Trøndelag – fylke – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Samisk navn

Trööndelage (sørsamisk)

Administrasjonssenter

Steinkjer

Innbyggertall

483 000 (2024)

Landareal

39 494 km²

Høyeste fjell

Storskrymten (1985 moh.)

Innbyggernavn

trønder

Fylkesnummer

50

Kart over kommuner i Trøndelag fylke.

Trøndelag er en landsdel og et fylke i Norge, etter at de to tidligere fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen 1. januar 2018.

Trøndelag har 12,9 prosent av Norges areal og 8,7 prosent av Norges befolkning (2024). Folk fra landsdelen kalles «trøndere». Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden.

Trøndelag består av fire geografiske områdetyper:

1. Bygdene ved Trondheimsfjorden og i dalene som munner ut i fjorden
2. Kystbygdene og øyene fra Heim og Hitra i sør til Leka i nord
3. Namdalen, det vil si dalføret langs elva Namsen
4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.

Natur

Storskrymten (1985 moh) i Dovrefjell er Trøndelags høyeste fjell, og er grensefjell mellom Trøndelag, Møre og Romsdal, og Innlandet.

Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.

Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem finnes flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.

Trondheimsfeltet

Ut mot havet, ved innløpet til Trondheimsfjorden, ligger det lave Ørlandet. Landskapet er flatt eller småkupert og så godt som uten trær. Bildet viser øya Garten, som har veiforbindelse til sørspissen av fastlandet.

Det andre hovedområdet, øst for hovedskillelinjen over Fosenhalvøya, blir kalt Trondheimsfeltet. Dette består først og fremst av sedimentære bergarter fra kambrosilur, til dels sterkt omdannet. Innimellom finnes dypbergarter som trondhjemitt og gabbro. I grensesonen mellom sedimentbergartene og dypbergartene er det dannet kisforekomster med kobber og svovel, som i Rørostraktene, Killingdal i Ålen og i Orkdalen (blant annet Løkken gruve).

Fylkets grenseområder i sør og øst er høyfjellsstrøk. Trollheimen–Dovrefjell i sørvest har flere fjelltopper over 1600–1700 meter over havet, høyest er Storskrymten (1985 meter over havet) på grensen mot Oppland og Møre og Romsdal fylker. I sørøst ligger Rørosvidda med høyder stort sett under 1200 meter over havet; langs svenskegrensen øst for Røros når imidlertid Storvigelen 1561 meter over havet og lenger nord, øst for Tydal, ligger Sylan med topper opptil 1762 meter over havet (Storsylen). Nord for Meråker kommer fjellene opp i 1200–1500 meter over havet, høyest er Jetnamsklumpen (1513 meter over havet) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland.

Landskapet blir lavere ut mot fjorden og kysten. De store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret skjærer seg ned i landskapet. I dalene er det god morenejord, og barskoggrensen går ved 700–800 meter over havet. Lavlandet ved Trondheimsfjorden og nederst i de store dalførene er dekket av marin leire og sand som danner terrasser opptil 150–200 meter over havet. I disse områdene har det gått flere større leirskred. I det maritime klimaet på kysten er det mye snauberg og myr og lite skog.

Landformene inne i Trondheimsfjorden er preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen med mer) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda med mer). Ved slutten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet cirka 100 meter ute ved kysten og opptil 200 meter i indre strøk. Disse områdene danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i Ytre Namdalen. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder.

Kysten i nord er preget av fjorder med utviklet strandflate og et utall øyer, blant annet i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna.

Arealbruk

Melhus har det største jordbruksarealet i Sør-Trøndelag og er blant de største skogkommunene i Trøndelag. Bildet er tatt ved tettstedet Hovin, med utsikt innover Gauldalen og elven Gaula. I året 1345 gikk norgeshistoriens mest katastrofale leirskred i Gauldalen. Ved utrasningen ble Gaula midlertidig oppdemt, og ved gjennombrytning oppstod flom nedenfor. Nærmere 50 gårder ble ødelagt, og flere hundre mennesker skal ha omkommet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

33,1 prosent (13 679 kvadratkilometer) av Trøndelags areal ligger under 300 meter over havet; 34 prosent (14 048 kvadratkilometer) ligger mellom 300 og 600 meter over havet; 23,3 prosent (9619 kvadratkilometer) ligger mellom 600 og 900 meter over havet, mens 9,5 prosent (3919 kvadratkilometer) ligger høyere enn 900 meter over havet.

