Togo – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Offisielt navn
République Togolaise
Norsk navn
Den togolesiske republikk
Hovedstad
Lomé
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Faure Gnassingbé
Statsminister
Victoire Tomegah Dogbé
Landareal
54 390 km²
Totalareal
56 790 km²
Innbyggertall
8 644 829 (2021)
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Religion
Lokale religioner, katolsk kristendom, islam
Nasjonaldag
27. april
TG
Valuta
CFA-franc à 100 centimes
Flagg
Riksvåpen
Togo (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Togo er en republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta. Landet er et av Afrikas minste og utgjør en 540 kilometer lang korridor mot nord fra den 56 kilometer lange kysten. Togo grenser i vest til Ghana, i nord til Burkina Faso, i øst til Benin og i sør til Atlanterhavet. Hovedstad er Lomé.
Landets totale areal er 56 790 kvadratkilometer. Togo er med dette noe større enn Innlandet fylke. Togo var tysk protektorat i perioden 1894–1914 og deretter mandatområdet Fransk Togoland til det ble uavhengig i 1960.
Togo (navnet) er fra ewe-ordene «to» (vann) og «go» (strand), det vil si «ved vannet». Dette viste opprinnelig til byen Togo (nå Togoville) ved lagunen Togosjøen, men ble utvidet til å gjelde hele landet.
Nasjonalsang er «Salut à toi, pays de nos aïeux» («Vær hilset, våre forfedres land»).
- Les mer om Togos nasjonalsang og Togos flagg og våpen.
Geografi og miljø
Togo
Innenfor kysten med laguner og sandstrender er det et lavt landskap som mot nord går over i et sumpig slettelandskap. Togofjellene strekker seg gjennom landet fra sørvest til nordøst og skiller det fra de nordlige områdene ved platåer med mellomliggende sumplavland. I nordvest ligger landets høyeste fjell Mont Agou, 986 meter over havet.
Den lengste elva Mono har en lengde på 400 kilometer. Med bielver drenerer den mesteparten av landet og danner i nedre løp grensen til Benin. Elva renner ut i Guineabukta.
Det er tropeklima med fuktig pålandsvind i sør og tørrere i nord. I november–februar blåser en støvfylt tørr vind fra nordøst og gir nedbørsminimum i sør. Nedbøren er størst om sommeren. Årsnedbøren er cirka 800 millimeter i sør, stiger til cirka 1300 millimeter innover i landet og avtar mot nord. Middeltemperaturen er 23–30 °C. Den varmeste perioden er februar–april og den kjøligste juni–august.
Det er mest savanne med blant annet apebrødtre. Nærmere en tredjedel av Togo er skogdekt og om lag en fjerdedel av arealet er oppdyrket. I den sørlige delen og ved elvene er det tropisk regnskog. Ved kysten er det sumper og laguner med mangrover.
Det er nærmere 200 arter av pattedyr, blant annet sjimpanse, marekatter, leopard, løve, sjiraff og snikekatter. I elvene finnes blant annet flodhest, flekkoter og krokodiller. Fuglelivet er rikt med cirka 670 arter. Av reptiler finnes mer enn 150 arter. Både plante- og dyrelivet trues av hogst.
- Les mer om Togos geografi og Dyreliv i Togo.
Folk og samfunn
To kvinner i tradisjonelle klesdrakter. Barna bæres i et tøystykke på mors rygg.
Befolkningen består av 37 etniske grupper; størst er ewe, mina, kabre, ga-adangma og gurma, som til sammen utgjør 99 prosent av befolkningen.
Kystregionen har tettest befolkning. 44,5 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Hovedstad og største by er Lomé med 1,982 million innbyggere (2023). Storbyområdet har 2,2 millioner innbyggere (2020).
Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 74,4 år for kvinner og 69,1 år for menn. 38,7 prosent av befolkningen er under 15 år og kun 4.4 prosent er over 65 år. (Alle data 2024)
Offisielt språk er fransk. Ewe og mina er de mest utbredte språkene i sør, og kabiye/kabye og dagomba nord i landet.
36,9 prosent av befolkningen dyrker lokale tradisjonelle religioner. Kristne utgjør 42,3 prosent, de fleste tilhører den romersk-katolske kirke. 14,0 prosent av befolkningen er muslimer (2020).
- Les mer om Togos befolkning.
Stat og politikk
Togo er en republikk med en president som velges ved direkte valg for fem år, som øverste utøvende myndighet. Presidenten kan gjenvelges et ubestemt antall ganger. Statsministeren, som må ha støtte fra flertallet i nasjonalforsamlingen, utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen har ett kammer med 113 medlemmer, som velges direkte for seks år.
Landet er inndelt i fem regioner.
Togo er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), Den afrikanske union (AU), De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Cotonou-avtalen.
Det er toårig militærtjeneste. Togo har hær, marine og flyvåpen samt en halvmilitær gendarmeristyrke.
- Les mer om Togos politiske system og Togos forsvar.
Før europeerne kom til Togo, var landet bebodd av ulike folkegrupper. Portugisere nådde Togo-kysten i 1471–1472. Flere europeiske stater, blant annet Danmark-Norge, opprettet handelsstasjoner som ble utskipingssentre for slaver på 1600–1700-tallet.
