men i liten målestokk.

Beskrivelse

Det finnes mange arter, varieteter, hybrider og kultivarer av aubergine, med frukter i svært varierende størrelser, farger og fasonger. Fruktene kan være store eller små, runde, pæreformete eller avlange som en agurk. Fargen på skallet er oftest mørk lilla til svart, men avlange, lysere lilla, eggformede, hvite, røde og gule former forekommer. De minste fruktene er bare én til to centimeter store, mens de største kan bli opptil 30 centimeter lange.

Fruktkjøttet er hvitt, med en svampaktig, tørr konsistens. I fruktkjøttet er det langsgående rader med små frø.

Anvendelse og smak

Konsistensen på vanlig aubergine er svampaktig og smaken mild, noen ganger med en bitter ettersmak. Frøene har en bitter smak. Nye, framavlete sorter har færre frø, noe som gjør smaken mindre bitter. Selve fruktkjøttet er svært mildt i smaken, nesten smakløst. Ville varianter er bitrere enn foredlete.

Den brukes som grønnsak, og ofte som kjøtterstatning for vegetarianere og veganere. Aubergine kan bakes, grilles, stekes, surres i panne sammen med andre grønnsaker eller fylles og gratineres.

I Midtøsten er baba ganoush en populær dip, Frankrike har sin ratatouille og i Hellas er moussaka nærmest en nasjonalrett, alle basert på aubergine. Den svampaktige konsistensen gjør at aubergine trekker til seg smakene fra alle ingredienser i retten.

Ulike typer aubergine

Vanlig aubergine

Vanlig aubergine (Solanum melongena) kalles også eggfrukt, eggsøtvier eller eggplante på norsk. Dette er den eneste arten som er kommersielt viktig internasjonalt. Til gjengjeld finnes den i tallrike hybrider og kultivarer, med frukter i svært varierende størrelser, farger og fasonger.

Vanlig aubergine er en flerårig urt som blir opptil 150 centimeter høy. Bladene er store, opptil 20 centimeter lange, og grovt fliket. Stilken har ofte stive, stikkende hår. Blomstene er hvite til fiolette med tydelige, gule pollenbærere.

De vanligste fruktene er mørkfiolette og om lag 20 centimeter lange. I tillegg finnes planter med helt hvite frukter og utseende og størrelse som et hønseegg (derav navnet eggfrukt). Det finnes flerfargete, rosa og svarte kultivarer, og de største fruktene kan veie opptil én kilo. I Østen dyrkes varianter med slanke, lange og bøyde frukter, ofte kalt japansk aubergine eller nasu (Japan).

Afrikansk aubergine

Afrikansk aubergine (Solanum macrocarpon) er hjemmehørende i Vest-Afrika, men er spredd i hele Sentral- og Øst-Afrika. Den dyrkes også i Karibia, Sør-Amerika og deler av Sørøst-Asia. Fruktene er litt flattrykt runde, glatte og tre til tolv centimeter i diameter. Helt modne blir fruktene oransje til brune, men de høstes før modning, når de er lysegrønne til gule.

Etiopisk aubergine

Etiopisk aubergine (Solanum aethiopicum) er hjemmehørende i tropisk Afrika, men dyrkes også andre steder. Fruktene er glatte, runde eller ovale, opptil ti til tolv centimeter i diameter. Fargen varierer fra rød og mørk rødfiolett til nesten svart når de er helt modne. Smaken varierer fra bitter til mild. Bladene er populære som bladgrønnsak.

Forest bitterberry

Forest bitterberry (Solanum anguivi) er hjemmehørende i tropisk Afrika. Planten er opptil 3 meter høy. Fruktene er runde, om lag to centimeter i diameter og vokser i klaser med inntil 20 frukter. De er røde når de er modne, men brukes mens de ennå er grønne og umodne. Smaken er svært bitter. De brukes i grønnsakretter og sauser, og medisinsk mot høyt blodtrykk. Bladene er populære som bladgrønnsak.

Erte-aubergine

Erte-aubergine (Solanum torvum) kommer opprinnnelig fra Mellom-Amerika, men dyrkes også i Sørøst-Asia og Vest-Afrika. Fruktene er grønne, kulerunde, én centimeter i diameter og vokser i klaser. De brukes friske eller tørket, i supper og grønnsak- og curryretter.

Sour brinjal

Sour brinjal (Solanum ferox) er hjemmehørende i Sørøst-Asia. Fruktene er runde, hårete, gule og tre til fire centimeter i diameter. Smaken er syrlig og bitter. De brukes i sauser og curryretter.

Næringsinnhold

Aubergine er fattig på protein, fett og karbohydrater, men inneholder en del ulike B-vitaminer og mangan, pluss ubetydelige mengder av andre vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Aubergine inneholder cirka 4 milligram vitamin C, 240 milligram kalium og 2,3 gram kostfiber per 100 gram spiselig vare. Vanninnholdet er 92 prosent og energimengden er 74 kilojoule per 100 gram.

Emoji

Emojiene kan få ulik betydning avhengig av kontekst. Aubergine-emojien brukes for eksempel i noen sammenhenger for å representere en penis, mens fersken-emojien brukes for å representere rumpe (eller vulva).

Aubergine-emojien brukes som penissymbol.

Historie

Det er uenighet om akkurat hvor kultiveringen av aubergineplanter startet. Noen mener Kina eller India, mens andre mener middelhavsområdet. Uansett er aubergine en gammel kulturplante. Den er nevnt i skriftlige kilder fra rundt 100 år før Kristus både i Kina og India, og i Hellas er det funnet fresker med auberginemotiver som er omtrent like gamle.

Systematikk

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Solanum melongena

Artsdatabanken-ID

217986

GBIF-ID

2930617

Kommentarer