Kilde: Kartverket, 2017

De største innsjøene er Snåsavatnet (122 kvadratkilometer), Tunnsjøen (100 kvadratkilometer), Limingen (93 kvadratkilometer), den oppdemmede Esandsjøen (65,4 kvadratkilometer inkludert Nesjøen) og Selbusjøen (58 kvadratkilometer). Norges tredje største innsjø, Femunden, ligger på grensa mellom Trøndelag og Hedmark.

I fylket ligger sju nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Femundsmarka, Forollhogna, Lierne, Skarvan og Roltdalen og Dovrefjell–Sunndalsfjella. Den mulige åttende, Grytdalen, vest for Orkanger, ble opprinnelig foreslått som nasjonalpark i 1964, men endte som naturreservat i 1992.

Befolkning og bosetning

Trondheim ble grunnlagt i 997 og er Trøndelags største by og største kommune. 43 prosent av trønderne bor i Trondheim kommune.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 61 prosent av befolkningen (2019). Det vil si Orkland, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med fire kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 75 prosent av trønderne.

I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.

Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt med 6,6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i deler av Fosen (Bjugn og Rissa), i Ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.

Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Trollheimen, Fosen, Namdalen og alle innlandskommunene fra Femundsmarka i Røros til Børgefjell i Røyrvik og Namsskogan.

Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i landet som helhet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.

Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.

Trønderdialekta har jamvektsystemet, apokope, tjukk l og palatalisering (j-uttale) av dentaler.

Kommuner

Det er 38 kommuner i Trøndelag. Trondheim kommune har høyest folketall (44 % av innbyggerne i fylket), Lierne har størst landareal (7 % av arealet i fylket).

Tettsteder

Etter SSBs definisjon er 103 tettsteder i Trøndelag. 75 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

* Andelen av innbyggerne i Trøndelag fylke som bor i tettstedet.

Næringsliv

Jordbruk

Jordbruk og industri i Verdal. Kværner Verdal i bakgrunnen.

I Trøndelag er 3,7 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2023). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent, noe som var høyest i landet.

På leirjorden i de lavtliggende områdene rundt Trondheimsfjorden og i de flate dalbunnene er det store sammenhengende jordbruksområder med god jord og gjennomgående store bruk. God jord er det også på morenejorden i dal- og fjellbygdene, men med noe mindre bruksstørrelse. 3,9 prosent av Trøndelag er dyrket mark, noe som gir fylket en sjetteplass som jordbruksfylke.

Korndyrkingen skjer hovedsakelig på de flate leirjordsområdene. I dal- og fjellbygdene og kystområdene er husdyrhold og melkeproduksjon det viktigste inntektsgrunnlaget. Melkeproduksjonen er stor, og fylket er landets nest største etter tallet på melkekyr, med 20 prosent av landets storfe. Saueholdet utgjør 98 000 vinterfora sauer, tilsvarende 11 prosent av landets sauer (2023).

Potet- og grønnsaksproduksjonen er stor, først og fremst i bygdene langs østsiden av Trondheimsfjorden, hvor Frosta gjerne nevnes som «Trøndelags kjøkkenhage».

Skogbruk

Det produktive skogarealet i Trøndelag er 10,7 millioner dekar, som utgjør 13 prosent av produksjonsskogen i Norge. Mest produksjonsskog er det i Lierne, Steinkjer, Snåsa og Midtre Gauldal.