Tyske misjonærer kom i 1847, og fra midten av 1800-årene økte tysk innflytelse. Området ble et tysk protektorat i 1884, koloni fra 1894 og utvidet grensene i 1897 og 1899. Tyskerne innførte tvangsarbeid. I 1914 ble området besatt av britiske og franske tropper. Togo ble i 1922 et mandatområde under Folkeforbundet (fra 1946 under FN) og delt i to: Fransk og Britisk Togo. Den britiske vestlige delen ble etter en folkeavstemning innlemmet i Gullkysten (senere Ghana) i 1956, mens Fransk Togo ble selvstendig i 1960.
Sylvanus Olympio (1902–1963) ble valgt til landets første president, men ble i 1963 myrdet i et kupp ledet av Étienne Eyadéma Gnassingbé. Landets tidligere statsminister Nicolas Grunitzky (1913–1967) kom tilbake fra eksil i Frankrike og ble valgt til president. Han ble avsatt i et nytt kupp i 1967, og Eyadéma overtok makten.
Under sammenstøt mellom hærgrupper i 1993 flyktet om lag 240 000 av innbyggerne til nabolandene; flere hundre politiske regimemotstandere i Togo ble drept. Eyadéma ble utropt til vinner av et tvilsomt presidentvalg i 1998 og vant siste gang presidentvalget i 2003 etter en grunnlovsendring. Han døde i 2005 i en flyulykke etter 38 år ved makten. Hæren støttet den av parlamentet innsatte sønnen Faure Essozimna Gnassingbé som president. Han vant et tvilsomt presidentvalg der cirka 400 mennesker ble drept i sammenstøt og 40 000 togolesere flyktet til naboland. AU, ECOWAS og EU innførte sanksjoner. Faure Gnassingbé ble gjenvalgt i 2010 og 2015 og senest i februar 2020.
- Les mer om Togos historie.
Økonomi og næringsliv
Leirhus i Tamberma-dalen.
Togo: Økonomisk aktivitet.
Togos bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjorde 9,17 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2023. I perioden fra 2013 til 2023 økte BNP med 51,7 prosent. 45,5 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2018).
Primærnæringene bidrar med 18,3 prosent av landets BNP (2023). Det dyrkes blant annet hirse, mais, kassava, bønner, maniok og jams til eget forbruk og kakao, kaffe og bomull til eksport. Det fiskes blant annet sardiner og ansjos ved kysten, og det er litt innlandsfiske.
Den viktigste mineralforekomsten er kalsiumfosfat, som Togo har verdens fjerde største reserver av. Andre mineraler er blant annet mangan, jernmalm, kromitt, kalkstein og marmor.
Industrien bidrar med 20,2 prosent av landets BNP (2023). Den industrielle virksomheten omfatter noe tekstil- og næringsmiddelproduksjon, produksjon av sement og stål, samt et oljeraffineri, et skipsverft, et varmekraftverk og et vannkraftverk.
I 2020 besøkte 482 000 utenlandske turister Togo.
Togos seks største handelspartnere er India, De forente arabiske emirater, Kina, Sør-Korea, Burkina Faso og Saudi-Arabia.
- Les mer om Økonomi og næringsliv i Togo
Kunnskap og kultur
Utdanningssystemet i Togo følger et 6-4-3 løp bestående av seks år barneskole, fire år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. Den sjuårige videregående skole består av ungdomsskolen og videregående opplæring. Undervisning i de afrikanske språkene ewe og kabre er obligatorisk, selv om mye av undervisningen foregår på fransk. Utdanning er i prinsippet gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 16 år. 80 prosent av barna fullførte barneskolen i 2017 og 47 prosent ungdomsskolen.
Landet har omtrent 90 høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant to offentlige universiteter i Lomé og i Kara, ett privat konfesjonelt universitet og omtrent 70 andre private høyere utdanningsinstitusjoner. 66,5 prosent av innbyggerne over 15 år kan lese og skrive.
Togo har tre dagsaviser på fransk. Det er to statsdrevne radiostasjoner, samt fire lokale og tolv private radiostajoner. Det er en statlig TV-kanal og seks privatdrevne fjernsynsstasjoner (2023).
Treskjærere i Kloto er kjent for «ekteskapskjeder»: to figurer forbundet med ringer fra bare ett trestykke. Ewé-treskjærere lager statuetter.
Kjente romanforfattere er Félix Couchoro (1900–1968), David Ananou (1917–2000) og Jeannette Délali Ahonsou-Abotsi (1954–). Sénouvo Agbota Zinsou (1946–) skriver skuespill og Kossi Efoui (1962–) skriver noveller, romaner og skuespill.
Kjente billedkunstnere er Paul Ahyi (1930–2010), Sokey Edorh (1955–) og Emmanuel Kavi (1970–).
Folkesanger og dansemusikk med instrumenter som trommer, gyil-xylofon, fløyte og strengeinstrumenter som kologo og gonjey, er populære. Innen populærmusikk er sangerinnen Bella Below (1945–1973) og sangeren King Mensah (1971–) lysende navn. Hiphop er populært.
Dansegruppen Ballets Africains du Togo ble grunnlagt i 1967 og populariserer tradisjonelle danser.
Anne-Laure Folly (1954–) er en kjent filmskaper.
- Les mer om Togos franskspråklige litteratur
Togo og Norge
Diplomatiske og konsulære forbindelser
Norges ambassade i Abuja (Nigeria) er sideakkreditert til Lomé. Togo er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin. Det er et honorært norsk konsulat i Lomé.
Utviklingsbistand
I 2023 ble det utviklingsbistand fra Norge på 2,3 millioner norske kroner (NOK).
Samhandel
Det var ingen samhandel mellom Togo og Norge i 2024.