I tiårsperioden 2013–2022 ble det i gjennomsnitt felt 825 050 m3 tømmer årlig; det utgjorde 7,9 prosent av skogavvirkningen i Norge. Steinkjer er den største skogkommunen med 12,9 prosent av avvirkningen i fylket; deretter følger Melhus, Stjørdal, Namsos og Midtre Gauldal.

Fiske og fiskeoppdrett

Havfisket i Trøndelag utgjør 3,6 prosent av den samlede fiskefangsten i Norge, med en verdi på 1 089 millioner kr (2023).

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fra 2014 til 2023 har fisk økt sin andel av eksporten, fra rundt 50 prosent til over 60 prosent. Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte har havbrukskommunen Frøya.

Bergverk og industri

Lengst sørøst i fylket ligger den gamle bergstaden Røros. Den ble anlagt i 1646, to år etter anleggingen av Røros Kobberverk. Kobberverket var gjennom 300 år et av Norges viktigste bergverk. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og bykjernen med barokkirken fra 1784 og slagghaugene er vernet.

Tidligere har gruvedrift vært en viktig næring i fylket. Røros kobberverk ble imidlertid nedlagt i 1977, Killingdal gruver i Holtålen i 1986, driften etter svovelkis i Skorovas i 1984 og på Løkken i 1987, og jernmalmgruvene i Fosdalen i Malm ble nedlagt i 1997. I dag foregår bare bryting av stein i fylket, viktigst er oppdalskifer.

Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket. Trevareindustrien står for 8 prosent av verdiskapinga. Viktigste anlegg er Norske Skogs avispapirfabrikk på Skogn i Levanger, Moelven Industriers trelastbedrift Van Severen i Namsos og en sulfatcellulose- og papirfabrikk på Ranheim i Trondheim.

Av kraftkrevende tungindustri kan nevnes ferrosilisiumverk på Orkanger og Kyrksæterøra.

Kværner Verdal i Verdal (oljerigger) er den dominerende bedriften i verkstedindustrien. I Meråker drives det blant annet produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter (silisiumprodukter).

Energi

Trøndelag har en relativt stor produksjon av elektrisk kraft. I alt 193 store og små kraftverk produserte i 2022 til sammen 14 340 GWh, mens forbruket var på 10 761 GWh. Produksjonen har vært større enn forbruket siden 2020.

Mye av vannkraftproduksjonen foregår i Nea/Nidelven, i Orkla, Namsen og Stjørdalsvassdraget. Vindkraftproduksjonen er med noen få unntak lagt til kystkommunene, med Fosen Vind som en stor aktør.

Det er 17 vindkraftverk («vindparker») i drift i Trøndelag. De utgjør 31,5 prosent av vindkraften i Norge (2023) og 33 prosent av kraftproduksjonen i Trøndelag. Av disse utbyggingene har særlig Storheia og Roan som er eid av Fosen Vind vært kontroversielle, fordi de griper inn i samiske reinbeiteområder i Fosen og førte til Fosen-saken.

De største vannkraftverkene er:

• Tunnsjødal kraftverk i Namsskogan (176 MW)
• Nea kraftverk i Tydal (175 MW)
• Bratsberg kraftverk i Trondheim (124 MW)
• Meråker kraftverk i Meråker (90 MW)
• Brattset kraftverk i Rennebu (80 MW)
• Grana kraftverk i Rennebu (75 MW)
• Nedre Nea kraftverk i Selbu (67 MW)
• Bogna kraftverk i Snåsa (57 MW)
• Svorkmo kraftverk i Orkdal (55 MW)

De største vindkraftverkene er:

• Storheia i Åfjord (288 MW)
• Roan i Åfjord (256 MW)
• Geitfjellet i Orkland (181 MW)
• Sørmarkfjellet i Osen (130 MW)
• Harbaksfjellet i Åfjord (126 MW)
• Kvenndalsfjellet i Åfjord (113 MW)

Tensio har regionansvaret for strømforsyningen i Trøndelag. De står også for mesteparten av den lokale distribusjonen av strøm i den enkelte kommune, med noen få unntak i deler av den sørlige delen av fylket: I Røros er det Røros e-verk Nett som har distribusjonsansvaret, og i deler av kommunene Orkland, Ørland, Indre Fosen, Heim og Hitra er det Nettselskapet.

Turisme

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes historiske bymiljø, Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng. Namsskogan familiepark i Namdalen er en aktivitetspark og en dyrepark med dyr fra nordisk fauna.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Trøndelag er det nest største hyttefylket, etter Innlandet, med 55260 hytter som utgjør 12,3 prosent av fritidsboligene i Norge (2023). Orkland, Oppdal, Røros og Steinkjer er de viktigste hyttekommunene. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,4 og 4,6 fritidsboliger per kvadratkilometer (2019). Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn tre ganger så mange.

Samferdsel

Det er vanlig å dele Norge inn i fem landsdeler: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte omtales i fellesskap som Sør-Norge. Landsdelene har ingen formell funksjon i seg selv, men er vanlige grupperinger i statistikk og en del offentlige virksomheter.

Trondheim og Stjørdal er knutepunkt for samferdselen innen Trøndelag fylke og for forbindelsene med andre deler av landet. En hovedakse i fylkets samferdsel utgjøres av E6 og jernbanen (Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen). Både jernbane og E6 kommer inn i fylket sørfra, går gjennom Gauldalen til Trondheim og videre til Nord-Norge gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden.

Jernbane

Dovrebanen og Rørosbanen møtes på Støren og går nordover gjennom Gauldalen til Trondheim.

Mellom Trondheim og Nord-Norge går Nordlandsbanen gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden og videre langs Snåsavannet og gjennom det indre av Namdalen.

Jernbanestrekningen Støren-Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Østersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien.

Flyplasser

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største, målt i antall passasjerer. Det er også ruteflyplasser i Namsos (Høknesrøra), Rørvik i Vikna, Røros (Stormoen) og Ørland.

Hovedveier i sør

E6 går parallelt med Dovrebanen sørover over Støren–Berkåk–Oppdal til Gudbrandsdalen og Østlandet. Fylkesveg 30 følger Rørosbanen sørøstover fra Støren til Røros og videre sørover gjennom Østerdalen.

Fra E6 går fylkesveg 3 sørover til Østerdalen ved Ulsberg til Kvikne. Ved Berkåk tar fylkesveg 700 av fra E6 og følger Orkdalen nordover til Orkanger der den møter E39.

E39 (Kristiansand–Bergen–Ålesund–Trondheim) går langs Vinjefjorden i Heim østover til Orkanger og Børsa og videre til Klettkrysset i Melhus, rett sør for Trondheim, hvor E6 og E39 løper sammen.

Fra Oppdal går fylkesveg 70 vestover til Sunndalsøra og Kristiansund og fra Orkanger fylkesveg 65 via Rindal til Surnadal.

Fra E39 i Orkland går fylkesveg 714 («Laksevegen») vestover med tunnel under Trondheimsleia til Hitra (Hitratunnelen) og Frøya (Frøyatunnelen).

Hovedveier i nord

Ferge Flakk–Rørvik (fylkesveg 715) knytter Fosenhalvøya til Trondheim. Fosen har også fergeforbindelse over ytre Trondheimsfjord, fra Agdenes til Brekstad i Ørland (fylkesveg 710). Veinettet i Fosen har forbindelse med Innherred over Skarnsundbrua i Inderøy (fylkesveg 755).

Ved Steinkjer tar fylkesveg 17 av og går nordvestover til Namsos og videre nordover gjennom Overhalla, Høylandet og Foldereid i Nærøysund til ytre Helgeland. De større øyene på kysten har de siste ti-årene fått fastlandsforbindelse; av disse er bare Jøa og Leka i dag uten slik forbindelse. Fylkesveg 17 («Kystriksveien») fortsetter til Bodø. Den er i flere reisehåndbøker kalt Verdens vakreste reiserute.

Det er veiforbindelse til Sverige over Brekken i Røros (fylkesveg 31), over Storlien i Meråker (E14), over Sandvika i Verdal (fylkesveg 72), over Lierne (fylkesveg 74 og 765) og over Røyrvik (fylkesveg 7024).

Sjøtransport

Det er hurtigbåtforbindelse Trondheim-Kristiansund med anløp Brekstad, Hitra og Frøya. Namsos har hurtigbåtforbindelser til Vikna og Leka.

Trondheimsfjorden har fergesamband Flakk-Rørvik for forbindelsen Trondheim-Fosen, og Brekstad-Valset ytterst i fjorden. Ytterøy i Trondheimsfjorden har ferjeforbindelse til Levanger; det er også fem fergesamband i Ytre Namdalen og lokale fergesamband til Tarva i Ørland og i Frøya kommune.

Hurtigruta har anløp i Trondheim og Rørvik.

Administrasjon, skoler med mer

NTNU. Hovedbygningen på Gløshaugen ble innviet i 1910 og er tegnet av arkitekt Bredo Greve. Studentersamfundet (i forgrunnen) er godt synlig i Trondheims bybilde med sin røde, runde bygning.

Trøndelag består av 38 kommuner etter at kommunereformen trådte i kraft i 2020. 20 kommuner ble berørt av reformen, og dannet ni nye eller utvidede kommuner: Nærøysund, Namsos, Steinkjer, Åfjord, Ørland, Trondheim, Orkland, Hitra og Heim. Trøndelag ble også utvidet mot sørvest ved at Halsa kommune fra Møre og Romsdal ble slått sammen med Hemne til Heim. Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen i 2019 da Rindal kommune byttet fylke, og i 1966, da Innset sogn ble overført fra Kvikne i Hedmark til Rennebu kommune.

Steinkjer er sete for statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) og fylkeskommunens administrasjon. Både statsforvalteren og fylkeskommunen har imidlertid avdelinger også i Trondheim, og fylkesordføreren har sete i Trondheim.

Fylket har fem sykehus (St. Olavs Hospital HF i Trondheim, Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» og Nord universitet i 2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i to organisasjoner. NTNU fusjonerte da med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Samtidig fusjonerte Høgskolen i Nord-Trøndelag med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til Nord universitet. Før 1990 var det elleve høgskoler i Trondheim; åtte av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–2015. Tilsvarende fantes det fem høgskoler i Nord-Trøndelag som ble samlet i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994/2004. Utenfor NTNU og Nord universitet finnes tre høgskoletilbud, alle i Trondheim: en avdeling av Handelshøyskolen BI, Dronning Mauds Minne for barnehagelærerutdanning og Luftkrigsskolen.

Det er 38 videregående skoler i fylket, inkludert sju private. Fem av skolene har mer enn 900 elever: tre i Trondheim, Steinkjer videregående skole, og Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Fylket har ti folkehøyskoler.

NRK har distriktskontor i Trondheim, med lokalkontorer i Steinkjer, Namsos, Rørvik, Stjørdal og Brekstad. NRK Sápmi har kontor i Snåsa.

Fylket har to dagsaviser: Adresseavisen (Trondheim) og Trønder-Avisa (Steinkjer). For øvrig utkommer 19 lokalaviser 1–3 ganger i uken. Praktisk talt alle avisene er eid av enten Adresseavisen/Polaris media eller av Trønder-Avisa. Polaris media eier dertil ti prosent av Trønderavisa. Trønderavisa eier på sin side Namdalsavisa (Namsos). Den største lokalradioen er Nea radio, som dekker kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Røros og Holtålen.

Trøndelag tilsvarer Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Bispedømmet har samme utstrekning som fylket, og omfatter 9 prostier og 128 sogn.

Trøndelag politidistrikt, som omfatter fylket og Bindal i Nordland, har fra 2017 tre geografiske driftsenheter og syv lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Trøndelag hadde inntil domstolsreformen i 2021 fire tingrettsdistrikter (Fosen, Sør-Trøndelag, Namdal og Inntrøndelag); disse er nå samlet i Trøndelag tingrett med de samme fire rettsstedene. Frostating lagmannsrett og Helseregion Midt-Norge omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Historie og kultur

Nidarosdomen. Eksteriør med vestfronten

Trøndelag var i eldre tider (antagelig fra før år 700 evt.) betegnelse på lovområdet som omfattet bygdene rundt Trondheimsfjorden, hvor Namdalen og Fosen ikke hørte med. Området ble delt i Uttrøndelag med fylkene Orkdœlafylki, Gauldœlafylki, Strindafylki og Stjórdœlafylki, og Inntrøndelag med fylkene Skeynafylki, Verdœlafylki, Sparbyggjafylki og Eynafylki. Betegnelsene Uttrøndelag og Inntrøndelag er i nyere tid brukt i enkelte administrative sammenhenger; i politidistrikt og i tingretten.

Etter Krabbekrigen ble Trøndelag i 1658 avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal, Bohuslän og noen andre områder; som en følge av freden i Roskilde. Ved Københavnsfreden i mai 1660 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal – og Bornholm – tilbakeført til Danmark-Norge.

Trondhjems amt ble i 1804 delt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

De tre viktigste attraksjonene i fylket er Nidarosdomen og Stiklestad – som begge har nasjonal betydning og en rolle i riksdannelsen – og Røros, med bergverkshistorien og bygningsmiljøet som har gitt verdensarvstatus.

Museene i fylket er konsolidert i tre enheter: Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Museene Arven for Innherred og Stjørdal, og Museet Midt for Namdalen. I tillegg finnes det sørsamiske museet Saemien Sijte på Snåsa, Falstad i Levanger og noen nisjemuseer i Trondheim.

Fylket har to teaterhus: Trøndelag Teater i Trondheim, og Turnéteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag teater) med base i Verdal.

Trøndelag har en sterk tradisjon for friluftsspel (utendørsteater), med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav på Stiklestad som «alle spels mor», og større og mindre historiske spel i de fleste bygder og byer. Idar Linds Korsvikaspillet er Trondheims sagaspel, mens Torvald Sund har skrevet om nyere tid i spel som Trua og saltet (Vikna), Raud vinter (Levanger) og Namsens auge (Grong). Karolinerspelet (Tydal) og Elden (Røros) tar begge utgangspunkt i Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718.

Det er flere festivaler i fylket. Viktigst er Olavsfest i Trondheim rundt olsok, og Norsk Revyfestival på Høylandet.

Fylkesvåpen

Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var fra 1957 Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Bull, Ida, red.: Trøndelags historie. Tapir forlag, 2005. Tre bind.
• Bergsland, Knut. Bidrag til sydsamenes historie. Universitetet i Tromsø, 1995.
• Christiansen, Per. Det sto i Adressa, 250 år med nyheter. Museumsforlaget, 2016.
• Klingenberg, Ingvar Aa., mfl., red.: Se Trøndelag! kunst og visuell kultur i midten av Norge. 3 bind. Tapir akademisk forlag, 2010-12.
• Nissen, Harald A.: Trøndelagsbibliografien, 2000.
• Aune, Kolbjørn. Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag, 2005.
• Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. NGU, 1997.
• Sandnes, Jørn. Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag, 1965.
• Christiansen, Per. Namdalens historie 1600–1837 : Mellom skogen og havet. Namdal historielag, 1999.
• Viken, Øystein Lydik Idsø. Namdalens historie. Band 3: etter 1837. Verdsvand utkant. Namdal historielag, 2023.
• Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997.
• Sæther, Stein Arne, red.: Fosen – natur, kultur, mennesker. Adresseavisens forlag, 1993.
• Søraa, Gerd, red.: Trøndelag. Gyldendal, 1976. I serien Bygd og by i Norge.
• De gode gamle trøndervisan. Redigert av Gunnar Hordvik og Ola Kai Ledang. Adresseavisens forlag, 1996. Med samtlige bygdesanger.

Kommentarer